Time Machine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Time Machine
Utvikler Apple
Nyeste versjon 1.0 (26. oktober, 2007)
Sjanger Sikkerhetskopiering
Lisens Proprietær
Nettside Time Machine

Time Machine er et sikkerhetskopieringsverktøy laget av Apple som følger med Mac OS X Leopard. Programmet tar automatisk sikkerhetskopi av hele maskinen eller valgte plasseringer. Den tar sikkerhetskopi av alt som er endret hver time. For å kunne bruke Time Machine trenger man en ekstern hardisk eller en egen partisjon som man tar sikkerhetskopi til.

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Time Machine lager, som mange andre sikkerhetskopieringsverktøy, inkrementelle sikkerhetskopier av filer som kan gjenopprettes på et senere tidspunkt.[1] Det tillater brukeren å gjenopprette hele systemet, en gruppe filer eller til og med enkeltfiler. Det virker innenfor iWork, iLife og flere andre kompatible programmer, noe som gjør det mulig å gjenopprette individuelle objekter (f.eks. bilder, kontakter og kalenderoppføringer) uten å forlate programmet. Ifølge Apples støttepersonell er Time Machine et sikkerhetskopieringsverktøy, ikke et arkiveringsverktøy, det er ikke ment å være frakoblet lagring. Time Machine arkiverer den nyeste tilstanden av harddiskens data og erstatter til slutt de eldre tilstandene.

For sikkerhetskopiering til en nettverksdisk, tillater Time Machine at brukeren tar sikkerhetskopi gjennom Apples AirPort-nettverking, men ikke sikkerhetskopiering til normale NAS-enheter eller -servere. Apples Time Capsule opptrer som en nettverkslagringsenhet til Time Machine-sikkerhetskopier og tillater både kablet og trådløs sikkerhetskopiering til sin interne harddisk på 500 GB eller 1 TB.

Time Machine kan også sikkerhetskopiere til en USB-harddisk som har blitt koblet til en AirPort Extreme-basestasjon etter Time Machine and AirPort Updates v1.0 ble sluppet 19. mars, 2008 for å tillate nettverkssikkerhetskopier.[2]

Brukergrensesnitt[rediger | rediger kilde]

Time Machines brukergrensesnitt når en fil mottas bruker Apples Core Animation API. Når programmet startes, får Time Machine det aktive Finder-vinduet eller programvinduet til å «flyte» fra brukerskrivebordet til et bakgrunnsbilde av verdensrommet. Bak det aktive vinduet er tidligere sikkerhetskopier stablet opp med en kopi av hvordan vinduet så ut på det tidligere tidspunktet. Når det blas mellom de forskjellige sikkerhetskopiene utvides de bakerste vinduene for å gi følelsen av å fly i en «tidstunnel». Mens brukeren blar i de tidligere versjonene kan data hentes ut fra det aktuelle tidspunktet, selv om filen(e) ikke lenger eksisterer.

Hvordan det virker[rediger | rediger kilde]

Når en starter Time Machine, lages en mappe på den eksterne stasjonen med navn lik tid og dato fra det tidspunktet. Time Machine kopierer deretter hele den primære harddisken[3] (unntatt filer og mapper som brukeren har valgt at ikke skal kopieres) til mappen. Hver time etter dette tidspunktet opprettes en mappe på den eksterne harddisken, etter samme navngivingsskjema, men i stedet for å lage enda en komplett kopi av den primære harddisken, lager Time Machine bare harde lenker til filer eller mapper som allerede eksisterer på den eksterne disken og kopierer kun filer som er endret (ulikt en del andre verktøy som kun kopierer de endrede delene av filen, kopierer Time Machine hele fila).

Mens brukeren kan gjennomsøke den eksterne harddisken manuelt etter savnede filer, har Time Machine også et grafisk brukergrensesnitt som tillater brukeren å se på en mappe og hente den tilbake. Filer dukker opp og forsvinner etter når brukeren laget, flyttet eller slettet dem i virkeligheten. Når filen brukeren ser etter dukker opp, kan brukeren velge den og trykke på en gjenopprettknapp, noe som kopierer den versjonen av fila til primærharddisken. Time Machine kobles også til andre Apple-programmer som iPhoto, slik at fotoalbumer også kan «reise i tid», noe som er nyttig for brukere på jakt etter savnede bilder.

Apple systemhendelser registrerer når hver fil er modifisert på harddisken. Dette betyr at i stedet for å måtte samle inn hver eneste fils endret-dato når aktivert, har Time Machine allerede en liste over hvilke filer som skal kopieres (resten hardlenkes). Dette er forskjellig fra rsync og FlyBack som begge må undersøke endret-dato først. Å gjøre dette kan forårsake noen ytelsesproblemer nå aktivert.

Time Machine-støttende programmer[rediger | rediger kilde]

Noen, men ikke alle, programmer virker med Time Machine. De som gjør det inkluderer Finder, Mail, Adressebok, iPhoto '08 og GarageBand '08.

Krav[rediger | rediger kilde]

Time Machine trenger en ikke-oppstartende harddisk eller partisjon koblet til datamaskinen eller gjennom nettverket, enten via en annen maskin eller via en nettverksruter, som en Apple AirPort Extreme, koblet til via USB og deretter konfigurert til å være delt med datamaskinen som kjører Time Machine (passordsbeskyttelse kan brukes).[4] Programmet kan sikkerhetskopiere til interne harddisker eller partisjoner[5], men det er anbefalt at du tar sikkerhetskopi til en ekstern harddisk koblet til via USB eller FireWire. Ifølge Apple kan det kun sikkerhetskopieres til nettverksdisker dersom de er koblet til en annen datamaskin med Leopard (inkludert Leopard Server).[trenger referanse] Volumet må også være formatert med HFS+-filsystemet, med «journaling» aktivert. Hvis harddisken bruker et annet filsystem, må den formateres på nytt. Dette vil fjerne alle tidligere data fra disken.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Apple. «Apple - Mac OS X Leopard - Features - Time Machine». Besøkt 21. desember 2007. 
  2. ^ «Update allows Time Machine backups on AirPort Extreme». Macworld. 20. mars 2008. Besøkt 30. mai 2008. 
  3. ^ Apple – Mac OS X Leopard – Features – Time Machine
  4. ^ Tom Krazit (7. august 2006). «New Apple feature sends users back in time». CNET. Besøkt 7. august 2006. 
  5. ^ Apple. «Mac OS X 10.5: Where can Time Machine back up?». Besøkt 11. mars 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]