Thorvald Thronsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Thorvald Thronsen
Thorvald Thronsen
Thorvald Thronsen i 1942.
Født 1. februar 1917
Død 15. juni 2003 (86 år)
Nasjonalitet Norsk

Thorvald Thronsen (født 1. februar 1917, død 15. juni 2003)[1] var et sentral medlem av Quislings norske hird under den andre verdenskrigen.

Thronsen var medlem av Nasjonal Samling fra 1933, og var før krigsutrbruddet løytnant i Hæren. Under den tyske invasjonen i 1940 pådro han seg granatsjokk, noe som ga ham sterke psykiske plager.[2]

Etter at okkupasjonen var et faktum fornyet han medlemsskapet i NS, og ble i november 1940 stabssjef i Rikshirden. Som stabsjef sto han også som ansvarlig redaktør da organisasjonens avis Hirdmannen kom med sitt første nummer 16. november.[3]

Thronsen deltok selv i hirdens voldelige framferd utover høsten 1940. 30. november ledet han en gruppe på 15 hirdmenn i et regelrett overfall på elever og lærere ved Oslo Handelsgymnasium. De ville statuere et eksempel, etter at en hirdgutt på skolen hadde vært i konflikt med andre elever. Ved overfallet trengte de seg inn i skolebygg og klasserom, og mishandlet både rektor, lærere og elever.[4]

Ved årsskiftet vervet Thronsen seg som frontkjemper, og ble tilsluttet 5. SS-Panzer-Division «Wiking» i januar 1941. Han var derfor ute av hirdens virksomhet nesten hele 1941. Først 7. januar 1942 var han tilbake i sin stilling som sjef ved hird-staben.[5]

Som hirdleder tok han blant annet initiativ til opprettelsen av den såkalte Hirdvaktbataljonen som ble etablert i januar 1942. Hirdmedlemmmene i denne «vaktbataljonen» skulle etter hvert bli satt inn i tyskernes såkalte serberleire, og ta del i en fangebehandling som åpenbart var krigsforbrytersk. I mange tilfeller gikk hirdens menn lenger i mishandlingen av jugoslaviske krigsfanger enn tyskerne gjorde. Det gikk så langt at selv hirdsjef Oliver Cappelen Møystad omtalte denne tjenesten som «rakkertjeneste» for tyskerne.[6]

I landssvikoppgjøret etter krigen unngikk Thronsen dom, da han ble erklært periodevis sinnsyk. Han ble pålagt å oppholde seg i hjemtraktene. Tronsen stakk imidlertid av, trolig til Brasil og Spania. Fra 16. november 1948 var han etterlyst av norsk politi. Han returnerte til Norge i 1956. I 1964 ble det besluttet å stille saken mot ham i bero.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ DIS, Gravminner i Norge
  2. ^ «Thronsen, Thorvald», krigslex
  3. ^ Side 129. Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Hirden, Kagge Forlag 2013
  4. ^ Side 141-143. Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Hirden, Kagge Forlag 2013
  5. ^ Side 52. Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Hirden, Kagge Forlag 2013
  6. ^ Side 381. Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Hirden, Kagge Forlag 2013
  7. ^ Side 362. Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Hirden, Kagge Forlag 2013
personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)