Théophile Thoré-Bürger
| Théophile Thoré-Bürger | |||
|---|---|---|---|
 Théophile Thoré-Bürger Foto Félix Nadar ca.1865 | |||
| Født | Étienne Joseph Théophile Thoré 23. juni 1807 La Flèche | ||
| Død | 30. april 1869 (61 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, kunsthistoriker | ||
| Utdannet ved | Prytanée national militaire | ||
| Nasjonalitet |  Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk | ||
| Debuterte | 1822 | ||
| Aktive år | 1822–1869 | ||
| Notable verk | Collection de feu Thoré-Bürger, dont la vente aura lieu Hotel Drouot, 1892 | ||
Étienne-Joseph-Théophile Thoré (bedre kjent som Théophile Thoré-Bürger; født 23. juni 1807, død 30. april 1869) var en fransk journalist og kunstkritiker. Han er i dag best husket for å ha gjenoppdaget den nederlandske maleren Johannes Vermeer.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Thoré-Bürger ble født i La Flèche i departementet Sarthe. Han begynte som kunstkritiker i 1830-årene Julimonarkiet og var på samme tid aktiv som politisk kritisk journalist. Han roste Eugène Delacroix, Théodore Rousseau og andre malere fra Barbizon-skolen og var kritisk innstilt overfor mer konservative malere Jean-Auguste-Dominique Ingres og mer populære malere som Paul Delaroche og Horace Vernet.[1] I 1842 grunnla han sammen med Paul Lacroix (1806-1884) et privat byrå for å fremme og selge kunst, Alliance des Arts. De utga også et magasin, Bulletin. Mellom 1844–1848 var Thoré kunstkritiker for Le Constitutionnel.
Han var utopisk sosialist i sin politiske idealisme, hovedsakelig preget av saint-simonismen, men var også en talsmann for filosofien til Pierre Leroux (1797-1871).[1] I mars 1848 grunnla han La Vraie République, en avis som snart ble forbudt og stengt av Louis-Eugène Cavaignac. Et år senere etablerte han enda en avis, Le Journal de la vraie République som også hurtig ble forbudt og lukket. På grunn av sin støtte til radikalerne under revolusjonene i 1848 ble han tvunget i landflyktighet. Thoré-Bürger dro til London. Han bosatte seg deretter i Brussel hvor han fortsatte å skrive, fra 1855 under det nederlandsk klingende pseudonymet William Bürger. Han oppholdt seg også for en tid i Sveits. Han vendte først tilbake til Frankrike etter den generelle amnestiet i 1859, fortsatte å skrive under styret til det andre franske keiserdømme og døde ti år senere i Paris.
Vermeer[rediger | rediger kilde]
I Nederland konsentrerte seg da om kunst fra nordlige Europa. Som en aktiv arkivforsker og kunstkjenner er han kreditert for å ha gjenoppdaget Johannes Vermeer og bidratt til betydelig ny forståelse av andre nederlandske kunstnere fra 1600-tallet, blant annet Frans Hals, Carel Fabritius og andre.[1] Gjenoppdagelsen av Vermeer var ikke bare hans fortjeneste, også den tyske kunsthistorikeren Gustav Friedrich Waagen (1794–1868) var utslagsgivende.[2]
Thoré-Bürgers interesse for Vermeer ble vekket da han i 1842 så maleriet «Utsikt over Delft» i Mauritshuis i Haag. Vermeer var da ganske ukjent, men Thoré-Bürger ble selv så interessert i maleriet at han deretter brukte adskillige år til å lete etter andre Vermeer-malerier. Han publiserte til slutt et katalog hvor han identifiserte sekstiseks av Vermeers malerier, skjønt senere har denne listen blitt begrenset til kun trettifire malerier som i dag er positivt akseptert som ekte Vermeer.[2] Svært lite var kjent om Vermeers liv, men bodde i byen Delft, tilsynelatende oppslukt av sin kunst. De få kildene til informasjon er en del registreringer, noen få offisielle dokumenter og kommentarer fra andre kunstnere. Av den grunn karakteriserte Thoré-Bürger ham for «Sfinksen i Delft».[3]
Thore-Bürger var den første som beskrev maleriet «Malle Babbe», et maleri av Frans Hals, framstilt en gang mellom 1633 og 1635, i dag er bildet i Berlin. I 1860-årene kjøpte Thore sin første Vermeer, «Stående kvinne ved virginal», nå i Nasjonalgalleriet i London. Henry Grevedon solgte i juni 1866 «Kvinne med perlekjedet», nå i Berlin. I 1867 betalte Thoré-Bürger 2000 franc for «Dam som sitter vie en cembalo». I salgsauksjonen av Thoré-Bürgers samling i 1892 ble Vermeer og andre gjenstander spredt ytterligere til offentlige samlinger i flere land.
