Tiridates II av Partia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Tiridates II»)
Tiridates II
Konge av Partia
FødtUkjent
DødUkjent
Romersk Syria ?
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Annet navnتيرداد سوم
Τιριδάτης
Regjeringstid32 f.Kr.32 f.Kr.

Tiridates II (persisk: تيرداد سوم‎; gresk: Τιριδάτης) var konge av Partia kort tid i 32 f.Kr. Han ble hjulpet fram av den partiske adelen grunnet misnøye mot landets bestående konge Fraates IV. Imidlertid kom Fraates IV tilbake med skytiske leiesoldater og ble igjen konge.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Det er uklart hvem Tiridates var. Til tross for navnet var han antagelig ikke i slekt med kongefamilien, arsakidedynastiet, men var mest sannsynlig en militær leder. Han er en generasjon før i tid med Tiridates III, som han gjerne forveksles med, med sistnevnte var en sønnesønn av Fraates IV og oppvokst i Roma.

Det er uklart hvor lenge Tiridates var konge etter statskuppet i 32 f.Kr., kanskje et par måneder. Da Fraates IV kom tilbake med en hær, valgte antagelig ikke den partiske adelen å støtte ham lengre. Tiridates flyktet vestover til romersk Syria. Med seg hadde han en av Fraates' sønner som gissel. Han håpet at den romerske Octavius (Augustus) ville gi ham hjelp. Den pragmatiske realpolitikeren Octavius ham lot ham bli i Syria, men nektet å gi ham militær hjelp.

I løpet av de neste årene forsøkte Tiridates gjentatte ganger å invadere Partia og etablere seg i det minste i deler av Partia. En del mynter utstedt fra mars og mai 26 f.Kr. tilhørte ham. De hadde inskripsjonen «Arsakes Filoromaios». Arsakes henviste til Partias første konge, Arsakes I, og etter ham tok de øvrige kongene hans navn som en tilleggstittel. Motsatt side av mynten viste en konge sittende på en trone og med den gresk skjebnegudinne Tykhe (navnet betyr «lykke») som strakte palmeblader mot ham.[1]

Tiridates ble snart jagd ut av Partia på nytt og søkte atter tilflukt hos romerne. Augustus sendte Fraates IVs unge sønn, som Tiridates hadde tatt med seg, tilbake til sin far, men nektet å utlevere «den flyktende slaven Tiridates».[2] Han beholdt Tiridates i Syria som forsikring mot Partia i tilfelle han ville få behov for ham. Det skjedde ikke.[3] Det er uklart når han døde.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopaedia Britannica, bind 26, A. Constable, 1911
  2. ^ Junianus Justinus, XLIII, 5
  3. ^ Isidore (of Charax.): Parthian Stations, Commercial Museum, 1914, s. 25
Forgjenger:
 Fraates IV 
Konge av Partia
Etterfølger:
 Fraates IV