ThyssenKrupp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

ThyssenKrupp AG er et tradisjonsrikt tysk industrikonsern med sete i Duisburg og Essen. Hovedkontoret ligger i Düsseldorf.

ThyssenKrupps hovedkvarter i Düsseldorf, Nordrhein-Westfalen

Selskapets historiske røtter omfatter omtrent hele den rhinsk-westfalske tungindustriens historie, og det har vært engasjert i kull-, jern- og stålindustri. Bl.a. har det produsert våpen, skip og biler. Selskapets ledere hadde stor betydning for tysk industri, innen- og utenrikspolitikk på 1800-tallet og det tidligere 1900-tallet.

Thyssen-konsernet ble grunnlagt i Duisburg i 1867 av August Thyssen.

Produserte jern- og stålprodukter og utviklet termomekaniske prosesser. Thyssen var også en stor våpenprodusent, og leverte bl.a. mye materiell til tyske styrker under 2. verdenskrig. Inngikk 1926–45 i Vereinigte Stahlwerke, etter krigen nyetablert som Thyssen-Hütte AG i 1953.

Thyssen-logo

Krupp, tysk stålkonsern grunnlagt i Essen i 1811 av Friedrich Krupp (1787–1826) som en fabrikk for støpestål. Sønnen Alfred Krupp (1812–87, kalt «kanonkongen») bygde den ut til verdens største i sitt slag, overtok kull- og jerngruver og tok opp våpenproduksjon i stor stil med betydelig eksport. Selskapet introduserte i 1860-årene bessemerprosessen i den industrielle stålproduksjonen, og Krupps kanoner fikk sitt gjennombrudd under den fransk-tyske krig 1870–71. I 1880-årene stod våpenproduksjonen for halvparten av Krupps omsetning, og selskapet var Europas største stålprodusent. Også på jernbaneområdet hadde Krupp stor virksomhet og laget bl.a. det første sømløse jernbanehjulet.

Under ledelse av sønnen Friedrich Alfred Krupp (1854–1902) ble Germania-skipsverftene i Kiel og flere andre bedrifter overtatt. Etter hans død ble selskapet 1903 et aksjeselskap under navnet Friedrich Krupp AG. Enearving var Krupps datter Bertha Krupp (1886–1957). Hun giftet seg 1906 med Gustav von Bohlen und Halbach (1870–1950), som fikk anta navnet Krupp von Bohlen und Halbach og ledet konsernet til 1943.

Før den første verdenskrig var Krupp ledende innen europeisk rustningsindustri og bygde bl.a. opp den tyske ubåtflåten, men leverte også våpen til Tysklands motstandere. Etter krigen ble tysk produksjon av militært materiell forbudt, men Krupp fortsatte sin militære produktutvikling i utlandet, særlig i Sverige og Nederland. I Tyskland produserte konsernet for sivile formål, bl.a. lastebiler, motorer, landbruksmaskiner, lokomotiver og jernbanevogner. Krupp støttet aktivt nazistenes maktovertagelse 1933, og med Tysklands opprustning ble produksjonen av krigsmateriell gjenopptatt. Ved utbruddet av den annen verdenskrig hadde konsernet over 100 000 ansatte.

1943 ble Krupp igjen et familieselskap med Alfried Krupp von Bohlen und Halbach (1907–67) som leder. Verkene ble sterkt bombeskadd under krigen og kom i 1945 under alliert kontroll, som igjen skilte ut store deler. Alfried Krupp ble 1948 dømt til 12 års fengsel ved Nürnberg-domstolene for å ha brukt utenlandske slavearbeidere ved sine fabrikker under krigen, men ble løslatt i 1951 og overtok to år senere igjen ledelsen av det resterende Krupp-konsernet. Hans far Gustav unnslapp rettsforfølgelse på grunn av sin dårlige helsetilstand.

Etter krigen vokste Krupp på ny raskt med sivil produksjon av stål, tungt maskineri, transportutstyr og industrianlegg og ble et av Vest-Tysklands største konsern. I 1967 kom imidlertid konsernet i store økonomiske vanskeligheter, og staten måtte tre støttende til med garantier.

ThyssenKruppLogo.jpg
Krupp-logo

Alfried Krupp, som døde samme år, bestemte i sitt testament at konsernet skulle overføres til en stiftelse som Fried. Krupp GmbH. Dette overtok i 1992 Hoesch AG i Dortmund og fikk navnet Fried. Krupp AG Hoesch-Krupp. Kullgruvene ble allerede i 1969 overtatt av gruve- og energikonsernet Ruhrkohle (senere RAG), hvor ThyssenKrupp eier ca. 20 %.

ThyssenKrupp oppsto i 1999 ved fusjonen mellom Thyssen og Fried. Krupp AG Hoesch-Krupp. Konsernet hadde per oktober 2013 en årlig omsetning på cirka 40mrd €, og cirka 157.000 ansatte. Det har et stort antall datterselskaper i en rekke land.

I Norge er ThyssenKrupp primært representert innenfor heis, rulletrapper og løfteinnretninger. ThyssenKrupp Elevator/Aufzüge er et datterselskap av ThyssenKrupp AG, og er verdens tredje største heisfirma. Med ca 40.000 ansatte på mer enn 800 steder, er gruppen aktiv verden rundt.

I flere titalls år har ThyssenKrupp Elevator og datterselskaper levert heiser, rulletrapper og løfteinnretninger til både private og det offentlige på det norske markedet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]