Thorolf Høyer-Finn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thorolf Høyer-Finn
Født27. juni 1896[1]Rediger på Wikidata
Død19. apr. 1974[1]Rediger på Wikidata (77 år)
BeskjeftigelseJournalist, musiker, komponist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Thorolf Høyer-Finn (født 27. juni 1896 i Oslo, død 19. april 1974 i Molde) var en norsk organist, komponist, ingeniør og skribent. I et portrettintervju beskrives han også som «hobbyimitator og dato- og tallekspert». Han levde det meste av sitt liv i Molde, hvor han var organist i 46 år.[2]

Liv og organistkarriere[rediger | rediger kilde]

Høyer-Finns foreldre var fra Drammen, men selv var han født i Oslo. Han hadde navnet Høyer fra sin mor, Maria (født 1873),[3] og Finn fra sin far, Carl Conrad (9. juli 186026. april 1930), som var deleier i grossererforretningen C. Jakhelln.

Landvetter kirke, hvor Høyer-Finn spilte til sin første høymesse.
Dagens Molde domkirke, Høyer-Finns arbeidsplass i et tiår.

I 1912 avla han organisteksamen i Visby og traff samme år sin svenske kone, Ingeborg.[2] 24. juni 1913 spilte han til sin første høymesse i Landvetter kirke. I 1914 tok han realartium i Göteborg, og seinere teknisk høyskole og eksamen i sterkstrøm. Med hans store orgelinteresse falt det naturlig å ta utdanning som orgelbygger i Sverige. Han ble ansatt ved Åkermand & Lunds orgelfabrikk hvor han skjøttet korrespondanse og planla orgler.

Etter noen år som ingeniør og vikarierende organist i blant annet Göteborg og Stockholm ble han tilsatt som organist i Molde i 1924. Han kom til byen natt til søndag 27. juli og spilte til høymesse formiddagen etter. Han satte snart sitt preg på bybildet – orgelet i Molde kirke var i dårlig stand, og Høyer-Finn arrangerte konserter til inntekt for reparasjon og utbygging.

Da kirken brant ned under den tyske bombingen i 1940, gikk Høyer-Finn straks i gang med detaljert planlegging av et nytt instrument, og allerede i 1941 ble nytt orgel bestilt fra Vestre orgelfabrikkHaramsøy. Den nye kirken, dagens Molde domkirke, og det nye orgelet ble innviet 8. desember 1957 med Høyer-Finn på orgelkrakken. Han gikk av med pensjon i 1967 og døde i 1974, 77 år gammel.

Høyer-Finn fant en artsfrende og nær venn i den kjente kunstneren Kurt Schwitters da denne oppholdt seg i Molde. De begynte å skrive et skuespill sammen, kalt Hvad er sannhet? (Wahrheit på tysk), men bare fragmenter av dette finnes i dag.[4]

Thorolf hadde en søster, Astrid (født 8. april 1898)[3], gift med den islandske forfatteren Þorsteinn Stefánsson (19122004).[5]

1. juli 1972 ble Høyer-Finn tildelt Kongens fortjenstmedalje.[6]

Komponisten[rediger | rediger kilde]

Høyer-Finn var en aktiv komponist, særlig med verker for orgel og kor. Han komponerte blant annet en kantate til Molde bys 200-årsjubileum til tekst av Ola Fladmark.[7] På grunn av krigen ble den først fremført i 1946 for fire utsolgte hus i Utstillingshallen. To korsatser fra dette verket ble utgitt på plateselskapet Concordia. Til innvielsen av kirken i Molde komponerte han en kantate for solist, kor og orgel til tekst av Olav Orheim.

