Tiberøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tiberøya sett fra sørøst.
Tiberøya, 1593

Tiberøya (italiensk Isola Tiberina, latin: Insula Tiberina) i Roma i Italia er den eneste øya i elva Tiberen. I den sørlige svingen av Tiberen er det en båtformet øy som er om lag 270 meter lang og 67 meter bred på det bredeste. Øya har alltid vært assosiert med medisin. I antikken lå tempelet for Asklepios, den greske guden for medisin og helbredelse, på øya. Fremdeles ligger det et sykehus her.

Ettersom øya har vært knyttet til resten av Roma via to bruer siden antikken har den til tider vært kalt Insula Inter-Duos-Pontes («øya mellom to bruer»). Ponte Fabricio, den eneste brua i Roma som går tilbake til antikken, går til øya fra nordøst til Campus Martius i bydelen Sant'Angelo. Brua Ponte Cestio, der bare enkelte deler av den opprinnelige brua er igjen, går fra øya til Trastevere på sørsiden.

Sagn[rediger | rediger kilde]

Opphav[rediger | rediger kilde]

I følge et sagn skulle liket av den hatede tyrannen Tarquinius Superbus (510 f.Kr.) ha blitt kastet i Tiberen av sinte romere. Han ble liggende på bunnen, og skitt og slam samlet seg etter hvert opp rundt liket, og skapte øya. En annen utgave av sagnet sier at folket samlet alt av tyrannens korn og kastet det i Tiberen, der det til slutt dannet øya.

På grunn det dystre opphavet regnet romerne øya som et sted for dårlige varsel. Fram til tempelet ble bygd gikk ingen i land på øya og bare de verste kriminelle og folk med smittsomme sykdommer ble livsvarig forvist til øya.

Asklepiostempelet[rediger | rediger kilde]

Vestsida av Tiberøya. Travertinstein gir øya sin karakteristiske form.

Et sagn forteller at det i 293 f.Kr. var en stor pest i Roma. Etter å ha rådspurt sibyllen ble det romerske senat bedt om å bygge et tempel til Asklepios, den greske legeguden. De sendte en delegasjon til Epidauros for å få en statue til helligdommen. Romerne fikk tak i en slange i tempelet, som krøllet seg rundt masten på skipet. Dette ble sett på som et godt tegn. Da de kom tilbake fór slangen av båten og svømte i land på Tiberøya. Dette ble sett på som gudens eget valg av hvor tempelet skulle stå. Tempelet ble bygd her og pesten tok slutt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Øya ble så knyttet opp til tempelet og sagnet at romerne etterhvert benyttet travertinstein til å forme øya som et skip, og en obelisk ble reist på midten for å symbolisere masten. Det ble bygd murar rundt øya og til slutt lignet den på et romersk skip.

Inngangen til sykehuset Fatebenefratelli (Ospedale Fatebenefratelli)
Sørvest siden av øya.

Etter kristendommen kom til Roma ble obelisken erstattet av en søyle med et kors på toppen. Etter at søylen ble øydelagd i 1867 fikk pave Pius IX bygd en ædikula, kalt «Spiret», på stedet. Dette monumentet, utformet av Ignazio Giacometti, er dekorert med statuer av de fire helgener som er forbundet med øya: Den hellige Bartolomeus, hl. Paulinus av Nola, hl. Frans av Assisi og hl. Johannes av Gud. Deler av obelisken er i dag på museum i Napoli.

I 998 fikk keiser Otto III av Det tysk-romerske rike bygd en ny basilika kalla San Bartolomeo all'Isola over ruinene av Asklepiostempelet. Denne ble tilegnet hans venn, martyren Adalbert av Praha og navnet Bartolomeus vart lagt til senere.

Bakgrunnsstoff[rediger | rediger kilde]