Thor Solberg
| Thor Solberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. mars 1893[1][1][2] Flora | ||
| Død | 27. feb. 1967[1][1][2] (73 år) Branchburg | ||
| Beskjeftigelse | Flyger | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Aviation Hall of Fame and Museum of New Jersey | ||
Thor Solberg (født 28. mars 1893, død 27. februar 1967) var en norsk flypioner.
Thor Simonsen Solberg var fra gården Solberg på Årebrot i Flora kommune. Han tok flysertifikat i 1919 og ble en av landets store flypionerer. Etter råd fra sin venn Roald Amundsen, reiste han til Amerika, og i 1935 gjennomførte han den første atlanterhavsflygingen USA – Norge med amfibieflyet «Leiv Eiriksson». Thor Solberg startet flyskole i USA og bygde egen flyplass i New Jersey ved New York.[3] Flyplassen Solberg–Hunterdon Airport drives fortsatt[når?] av familien.
Floyd Bennet Field[rediger | rediger kilde]
Da han kom til Amerika bosatte han seg i den norske kolonien i Bey Ridge, Brooklyn der han drev en rammeforretning på 5th avenue. Fordi han hadde lært å fly i Tyskland før han emigrerte til New York i 1925, ble han raskt en del av miljøet på Floyd Bennet Field. Der møtte han storheter som Charles Lindbergh, Amelia Earhart og Jimmie Mattern. Solberg fortalte om denne tiden i et radiointervju med Jakob Skarstein som han gjorde i NRKs lokaler i Bergen på 1960-tallet. Solberg sa i intervjuet at det var risikabelt å fly over skyskraperne på Manhatan på 1920-tallet fordi flymotorene var så ustabile at man aldri visste når man måtte se etter et sted å nødlande.
Atlanterhavsflyvningen[rediger | rediger kilde]
Det var satt opp en pris på 10 000 dollar til den første som kunne fly USA – Norge, og Solberg tok utfordringen. Etter et mislykket forsøk i 1932 med Carl O. Petersen som telegrafist i et Bellancafly kom de ikke lenger enn til Harbour Grace på Labrador. Planen ble oppgitt, men et nytt forsøk ble snart planlagt med et annet fly, et Loening amfibiefly.Han skulle egentlig ha byttet motoren, og hadde blitt lovet økonomisk støtte fra Gustav Henriksen, som var Amerikalinjens representant, men på grunn av at Wright Ikke kunne levere før senere på året, måtte dette oppgis. Han startet fra Floyd Bennet-flyplassen utenfor New York den 18. juli 1935. Solberg fulgte det man kalte «Grønlandsruten», og gjennomførte flyturen i ni etapper via Montréal. Han mellomlandet på St. Lawrenceelven, og den 21. juli nådde han Cartwright, hvor han måtte vente på klart vær til den 28 juli. Neste stopp ble Julianehåb på Grønland. Den 30. juli fortsatte ferden til Ammassalik. Neste mål var Reykjavík. En mellomlanding på nordkysten av Island førte til at han ikke nådde Reykjavík før den 2. august. I Reykjavík ble han liggende til 14. august, da han satte kursen for Bergen. Tåken tvang han nok en gang ned, i Hornafjord på Islands sydkyst. Etter to dagers venting kunne han endelig sette kurs for Bergen med en mellomlanding i Thorshavn på Færøyene, Det var en tur som tok ti timer. Fra Bergen til Oslo neste dag gikk det uten problemer av noen art.
Etter denne bedriften fikk han i 1935 Norsk Aero Klubbs hederstegn. Solbergs amfibiefly er i dag permanent plassert i Norsk Teknisk Museums flysamling.
Senere virksomhet[rediger | rediger kilde]
I Norge startet Solberg på 1930-tallet eget flyselskap, «Solbergfly», som importerte Seabee amfibiefly[6] satt sammen på Flatøy, og deretter drev rutetrafikk på Vestlandet.
Etter atlanterhavsflygingen virket han som trafikkflyger i Europa, USA og Afrika.[3]
I 1939 gav Solberg ut boken «Med Norge som mål», hvor han forteller om pionerturen over Atlanterhavet.
Under den andre verdenskrig utdannet han over 2000 amerikanske krigsflygere, og var instruktør i treningsleiren Little Norway i Canada[trenger referanse]. Sammen med den norsk-amerikanske fabrikkeieren Peter M. Sivertsen donerte han to Interstate Cadet-fly til flygeropplæringen ved Little Norway-leiren i Canada.[4][5][7]
Han drev i mange år selskapet Thor Solberg Aviation, som hadde kontorer både i Norge og i USA. Han drev også flyplass i New Jersey.[3]
I 1957 startet han flyskole på Jarlsberg flyplass i Vestfold.
St. Olavs Orden[rediger | rediger kilde]
I 1953 ble Thor Solberg tildelt St. Olavs Orden.[3]
Familie[rediger | rediger kilde]
Solberg var gift tre ganger. De to første ekteskapene var barnløse. Med sin tredje kone fikk han tre barn.
Han er gravlagt sammen med sin tredje kone på kirkegården i Florø.
Minnesmerker og hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]
I Florø er gata mot flyplassen oppkalt etter ham, og i 1986 ble det avduket et minnesmerke over ham ved Florø lufthamn.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Thor_Solberg[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Thor Simonsen Solberg, Norsk biografisk leksikon ID Thor_Solberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Fireseters Cessna 180 vil få fast stasjon i Drammen». Drammens Tidende (Drammen: 1845-1960). 5. februar 1954. s. 8. «Den nå seksti-årige Thor Solberg er fremdeles i full aktivitet som flyver og driver sitt selskap, Thor Solberg Aviation A/S fra kontorer på Fornebu og i New York, samt fra sin egen flyplass i New Jersey. (---) Formålet med besøket denne gang er å takke Kongen for den St. Olavs-orden han ble tildelt før jul, samtidig som han skal opptre på vegne av sitt firma.»
- ^ a b «Det Første Svar fra Armé nr. 2». Minneapolis Posten. 6. mars 1942. «Tor Solberg og Peter M. Sivertsen gir 2 sambandsfly til "Little Norway" som svar paa nazistenes overgrep mot flygerungdommen i .... (---) hjemme har det mangeaarige æresmedlem av Norsk Aeroklub, flygeren Tor Solberg og Peter M. Sivertsen i New York gitt to forbindelsesfly til Flyvaapenet, med den klausul at de etter krigen skal stilles til disposisjon for flygerungdommen i Norge.»
- ^ a b c d Hagby, Kay (1998). | Fra Nielsen & Winther til Boeing 747 : norske sivilregistrerte fly 1919-1998 : en komplett oversikt over alle N- og LN-registrerte fly som har operert i Norge. K. Hagby. s. 51. ISBN 8299475201.
- ^ «Republic Seabees in Norway».
- ^ «To fly til Little Norway fra to norsk-amerikanere». Nordisk Tidende. New York. 12. mars 1942.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Nestegard, Dag H. (2013). Atlanterhavsflygaren Thor Solberg. Samlaget. ISBN 9788252183078.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Foto og tekniske detaljer av et Loening amfibiefly
- Thor Solberg forteller om første soloflygingen USA-Norge i 1935 i samtale med Jakob Skarstein i 1966.
- Flypioneren Thor Solberg.