Thunder Horse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Thunder Horse i Mexicogulfen, mens den har slagside, 12. juli 2005

Thunder Horse er verdens største halvt nedsenkbare og forankrede oljeplattform, eid av BP (75%) og ExxonMobil (25%), operert av BP, som befinner seg i Mexico-gulfen, ca. 150 km sydøst for New Orleans.

Prøveboring på feltet startet i 2002.

I juli 2005 ble plattformen evakuert p.g.a. orkanen Dennis. Da orkanen hadde passert, viste det seg at plattformen var alvorlig skadet og hadde slagside. Skadene ble i ettertid vurdert til omlag 100 millioner dollar. Det var ingen personskader ved hendelsen.

Senere ble plattformen også rammet av orkanen Katrina, men ble ikke vesentlig skadet av denne.

Årsaker til slagsiden[rediger | rediger kilde]

Fredag 8. juli 2005 ble personell evakuert på grunn av den varslede orkanen Dennis. Ifølge overvåkingssystemet ombord, begynte vann å strømme kort tid etter at alt personell var evakuert. Etter ca. seks timer krenget den ca. 16 grader til babord side. Da krengningen ble oppdaget mandag 11. juli 2005 var den på ca. 20 grader. Siden plattformen allerede krenget 16 grader før passeringen av orkanen Dennis, kan bølger i orkanen ha bidratt til innstrømningen av sjøvann.

De fire hydrauliske kraftenhetene (HPUer) som styrer ballastkontrollventilene ble isolert som en del av evakueringsprosessen. HPUene er produsert av det norske selskapet Danfoss Marine Systems. Prosessen med å isolere HPUer var basert på erfaring fra tidligere oppdrag. BP hadde ikke en formell skriftlig prosedyre spesifikt for isolasjon av HPUene. Kort tid etter at isolering av alle fire HPUene var gjennomført (umiddelbart før evakuering), fikk en betydelig antall alarmer som indikerte flere utilsiktede ventilbevegelser. Innspilte data indikerer at over 80 ballast- og lensepumpeventiler opplevde bevegelser.

Den 7. august 2005 ble en test gjennomført på to av de fire HPUene å gjenskape den isolerte tilstand de ble etterlatt i før evakuering. Dette viser at isolasjonen ikke ble effektiv, og at HPUene fremdeles var i stand til å gi tilstrekkelig hydraulisk kraft til å forårsake at 80 lensepumpe- og ballastventiler åpnet gradvis fra sin opprinnelig lukkede stilling. BP gjennomførte ikke en risiko- og operabilitetsanalyse (HAZOP) av dette systemet i løpet av designfasen. BP uttalte at hvis de hadde foretatt en slik gjennomgang, ville de sannsynligvis ikke ha sett på dette scenariet fordi systemet ble kjøpt fra produsenten som et komplett system. BP hadde ikke konferert med produsenten for å identifisere farer skapt av feil drift av systemet.

Vannets bevegelser skjedde fra en rekke ballasttanker, de viktigste fra styrbord framre søyle, inn i andre tanker og områder i ulike deler av skroget. De to søyleballasttankene, som var fulle av vann umiddelbart før evakuering, ble funnet å være tomme da en gikk ombord igjen. Høyden på søyletanken er ca. 40 meter over kjølen. Denne høyden ga tilstrekkelig hydrostatisk trykk til å føre vannet gjennom delvis åpnete ventiler. Tre tilbakeslagsventiler i rørsystemet ble funnet å være installert i feil posisjon, og en tilbakeslagsventil ble funnet å være ubrukelige. Det var videre en rekke feil ved kabelgjennomganger i skott som ble oppdaget senere. Kabelgjennomgangene er åpninger i vanntette skott der kablene for elektrisk kraft og instrumentsignalene passerer. I hovedsak er det støpte blokker av plast som tetter rundt hver kabel. Lekkasjene oppstod i områder fylt med tomme blokker. Kabelføringene var også feil installert for de konfigurasjoner de ble brukt til. Kabelgjennomføringene ble produsert av MCT Brattberg i Sverige.

Det er beregnet at om lag sjøvann kom inn i skroget under hendelsen. Inspeksjon av skroget, både over og under vannlinjen, har ikke avdekket noen brudd eller hull. I tillegg har inspeksjon og testing av alle gjennomføringer i skroget under normale vannlinjen (instrumentporter, sjøkister, med mer) ikke avdekket bevis for en lekkasje. Ballastsystemet skulle være utstyrt med ekstern overvåking og mulighetene til styring av ballastkontrollsystemet før plattformen ble tatt i bruk. Men dette utstyret var ikke i drift da plattformen forlot verftet, heller ikke var det operasjonelt ved evakueringen for orkanen Dennis.

Anbefalinger etter hendelsen[rediger | rediger kilde]

De amerikanske myndighetene (Minerals Management Service) laget følgende anbefalinger etter hendelsen:
1. Gjennomføre inspeksjoner av gjennomføringene for å sikre riktig installasjon.
2. Gjennomføre inspeksjon eller kartlegging av alle skottgjennomføringer å sikre riktig isolasjon.
3. Foreta inspeksjon eller kartlegging av alle potensielle innstrømningspunkter i vær- og vanntette barrierer.
4. Gjennomføre en HAZOP-vurdering av hydrauliske systemer, lensepumper og ballastsystemer for forsvarlig drift og isolasjon. Denne gjennomgangen bør inkludere en gjennomgang av evakueringsrutiner for å isolere alle systemer, og en verifisert test av evakueringsrutinene.
5. Kreve fjernovervåkning og fjernstyring av ballastkontrollsystem før plattformen forlater verftet.
6. Kreve beredskapsplaner for kritiske operasjoner, som storm-beredskap under installasjonsperioden av nye plattformer.

Referanse[rediger | rediger kilde]

UNITED STATES DEPARTMENT OF THE INTERIOR, MINERALS MANAGEMENT SERVICE, GULF OF MEXICO REGION, ACCIDENT INVESTIGATION REPORT av 28. juli 2010.