Thor Solberg
Thor Solberg (født 1893, død 1967) var en norsk flypioner.
Thor Simonsen Solberg var fra gården Solberg på Årebrot i Flora kommune. Han tok flysertifikat i 1919 og ble en av landets store flypionerer. Etter råd fra sin venn Roald Amundsen, reiste han til Amerika, og i 1935 gjennomførte han den første atlanterhavsflygingen USA – Norge med amfibieflyet «Leiv Eiriksson». Thor Solberg startet flyskole i USA og bygde egen flyplass ved New York. Under den andre verdenskrig utdannet han over 2000 krigsflygere.
Atlanterhavsflyvningen[rediger]
Det var satt opp en pris på 10 000 dollar til den første som kunne fly USA – Norge og Solberg tok utfordringen. Etter et mislykket forsøk i 1932 med Carl O. Petersen som telegrafist i et Bellancafly kom de ikke lenger enn til Harbour Grace på Labrador. Panen ble oppgitt. Nytt forsøk og nytt fly, et Loening amfibiefly. Han startet fra Floyd Bennet flyplassen utenfor New York den 18. juli 1935. Solberg fulgte det som man kalte «Grønlandsruten». som ble gjennomført i ni etapper og han fløy via Montreal. måtte mellomlande på St. Lawreceelven og nådde Cartwright den 21. juli hvor han måtte vente til den 28, for klart vær. Neste stopp ble Julianehåb på Grønland. Den 30. juli fortsatte ferden til Angemassalik. Nå var Reykjavík neste mål. Men en mellomlanding på nordkysten av Island førte til at han nådde Reykjavík den 2: august. I Reykjavík ble han liggende til 14. august før han kunne sette kursen for Bergen. Tåken tvang han nok en gang ned, i Hornafjord på Islands sydkyst. Etter to dagers venting kunne han endelig sette kurs for Bergen med en mellomlanding i Thorshavn på Færøyene, Det var en tur som tok ti timer. Fra Bergen til Oslo neste dag gikk det uten problemer av noen art.
Solbergs amfibiefly er i dag permanent plassert i Norsk Teknisk Museums flysamling.
Senere liv[rediger]
I Norge startet Solberg på 1930-tallet eget flyselskap, «Solbergfly», som blant annet drev rutetrafikk på Vestlandet. I 1957 startet han flyskole på Jarlsberg flyplass i Vestfold.
I 1939 gav Solberg ut boken «Med Norge som mål», hvor han forteller om pionerturen over Atlanterhavet. I Florø er gata mot flyplassen oppkalt etter ham, og i 1986 ble det avduket et minnesmerke over ham ved Florø lufthamn.
