Thomas Percy, 7. jarl av Northumberland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den salige Thomas Percy
Martyr
Den salige Thomas Percy
Født 1528
Død 22. august 1572
York
Saligkåret 13. mai 1895
Anerkjent av Den katolske kirke
Festdag 26. august
Se også Ekstern biografi

Thomas Percy, 7. jarl av Northumberland (født 1528, død 22. august 1572) var en engelsk adelsmann. Han var en av lederne for det katolske opprøret Nord-Englands reisning i 1569, og ble henrettet for dette. Han ble regnet som martyr av Den katolske kirke, og ble saligkåret i 1895.

Percy var eldste sønn av sir Thomas Percy og Eleanor, datter av Guiscard Harbottal. Han var nevø av Henry Percy, 6. jarl av Northumberland, som var Anne Boleyns elsker før hun møtte Henrik VIII. Da han var åtte år gammel ble faren henrettet på Tyburn, den 2. juni 1537, på grunn av hans ledende rolle i Nådens pilegrimsferd. Også han ble regnet som en martyr av mange. Thomas og broren Henry ble tatt fra moren og plassert hos Thomas Tempest.

Da han ble myndig i 1549 vedtok Parlamentet en lov som gav ham tilbake arverett, og kort tid etter ble han slått til ridder. Tre år senere, under den katolske Maria I av England, fikk han også slektens eiendommer og titler. Han ble guvernør for Prudhoe Castle, og beleiret og tok Scarborough Castle som hadde blitt erobret av opprørere. Som belønning fikk han tittelen jarl av Northumberland samt baroniene Percy, Poynings, Lucy, Bryan og Fitzpane. Han ble innsatt som jarl i Palace of Whitehall under stor pomp og prakt. Kort tid etter ble han utnevnt til Warden General of the Marches, og kjempet i kraft av dette mot skottene.

I 1558 giftet han seg med Anne Somerset, datter av Henry Somerset, 2. jarl av Worcester.

Under Elizabeth I[rediger | rediger kilde]

Etter at Elizabeth I hadde tiltrådt ble jarlen, hvis katolske tilhørighet var kjent, holdt i nord mens Parlamentet vedtok de første anti-katolske lovene. Elizabeth fortsatte å vise ham ære, og i 1563 ble han medlem av Order of the Garter. Han hadde på det tidspunkt gitt fra seg embetet som Warden General og flyttet sørover. Den systematiske forfølgelsen av katolikker førte til at situasjonen ble stadig vanskeligere, og høsten 1569 ble det lagt konkrete planer om et opprør. Northumberland ble en helt sentral person i dette. Sammen med Charles Neville, 6. jarl av Westmorland skrev han til pave Pius V for å få råd, men opprøret brøt ut før de hadde fått svar på dette. Pavens ekskommunikasjon av dronning Elizabeth kom først i 1570, etter at opprøret hadde blitt slått ned.

Opprørerne klarte først å ta Durham, og feiret katolsk messe i katedralen der. Men en kongelig hær ble samlet i York, og opprørerne måtte gi opp. Northumberland flyktet til Skottland, hvor han ble tatt til fange av James Douglas, 4. jarl av Morton. Tre år senere ble han overlevert til engelske myndigheter, mot en betaling på to tusen pund. Han ble ført til York hvor han ble halshugget etter en summarisk rettssak. Hans kone og fire døtre overlevde ham, og jarledømmet ble overdratt til broren.

Saligkåring[rediger | rediger kilde]

Han fikk før henrettelsen mulighet til å redde sitt liv ved å frasi seg sin katolske tro. Fordi han nektet dette ble han ansett som en martyr, og den 13. mai 1895 ble han saligkåret av Leo XIII. Hans minnedag feires 14. november i Hexham og Newcastle bispedømme og 26. august andre steder.


Forgjenger:
 Ny opprettelse 
Jarl av Northumberland
Etterfølger:
 Henry Percy