Andre, mindre verker er hans «Festpreludium» for orgel (kanskje hans mest kjente stykke), fire koralpartitaer, og en rekke orgelkoraler, bryllupsmarsjer, romanser, sanger og viser, blant annet toner til Levi Ricksons vuggevise. En «Romsdals-song» med tekst av Olav Oterholm foreligger i et arrangement for mannskor av Thomas Caplin.[8][9] Flere av komposisjonene har vært framført i NRK.[10]

Han bidro til noteheftet Melodier fra Romsdal med melodier fra Romsdal arrangert for sang og piano. Det ble gitt ut av Borghild Tonberg i København, trolig i 30-åra.[11]

Organisten Dagmar Koptein har gjort en innspilling av «Festpreludium» på albumet Nordic Organ Impressions.[12] Høyer-Finns arrangement av «Jeg synger julekvad» («In dulci jubilo») finnes i en innspilling av den svenske organisten Per Thunarf på albumet In Dulci Jubilo – Julmusik i S:ta Clara kyrka 2005.[13]

Skribenten[rediger | rediger kilde]

Thorolf Høyer-Finn bidro jevnlig til dagspressen som skribent, særlig om religiøse emner og kvinnesak. Han var kommisjonær for Morgenbladet[2] og var også aktiv som musikkritiker for Romsdals Budstikke. Han huskes som en uredd og kompromissløs anmelder.[10] Han skrev også referater fra begravelser for samme avis.[2]

Han var forkjemper for «den rene kirkemusikalske stil» og for en revisjon av koralboken basert på dette synet.

Høyer-Finn skrev også heftet En ny reformasjon vil komme! med den beskrivende undertittelen «Et nødvendig oppgjør med Den norske kirkes forkynnelse». Der skriver han blant annet:

Der hvor det viser seg komplett umulig å få logikkens ender til å møtes, der har løgnen allerede markert sin tilstedeværelse. […] På forhånd har vi jo ingen garanti for at noe av det som står skrevet [i Bibelen] er sannhet. Men Jesus har selv gitt oss nøkkelen til forståelsen av Bibelen når han i Lukas 12,57 oppfordrer sine tilhørere til av seg selv å bedømme hva som er sannhet. Han henviser oss til vårt indre.

Teksten er gjengitt i sin helthet i tidsskriftet Samfunnsliv, nr. 15 og 16, 1998.[14][15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Thorolf Høyer-Finn, født Kristiania, (27.juni 1896 - 19.april 1974).», besøkt 29. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Kisko, «Ingeniøren som ble organisten», portrettintervju fra ukjent avis, 9. januar 1971
  3. ^ a b Folketelling for 1900, Digitalarkivet Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
  4. ^ Terje Thingvold, Tysk kunstner i norsk landskap, Romsdalsmuseet[død lenke]
  5. ^ Opplysninger om enkelte forfattere, litteraturpriser.dk
  6. ^ Kongehuset.no. Tildeling av ordener og medaljer: Søk i arkivet.
  7. ^ Romsdals Budstikke (Molde): nr. 145 / 29. juni 1942, s. 1
  8. ^ Musikk-Husets Mannskorbibliotek nr. 327: «Romsdals-song». Thorolf Høyer-Finn. Tekst: Olav Oterholm. Arr. for mannskor: Thomas Caplin. Musikk-Husets Forlag A/S, Oslo. ISMN 979-0-2610-1983-5.
  9. ^ Norsk korsenter. Abonnementsbrosjyre 1/2008.[død lenke]
  10. ^ a b Jon Bjordal, «Thorolf Høyer-Finn til minne», Adresseavisen 30. april 1974
  11. ^ Arild Hoksnes og Marit Rekdal, Syng som folk (Romsdal Sogelag, Molde, 2003). PDF-utgave Arkivert 25. januar 2011 hos Wayback Machine.
  12. ^ «New Nordic Organ Music». Amazon.com. Besøkt 12. oktober 2011. 
  13. ^ «Smaksprov från skivorna». orgelanders.se. Arkivert fra originalen 18. august 2010. Besøkt 12. oktober 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. august 2010. Besøkt 22. april 2011. 
  14. ^ Samfunnsliv, nr. 15, 1998 (PDF)
  15. ^ Samfunnsliv, nr. 16, 1998 (PDF)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]