Tilkarringsvirksomhet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

I økonomi betegner tilkarringsvirksomhet (på engelsk rent-seeking) en situasjon hvor et individ, en organisasjon eller en bedrift forsøker å tjene penger ved å manipulere de økonomiske og/eller de juridiske omgivelsene i stedet for gjennom handel eller produksjon av varer og tjenester.

Selv om den engelske betegnelsen kommer fra begrepet landrente, er det i dag vanligvis forbundet grupper som forsøker å vri offentlige reguleringer til sin fordel, som argumenterer for at myndighetene bør subsidiere deres virksomhet, enten direkte eller gjennom billig fremmedkapital – eller som har blitt mer vanlig i Norge gjennom billig egenkapital, jf. f.eks. Aker Holding. Et løslig uttrykk som ligger tett opp mot økonomisk tilkarringsvirksomhet er «å forsøke å få et sugerør ned i statskassen».

Professor og nobelprisvinner Trygve Haavelmo var etter sigende den første som benyttet begrepet «tilkarringsvirksomhet» på norsk.[trenger referanse]

En forklaring på fenomenet som refereres til som «ressursenes forbannelse» er at en plutselig og synlig rikdom fører til at mye arbeidsinnsats rettes inn mot å karre til seg biter av denne rikdommen fremfor å skape verdier. Handlingsregelen og Oljefondet kan ses på som et forsøk på et institusjonelt svar på faren for omfattende tilkarringsvirksomhet i en slik situasjon.

økonomistubbDenne økonomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.