Thomas de Maizière

Thomas de Maizière
Født	Karl Ernst Thomas de Maizière; 21. jan. 1954 (70 år); Bonn
Beskjeftigelse	Jurist, politiker, universitetslærer, minister
Utdannet ved	Universitetet i Münster; Albert-Ludwigs-Universität; Aloisiuskolleg
Ektefelle	Martina de Maizière (1987–)
Far	Ulrich de Maizière
Mor	Eva de Maizière
Søsken	Andreas de Maizière
Barn	Victor de Maizière; Nora de Maizière; Kilian de Maizière
Parti	Christlich Demokratische Union
Nasjonalitet	Tyskland
Medlem av	Atlanterhavsbroen; Angela Merkels første regjering; Angela Merkels andre regjering; Angela Merkels tredje regjering
Utmerkelser	Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2006); Storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden (2007); Fortjenstordenen (2009); BigBrotherAwards (2015); Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2019)
Nettsted	www.thomasdemaiziere.de
	Tysklands minister for særlige oppgaver og sjef for kanslerkontoret
	2005–2009
Regjering	Merkel I
Forgjenger	Frank-Walter Steinmeier
Etterfølger	Ronald Pofalla
	Tysklands innenriksminister
	2009–2011
Regjering	Merkel II
Forgjenger	Wolfgang Schäuble
Etterfølger	Hans-Peter Friedrich
	Tysklands forsvarsminister
	2011-2013
Regjering	Merkel II
Forgjenger	Karl-Theodor zu Guttenberg
Etterfølger	Ursula von der Leyen
	Tysklands innenriksminister
	2013–2018
Regjering	Merkel III
Forgjenger	Hans-Peter Friedrich
Etterfølger	Horst Seehofer
	Signatur
	Thomas de Maizière på Commons

Karl Ernst Thomas de Maizière (født 21. januar 1954 i Bonn) er en tysk politiker (CDU). Han har tidligere hatt flere ministerposter i Tysklands regjering og i regjeringen i delstaten Mecklenburg-Vorpommern.

Utdannelse og bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter Abitur (artium) i 1972 avtjente Thomas de Maizière verneplikten. Han studerte fra 1974 jus og historie ved Westfälische Wilhelms-Universität Münster og i Freiburg. Han tok sin første juridiske statseksamen i 1979 og sin andre statseksamen i 1982. Deretter arbeidet han for Berlins regjerende borgermester Richard von Weizsäcker og senere Eberhard Diepgen, før han tok den juridiske doktorgrad i 1986 med avhandlingen Die Praxis der informellen Verfahren beim Bundeskartellamt - Darstellung und rechtliche Würdigung eines verborgenen Vorgehens. Fra 1985 til 1989 arbeidet Thomas de Maizière ved senatskanselliet i Berlin, og i 1990 tilhørte han forhandlingsdelegasjonen i forbindelse med den tyske gjenforeningen og arbeidet han med gjenoppbyggelsen av den politiske struktur i det tidligere DDR.

Familie[rediger | rediger kilde]

Thomas de Maizière tilhører en hugenottisk (protestantisk) adelsslekt som flyktet fra Frankrike til Mark Brandenburg i det senere Preussen på 1600-tallet, som følge av de franske religionsforfølgelsene. Familienavnet viser til Maizières som ligger i nærheten av Metz i Lorraine (Lothringen). Familien gikk fremdeles i franskspråklige hugenottiske kirker og sendte sine barn på franskspråklige skoler på begynnelsen av 1900-tallet. Han er sønn av Ulrich de Maizière, som var generalinspektør for det tyske forsvaret. Hans fetter Lothar de Maizière er også CDU-politiker og var DDR-statens siste og eneste demokratisk valgte statsminister, og senere minister for særlige oppgaver i Helmut Kohls regjering.

Han er gift med Martina de Maizière og har en datter (født 1987) og to sønner (født 1990 og 1993).