Samtidskunsten[rediger | rediger kilde]
I sin kunstkritikk mente Théophile Thoré-Bürger at fransk barokkmaleri var for tungt påvirket av Italia, og beskrev det som «ikke autentisk for en nasjonal identitet». Han roste 1600-tallets nederlandsk naturalisme og hva som siden ble sett på som Nederlands gullalder ved den direkte appell til de rene menneskelige dyder. Han erklærte at det var en kunst for folket, «l’art pour l’homme».[1]
Thoré-Bürger var en av de første som framhevet betydningen av Edouard Manets malerier på Parissalongen i 1868. Han var begeistret for realistiske malere som Jean-François Millet og særlig Gustave Courbet som var hans favoritt. Han var en første som anerkjente impresjonismen, som malerne Claude Monet og Auguste Renoir. I dag kan hans kunstkritikk synes preget av politiske retningslinjer, men hans tidlig anerkjennelse av nederlandske mestre har gitt ham en plass i kunsthistorien.[1]
Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Dictionnaire de phrénologie et de physiognomonie, à l'usage des artistes, des gens du monde, des instituteurs, des pères de famille, des jurés, etc., 1836 Kan leses online (PDF)
- La Vérité sur le parti démocratique, 1840 Kan leses online (PDF)
- Catalogue de dessins des grands maîtres, provenant du cabinet de M. Villenave, 1842
- Le Salon de 1844, précédé d'une lettre à Théodore Rousseau, 1844
- Dessins de maîtres, Collection de feu M. Delbecq, de Gand, 1845 Kan leses online (PDF)
- Catalogue des estampes anciennes formant la collection de feu M. Delbecq, de Gand, 1845 Kan leses online (PDF)
- La Recherche de la liberté, 1845
- Le Salon de 1845, précédé d'une lettre à Béranger, 1845
- Le Salon de 1846, précédé d'une Lettre à George Sand, 1846 Kan leses online (PDF)
- Le Salon de 1847, précédé d'une Lettre à Firmin Barrion, 1847 Kan leses online (PDF)
- Mémoires de Caussidière, ex-préfet de police et représentant du peuple, med Marc Caussidière, 2 vol., 1849 Kan leses online (PDF): 1, 2
- La Restauration de l'autorité, ou l'Opération césarienne, 1852
- Dans les bois, 1856
- En Ardenne, par quatre Bohémiens. Namur, Dinant, Han, Saint-Hubert, Houffalize, La Roche, Durbuy, Nandrin, Comblain, Esneux, Tilf, Spa, in samarbejde med andre forfattere, 1856
- Trésors d'art exposés à Manchester en 1857 et provenant des collections royales, des collections publiques et des collections particulières de la Grande-Bretagne, 1857
- Amsterdam et La Haye. Études sur l'école hollandaise, 1858
- Çà & là, 1858
- Musées de la Hollande, 2 vol., 1858–1860
- Études sur les peintres hollandais et flamands. Galerie d'Arenberg, à Bruxelles avec le catalogue complet de la collection, 1859
- Musée d'Anvers, 1862
- Trésors d'art en Angleterre, 1862
- Van der Meer (Ver Meer) de Delft, 1866
Utgitt posthumt[rediger | rediger kilde]
- Les Salons : études de critique et d'esthétique, 3 vol., 1893
- Thoré-Bürger peint par lui-même : lettres et notes intimes, 1900 Kan leses online (PDF)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e «Thoré, (Etienne-Joseph-) Théophile, sometimes, Thoré-Bürger; Willem Bürger, pseudonym» Arkivert 23. april 2012 hos Wayback Machine., Dictionary of Art Historians
- ^ a b Augusta Stylianou Gallery
- ^ «Vermeer: A View of Delft». The Economist. 1. april 2001
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Blum, André (1945): Vermeer et Thoré-Bürger. Genève: Les Éditions du Mont-Blanc s. a.
- Blankert, Albert (1975): «Théophile Thoré and appreciation in the nineteenth century» i: Vermeer of Delft: Complete edition of the paintings, med bidrag av Rob Rurrs & Willem L. van de Watering, Oxford, s. 67-69
- Jowell, Frances Suzman (1998): «Vermeer and Thoré- Bürger: Recoveries of Reputation» i: Vermeer Studies, red. Ivan Gaskell & Michael Jonkers, London & New Haven, s. 35-57
- Jowell, Frances Suzman (1977): Thoré-Bürger and the art of the past, New York
- Jowell, Frances Suzman (2003): «Thoré-Bürger's art collection: ‘a rather unusual gallery of bric-à-brac’» i: Simiolus: Netherlands quarterly for the history of art, vol.30, no. 1/2, s. 54-55
- Jowell, Frances Suzman (1996): «Thoré-Bürger- A Critical Role in the Art Market» i: Burlington Magazine, s. 155-116
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Théophile Thoré-Bürger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) «Thoré-Bürger and the Rediscovery of Johannes Vermeer: Resources», Essential Vermeer, omtale og ressurser
