Thomas Seymour, 1. baron Seymour av Sudeley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Thomas Seymour, 1. baron Seymour av Sudeley.

Thomas Seymour, 1. baron Seymour av Sudeley (ca. 1508 – 20. mars 1549), var en engelsk adelsmann og en maktfaktor under regimet til kong Henrik VIII av England, spesielt da hans søster Jane Seymour ble dronning av England.

Familiens maktkamp[rediger | rediger kilde]

Thomas Seymour var sønn av John Seymour og Margaret Wentworth. Foreldrene hadde åtte overlevende barn hvor den eldste sønnen var Edward Seymour, 1. hertug av Somerset, og Thomas var den andre. Hans eldre søster Jane Seymour ble dronning av England som kong Henrik VIIIs tredje hustru.

Thomas tilbrakte barndommen i Wulfhall utenfor Savernake Forest i Wiltshire. Historikeren David Starkey har fortalt at Thomas var «en høy, velbygget og med et imponerende skjegg og rødlig hår, uimotståelig for kvinner». En prominent hoffmann, Nicholas Throckmorton, beskrev Thomas som hard, klok og liberal… modig, moteriktig, staut, velklingende, men noe tom som person.

Seymour-familiens makt og innflytelse vokste i løpet av Henrik VIIIs ekteskap med Anne Boleyn. John Seymour hadde maktet å skaffe en posisjon for sin datter Jane som hoffdame, og da Anne Boleyn mislykket i å framskaffe en sønn ga det de to Seymour-brødrene en sjanse til å dytte deres søster Jane i kongens retning. Kong Henrik VIII giftet seg med Jane kun 11 dager etter at Anne Boleyn var blitt henrettet i mai 1536. Det var dog broren Edward som mottok de største fordelene av søsterens ekteskap med kongen. Historikerne har spekulert på om dette var årsaken til at det gode forholdet mellom brødrene begynte å falme. Til tross for at han ble forfremmet til Lord High Admiral, men hans sjalusi overfor broren gikk øyensynlig ikke over

Catherine Parr[rediger | rediger kilde]

Catherine Parr.

I 1543 døde John Nevill, 3. baron Latymer, og etterlot seg den rike enken Catherine Parr. En hengivenhet vokste mellom Catherine og Thomas, men til all ulykke for ham ble også kong Henrik VIII interessert i enken og senere giftet seg med henne, tilsynelatende imponert av hennes intelligens og verdighet. Irritert over Thomas' fortsatte oppmerksomhet overfor Catherine fikk kongen til sende ham av sted på en diplomatisk reise til Nederland.

Henrik VIII døde i januar 1547 og etterlot seg Catherine som en av de rikeste kvinner i England. Thomas hadde blitt gjort til øverste general for ordinansen i 1544 og til Lord Warden i 1545. Han kom tilbake til hoffet noen få måneder før kongens død og ble vitne til at hans bror ble forfremmet til Lord Protector av England, noe som innebar at han var kongerikets reelle hersker. Seymour-brødrene var onkler til Henrik VIIIs unge sønn og arving, den framtidige Edvard VI av England. Som en del av en muntlig avtale ikke nevnt i kongens testamente ble Thomas gitt tittelen baron Seymour av Sudeley, men hans egen ambisjon var å erstatte sin bror som Lord Protector.

Selv Thomas Seymours navn har blitt knyttet til Mary Howard, hertuginne av Richmond, datter av Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk, var han fortsatt ugift da kongen døde. Det er mulig at Thomas hadde som utsikt å enten gifte seg med prinsesse Maria eller prinsesse Elisabeth, men uansett hva som var tilfellet ble ingen av delene noe av. Derimot giftet han seg med Catherine i all hemmelighet sent i april 1547. Mange mente at ekteskapet ble inngått altfor tidlig etter kongens død. Anne Stanhope, den stolte hustruen til broren Edward Seymour, mislikte sterkt både Catherine og Thomas og begynte å snu hoffets mening om dem. Et eksempel på hennes hat for paret har vært å vise til at hun hadde beholdt dronningens juveler, hvilket rettmessig tilhørte Catherine. Mange så på ekteskapet mellom Catherine og Thomas som et eksempel på hans maktambisjoner.

