Thorgeir Stubø
| Thorgeir Stubø | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. nov. 1943[1] Narvik | ||
| Død | 22. okt. 1986[1] (42 år) Narvik[1] | ||
| Beskjeftigelse | Jazzmusiker, komponist, jazzgitarist | ||
| Barn | Eirik Stubø Kjersti Stubø Håvard Stubø | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Thorgeir Stubø Quintet | ||
| Utmerkelser | Spellemannprisen i jazz (1981) Buddyprisen (1986) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Jazz | ||
| Instrument | Gitar | ||
| Plateselskap | Cadence Jazz Records | ||
Thorgeir Stubø (født 12. november 1943 i Narvik, død 22. oktober 1986) var en norsk jazzmusiker (gitar) og regnes som en av Norges fremste gitarister gjennom tidene.[trenger referanse] Han er far til jazzgitaristen Håvard, jazzvokalisten Kjersti og teaterdirektøren Eirik Stubø, og er bestefar til elektronikamusikkeren Mathias Stubø.
Musikalsk oppvekst[rediger | rediger kilde]
Thorgeir var ofte med faren som jobbet i jernbaneverket. Her lyttet han mye til datidens radiosendinger som ofte spilte hardt-swingende amerikansk jazz. Han fikk tidlig sansen for bl.a John Coltrane, Tal Farlow, Wes Montgomery, Jimmy Raney og Jim Hall som ble hans «læremestere». Han flyttet til Oslo på 1960-tallet for å studere, og vakte raskt oppsikt med sitt ekspressive gitarspill. Sentral arena for sene kvelder med jamsessions var det nordnorske studenthjemmet Nordnorsken.
Kraftsenter[rediger | rediger kilde]
Etter endt utdannelse flyttet han nordover igjen og ble lærer ved Frydenlund videregående skole i Narvik, blant annet som lektor i tysk. Lokalt hadde Narvik et yrende jazzliv med toppmusikere som Thorgeir selv, pianistene Karstein Hansen og Terje Bjørklund, trombonisten Viggo Hansen, og trommeslageren Ernst-Wiggo Sandbakk, men nordnorsk jazz fikk liten eller ingen oppmerksomhet i riksmedia på denne tiden. Frustrasjonen over dette gav Thorgeir lysten til å kjempe tilbake. I løpet av relativt kort tid, før sin altfor tidlige død, rakk Stubø å stå for flere plateutgivelser i eget navn, med påfølgende utstrakt turnévirksomhet. I tillegg deltok han i flere radio- og TV-produksjoner for NRK. Hans debutplate Notice fra 1981 markerer starten på Norsk Jazzforums plateselskap Odin Records. Notice regnes også som den første nordnorske jazzutgivelsen, som han igjen mottok Spellemannprisen for (årets beste jazzutgivelse). Deretter samarbeidet han med gitarist/produsent Jon Larsen på Hot Club Records om to plateutgivelser, før de to siste ble utgitt på det amerikanske Cadence. På denne måten var Stubø sentral i utviklingen av Narviks jazzmiljø, som framstod som et kraftsenter for nordnorsk jazz på 70- og 80-tallet.
Kuriosa[rediger | rediger kilde]
Thorgeir Stubø var også en fremragende skiløper og uttalte at det å være utøvende jazzmusiker og det å drive idrett på toppnivå hadde mange fellestrekk: Man trengte å være i god fysisk form for å kunne prestere maksimalt. Han var også en pasjonert ørret- og laksefisker og var norgesmester i casting (fluefiske). En av Stubøs mest kjente komposisjoner «Mickey Finn» er oppkalt etter en av hans egendesignede fiskefluer. Han var også et utpreget naturmenneske, som nok hentet det meste av inspirasjonen sin fra grunnelementene.
Internasjonal[rediger | rediger kilde]
Parallelt med sin lærergjerning i Narvik, skapte altså Thorgeir Stubø seg en internasjonal karriere som jazzmusiker der han samarbeidet med en rekke svenske musikere, blant annet tenoristene Bernt Rosengren og Krister Andersson, samt pianisten Lars Sjösten. Andre internasjonale størrelser Stubø samarbeidet med på plate var den danske trommeslageren Alex Riel, samt de amerikanske musikerne Doug Raney (gitar) og Art Farmer (flügelhorn). Notice ble spilt i sin helhet på amerikansk radio, han ble intervjuet av Cadence Magazine og mottok strålende anmeldelser, blant annet i det amerikanske tidsskriftet Down Beat. Sett ut fra de rådende geografiske forhold og datidens fordommer, må dette sees på som en enestående prestasjon og noe som vitner om en fremragende stå-på-vilje.
Arven[rediger | rediger kilde]
Flere musikere har i ettertiden latt seg inspirere av Thorgeir Stubø, både musikkpolitisk og musikalsk. Herunder trommeslageren Trond Sverre Hansen, vokalisten Marit Sandvik, pianisten Jan Gunnar Hoff, trompetisten Tore Johansen og gitaristen Hallgeir Pedersen.
Thorgeir Stubø var far til Eirik Stubø (tidl. sjef for Nasjonalteateret), jazzvokalist Kjersti Stubø og jazzgitaristen Håvard Stubø.
Thorgeir Stubø døde av kreft i en alder av 43 år.
Diskografi[rediger | rediger kilde]
- Notice, med Henning Gravrok, Bjørn Alterhaug, Terje Bjørklund og Ernst-Wiggo Sandbakk, Odin Records (1981)
- Live at Jazz Alive, live fra jazzklubben Jazz Alive i Oslo, med Bernt Rosengren, Egil Kapstad, Terje Venaas og Egil Johansen, Odin Records, (1983)
- Flight, med Krister Andersson, Terje Venaas, Lars Sjösten, Egil Johansen, Ivar Antonsen, Jesper Lundgaard og Alex Riel, Hot Club Records HCRCD25 (1983)
- Everything we love, med Doug Raney, Ole Jacob Hansen og Jesper Lundgaard Hot Club Records (1985)
- Rhythm'a'ning, live fra Tromsø, med Krister Andersson, Lars Sjösten, Terje Venaas og Egil Johansen, LP, Cadence Jazz Records (CJR 1030), (1986)
- The end of a tune, med Art Farmer, Doug Raney, Ivar Antonsen, Jesper Lundgaard og Ole Jacob Hansen. LP, Cadence Jazz Records (CJR 1036), (post mortem, 1988)
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Mottaker av Spellemannprisen 1981, for Notice
- Buddyprisen i 1986.
Thorgeir Stubøs minnefond ble opprettet i 1987, og deler årlig ut Stubøprisen til viktige bidragsytere til nord-norsk jazz.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Dødsårsakregisteret, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
- (en) Thorgeir Stubø på Discogs
- (en) Thorgeir Stubø på MusicBrainz
- Biografi fra Jazzbasen.
- Diskografi fra Jazzbasen.