Titus Sempronius Longus
Titus Sempronius Longus (født ca. 260 f.Kr.) var en romersk konsul under den andre punerkrigen. Han var konsul i 218 f.Kr. sammen med Publius Cornelius Scipio.
Sempronius ble sendt til Afrika i 218 f.Kr. med 160 quinqueremer for å samle styrker og forsyninger, mens Scipio ble sendt til Hispania for å avskjære Hannibal. Sempronius slo til fra Lilybaeum på Sicilia og erobret Malta fra karthagerne.
Kort tid etterpå ble Scipio såret og forfulgt av Hannibals styrker etter slaget ved Ticinus og det romerske senatet sendte bud på Sempronius. Han ankom i desember og ledet et angrep mot Scipios råd ved Trebia. Hans armé angrep inn i en felle og ble omsluttet av styrkene til Hannibals bror, Mago. Selv om det var et knusende romersk nederlag, kjempet Sempronius og en styrke på 10 000 infanterister seg gjennom de bakre karthagenske linjene i sikkerhet.
Sempronius returnerte til Roma i januar 217 f.Kr. for å bivåne valgene til nye konsuler. Han ble etterfulgt av Gaius Flaminus Nepos og returnerte til sin armés vinterleir.
Sempronius kjempet mot Hanno ved Grumentum. Hæren hans drepte 2000 karthagere og fanget ytterligere 280. Arméen presset Hanno ut av Lucania tilbake til Bruttium og sikret gjenerobringen av byene Vercellium, Vescellium og Sicilinum.
I 194 f.Kr. ble hans sønn Tiberius Sempronius Longus konsul og bivånet migrasjonen til de romerske kolonistene til bosetninger i Salernum og Buxentum.