Begjærte prinsessen[rediger | rediger kilde]

Prinsesse Elisabeth, den senere Elisabeth I av England, var Catherines myndling og etter farens død flyttet hun til sin stemor i Chelsea. Således hadde Thomas formynderskapet over Elisabeth, foruten også over Jane Grey.

Tilsynelatende begynte Thomas å gjøre tilnærmelser til Eliasabeth, blant annet ved å komme inn til hennes rom og således begynte det å gå rykter om ham og prinsessen. Kuriøst nok gjorde Catherine lite for å skåne prinsessens rykte, eksempelvis ved å sende henne vekk. Da hun døde i barsel i august 1548 fornyet Thomas sin interesse for den unge prinsessen.

Han begynte å bestikke en mann ved navn John Fowler, en av kong Edvard VI av Englands nærmeste tjenere, og denne fortalte Thomas at kongen stadig klagde over mangelen på lommepenger som han fikk. Thomas smuglet da penger til kongen mens han samtidig begynte offentlig å klage på brorens administrative evner. Som Lord High Admiral kunne han kontrollere Englands marineflåte og ganske åpent forhørte han seg om støtte i tilfelle et kupp. Finansieringen av et potensielt statskupp ble planlagt ved å bestikke viseskatteministeren av Bristol Mint, William Sharington. Denne hadde begynte å trikse med regnskapet og holdt overskuddet tilbake, noe Thomas fant ut og begynte presset ham.

Thomas' undergang[rediger | rediger kilde]

En eller annen informerte rådet om Thomas’ aktiviteter og på slutten av 1548 var hans planer kjent av de fleste. Bristol Mint ble etterforsket og Sharington la alle kortene på bordet. Edward Seymour forsøkte å få sin bror benådet for et råd hvor Thomas kunne forklare sine motiver. Thomas møtte ikke opp og utviklet isteden en plan for å kidnappe den unge kongen.

Om natten til den 16. januar brøt Thomas seg inn i kongens leilighet i Hampton Court Palace. Han kom seg inn i den private hagen og vekket en av kongens hunder. Vokterne kom til og arresterte Thomas og han ble sendt til Tower of London. Den 18. januar sendte rådet agenter for å spørre ut alle rundt Thomas, blant annet prinsesse Elisabeth.

Den 22. februar anklaget rådet ham offisielt for 33 tiltaler for forræderi. Edward Seymour nektet å signere ordren om henrettelse slik at rådet, ledet av John Dudley, 1. jarl av Warwick, gikk til Edvard VI for kongens signatur. Den 20. mars ble Thomas Seymour henrettet på Tower Hill, og etter sigende døde han «farlig irriterende og forskrekkelig».

Thomas’ datter med Catherine, Mary Seymour, ble plassert i varetekt hos Catherine Willoughby, hertuginnen av Suffolk. Datteren ville normalt ha vært en rik kvinne, men hennes mor hadde overført hele sin formue til sin ektemann. Da Thomas Seymour ble henrettet konfiskerte kronen hele hans formue og hans eiendommer, inkludert Catherines testamentarisk gave. Barnet synes å ha dødd i en alder av kun to år ettersom det ikke finnes historiske opptegnelser om henne siden. Tittelen baron av Sudeley gikk videre til Catherines bror William Parr.

Det har usant blitt påstått at da prinsesse Elisabeth hørte om Thomas Seymours henrettelse skal hun ha sagt: «I dag døde en mann med stor humor og dårlig dømmekraft». Etter å ha blitt nesten forført av Thomas Seymour skal Elisabeth ha lært å bli svært forsiktig i sin omgang med menn.

Broren Edward Seymour, 1. hertug av Somerset, ble også dratt med i dragsuget ved brorens undergang. Hans posisjon ble overtatt av John Dudley, 1. jarl av Warwick, senere også 1. hertug av Northumberland, og hans eiendommer ble konfiskert av kronen, og han ble selv henrettet for høyforræderi ved Tower Hill den 22. januar 1552.

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]