Parti[rediger | rediger kilde]

Han ble medlem av CDUs ungdomsorganisasjon Junge Union som gymnasiast i 1971.

Parlamentsmedlem[rediger | rediger kilde]

Siden 2004 har han vært medlem av Sachsens landdag (parlament). Han er innvalgt for valgkrets 51 Bautzen I.

Offentlige verv[rediger | rediger kilde]

I november 1990 ble han statssekretær i kultusministeriet i delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Fra desember 1994 var han sjef for statskanselliet under statsminister Berndt Seite. Etter at CDU tapte regjeringsmakten ved landdagsvalget i 1998 måtte han forlate denne stillingen. Den 26. oktober 1999 overtok han ledelsen av det saksiske statskanselli under statsminister Kurt Biedenkopf. Etter Georg Milbradts avgang ble han utnevnt til ny saksisk finansminister den 30. januar 2001. Da Milbradt etterfulgte Biedenkopf som statsminister, overtok Maizière justisministeriet den 2. mai 2002. Etter landdagsvalget i 2004 ble han den 11. november det året utnevnt til saksisk innenriksminister.

Mandag 17. oktober 2005 ble det klart at Thomas de Maizière ville bli sjef for kanslerkontoret under Angela Merkel og medlem av den føderale tyske regjeringen som forbundsminister for særlige oppgaver. Etter det formelle valget av Merkel til kansler ble han utnevnt til denne stillingen.

I Angela Merkels første regjering var han minister for særlige oppgaver og sjef for Forbundskanslerens kontor. I oktober 2009 ble han utnevnt til innenriksminister i Merkels andre regjering. Han var fra 3. mars 2011 til 17. desember 2013 Tysklands forsvarsminister i regjeringen Merkel II og fra 17. desember 2013 til 2018 innenriksminister i regjeringen Merkel III.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

de Maizière ble i 2007 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, oppført som Thomas de Maiziere, Munzinger IBA 00000023135, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ODIS, oppført som Thomas Maizière, de, ODIS ID PS_126690^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id maiziere-thomas-de^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.quirinale.it^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.kongehuset.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.ordens.presidencia.pt^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.ordens.presidencia.pt^{[Hentet fra Wikidata]}

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Offisielt nettsted
(en) Thomas de Maizière – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om Thomas de Maizière i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Verk av og om Thomas de Maizière i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket

Forgjenger: Frank Walter Steinmeier	Sjef for Forbundskanslerens kontor (2005–2009)	Etterfølger: Ronald Pofalla
Forgjenger: Horst Rasch	Sachsens innenriksminister (2004–2005)	Etterfølger: Albrecht Buttolo
Forgjenger: Manfred Kolbe	Sachsens justisminister (2002–2004)	Etterfølger: Geert Mackenroth
Forgjenger: Georg Milbradt	Sachsens finansminister (2001–2002)	Etterfølger: Horst Metz
Forgjenger: Günter Meyer	Sjef for Det saksiske statskanselli (1999–2001)	Etterfølger: Georg Brüggen

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6a5c8e6ef8a4063b46cf93510950501df8f30911-2] Munzinger Personen, oppført som Thomas de Maiziere, Munzinger IBA 00000023135, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4beeb62d20b780572074dd782f66129d4d3944e0-3] ODIS, oppført som Thomas Maizière, de, ODIS ID PS_126690^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-cb9edd4cc8ef4d84dbd31c3cb1a86363979414f7-4] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id maiziere-thomas-de^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-472d4a2aefe4f0029d3cd56eae1997fc8b117adf-5] www.quirinale.it^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d69bf8b2b0ed517e5126820540dd222e6baa2d37-6] www.kongehuset.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8f2a50e0c445c3cd9024e1d142ef752db4cdd3b5-7] www.ordens.presidencia.pt^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3a5d9a5cc80d32224ccb36b7022ad1dbed98168e-8] www.ordens.presidencia.pt^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]