Thomas Pedersen (skipsbyggmester)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thomas Pedersen
Født10. mai 1808Rediger på Wikidata
Bærøe
Død1896Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseSkipsbyggmester Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Thomas Pedersen (født 10. mai 1808NessundBærø ved Kragerø, død 1896) eller Thommes Persen som han ofte blei kalt, var en velkjent skipsbyggmester. Han var født inn i et aktivt skipsbyggermiljø.

Foreldre[rediger | rediger kilde]

Thomas var født under Napoleonskrigene, en vanskelig tid i Kragerø-distriktet. Mora, Anne, døde i barsel i 1812, da Thomas var bare 4 år gammel. Faren giftet seg deretter med Annes søster, Helga, og fikk 7 barn med henne. 5 av disse døde som spedbarn, en sønn blei et år og en vokste opp.

Hans far, Peder Jenssen Nessund, oppvokst på Tonstøl på Levangsheia, var skipsbygger og utdannet på Bjørnverven på Stabbestad under den danske mesteren Peder Mark Møller. Mora, Anne Knudsdatter, var fra Dobbe i Kjølebrønd. I denne slekta var det flere skipsbyggere, på Barland, seinere også Knipen og Frøvik. Foreldrene var søskenbarn og begge stammet ned fra Thomas Velleksen Straume og Taran Halvorsdatter Solberg på Austre Straume i Drangedal. Tarans far var Halvor Aasulfsen Solberg som stammet ned fra Halvard Gråtopp.

Thomas hadde minst 4 eldre søsken. To av disse blei utdannet skipsbyggere. Jens hadde etter hvert egen verv på Furuholmens vestre ende. Halvor utvandret til Amerika ca. 1840.

Unge år[rediger | rediger kilde]

Faren til Thomas kjøpte Kirkeholmen ca. 1820 for å kunne bygge skuter der, men han flyttet ikke til Kirkeholmen før på sine gamle dager. Thomas bodde på Kirkeholmen da han giftet seg 10. juni 1836. Det betyr at Thomas bodde på Nessund mesteparten av oppveksten og resten av livet sitt på Kirkeholmen. Anders Thomassen forteller at «da Thomas skulle på sesjon i Kragerø, var det kommet tynn is om natta. Han slo opp råk med en pråm fra Tåtøy til Rørvik for Tønder som da må ha vært krigskommissær for Kragerø. Tønder bodde på Tåtøy. Thomas ventet på tur på sesjonskontoret, og da han kom inn til Tønder, skal Tønder ha sagt: «Du har visst gjort din innsats (slått opp råk).» Dermed slapp Thomas å gjøre militærtjeneste.»

Også på Kirkeholmen har kontakten med skipsbygging vært tett. Thomas blei utdannet skipsbygger og gikk etter hvert inn og overtok farens virksomhet på Kirkeholmen. Det er usikkert hvor Thomas fikk sin utdannelse. Han har selvfølgelig gått i lære hos sin far, Peder Jenssen Nessund, men mye tyder på at han også har fått utdannelse ved Fredriksvern orlogsverft i Stavern. Thomas sønnesønn, Harald Thomassen i Løkkebakken, har fortalt at Thomas hadde et opphold i Newcastle for å lære skipskonstruksjon.

Skipsbyggmester[rediger | rediger kilde]

Thomas var skipsbyggmester og blei kalt «mesteren» av folk i distriktet. Han skal ha vært mester for 4 verver på en gang. Det var da en såkalt mestersvenn som ledet arbeidet på hver verv, mens Thomas reiste rundt. Han skal ha bygd et meget stort antall skuter. Harald Thomassen sier til Kragerø blad i 1956 at Thommes Persen hadde hatt ansvaret for 96 skuter, på flere forskjellige verver.

I Årsskrift for Kragerø og Skåtøy historielag 1989 skriver Gøthe Gøthesen s. 86: «Peder Jensen hadde 4 sønner som alle ble skipsbyggere. Den mest kjente av disse var Thomas, som selv tegnet mange av skipene han bygde. Den største delen av samlingen i Norsk Sjøfartsmuseum er tegninger utført av ham….»

Thomas ser ut til å ha vært den mest kjente skipsbyggeren i sin slekt. Han virket i en periode hvor skipsbyggingsaktiviteten var høy, både i Kragerø og andre steder i Norge. Han beskrivers flere steder som «dyktig», «suveren» osv. Etter at han blei pensjonist, og sønnen Petter overtok, skal han ha bygd 4 mindre skuter/skøyter ved brygga i Tåtøysundet. En kontrakt fra 1894 viser at Thomas Pedersen var involvert i bygging av ei skute, da han var 86 år gammel. Tegnebordet til Thomas står fremdeles på Kirkeholmen.

Privatlivet[rediger | rediger kilde]

Thomas giftet seg i 1836 med Karen Marie, datter av jakteskipper Petter Larsen og kona hans Sara Johannesdatter på Arø. Karen Marie og Thomas fikk 6 barn. Alle vokste opp. To av sønnene blei altså skipsbyggmestere, mens den tredje Lars, blei utdannet navigatør. Men også Lars deltok aktivt på verven til faren når han var hjemme. I 1876 hogg han seg i kneet, fikk en alvorlig infeksjon og døde fra kona si og en liten sønn som het Thomas.

Thomas var interessert i hagebruk og plantet en del av frukttrærne på Kirkeholmen. Han plantet et tre for hvert av barna. Ved en anledning da Thomas skulle plante et tre, skal han ha gravd på et skjelett nede i haven. Seinere er det godt dokumentert at det har vært en kirkegård på holmen.

Hans eldste sønn Petter overtok verven og bygde om den kjente teklipperen Nightingale ved denne verven i 1885. Hans yngste sønn Petter Andreas anla egen verv i Nordstrand, lenger vest på Kirkeholmen. Her gikk den meget vakre barken Elieser av stabelen i 1884.

Av Karen Marie og Thomas sine 6 barn, var det 5 barn som blei gift og 5 barn som blei boende på Kirkeholmen. De fikk 27 barnebarn. Thomas hadde sitt navn fra Dobbe og Austre Straume i Drangedal. Tar vi med datra Thomine og sønnedatra Anna Thomine, så rakk Thomas Pedersen å bli oppkalt i alt 8 ganger før han døde. Det kan ikke bety annet enn at han må ha vært en populær far og bestefar. Det er i alt 20 av Thomas sine etterkommere som har fått navnet Thomas eller Thommes. Farens navn Peder eller Petter går igjen på samme måte, i alt 18 ganger.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

140-årsjubileet blei kraftig markert i 1948. Det blei bl.a. satt opp et nytt og flott gravminne på Skåtøy kirkegård. I forbindelse med 200-årsjubileet, var slekta samlet på Kirkeholmen 19. juli 2008. Thommes skulle ved en anledning ha blitt arrestert mistenkt for å være Ole Høyland (som var født i 1797), men han blei sluppet fri fordi han manglet en finger eller tå, noe som ble ansett som tilstrekkelig bevis.