Thomas Cavendish

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En gravering fra Henry Hollands Heroologia Anglica. Animum fortuna sequatur er latin for «Lykken følger den djerve»

Thomas Cavendish (eller Candish) (født 19. september 1560[1], død i mai 1592) var en engelsk oppdagelsesreisende. Han var kjent som «The Navigator» og var den første som gjennomførte en planlagt jordomseiling. Mens Magellan, Loaisa, Drake og Loyolas ekspedisjoner hadde gjennomført jordomseilinger før ham, hadde dette ikke vært deres hensikt da de seilte ut.[2] Hans første jordomseiling gjorde ham rik på spansk gull, men hans andre reise var ikke vellykket og han omkom på havet i en alder av 32 år.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Cavendish ble født i 1560 i Trimley St. Martin i nærheten av Ipswich i Suffolk. Han var etterkommer av Roger Cavendish, broren til Sir John Cavendish fra hvem hertugene av Devonshire har fætt sitt slektsnavn Cavendish. Da han var 15 år gammel begynte han på Corpus Christi College ved Cambridge University, men avsluttet studiene etter to år.[3] Han var parlamentsmedlem for Shaftesbury i Dorset i 1584 og Wilton i 1586. I 1585 seilte han med Sir Richard Grenville til Virginia. Han gjennomførte deretter sin første jordomseiling fra 1586 til 1588, og la i 1591 ut på sin andre reise. I mai 1592 omkom han av ukjent årsak i Sør-Atlanteren.

Reiser[rediger | rediger kilde]

Jodocus Hondius' verdenskart som viser jordomseilingene til Francis Drake 1577–1580 og Thomas Cavendish 1586–1588.

Da Cavendish var tolv år gammel arvet han en formue av sin avdøde far, men etter å ha sluttet på skolen 17 år gammel levde han et luksuriøst liv der han brukte opp mesteparten av arven. Fast bestemt på å skape en ny formue til sjøs, kjøpte han det lille skipet «Elizabeth» og deltok på Richard Grenvilles ekspedisjon til Viriginia i 1585.

I 1586 fikk han bygget et større skip, «Desire», for å gjenta Francis Drakes jordomseiling. Sammen med «Content» og «Hugh Gallant» seilte han fra Harwich 27. juni 1586. Etter å ha seilt gjennom Magellanstredet nådde han Stillehavet 24. februar 1587. Han fortsatte nordover langs kysten av Sør-Amerika til han nådde sørspissen av California i oktober 1587. Underveis byttet han ut den utette «Hugh Galant» med et annet skip døpt «George», brente tre spanske byer og tretten skip og besøkte ruinene av den feilslåtte spanske bosetningen Rey Don Felipe og ga den det nye navnet Port Famine.

I begynnelsen av november 1587 oppbrakte Cavendish Manila-galleonen «Santa Anna» på 600 tonn utenfor Cabo San Lucas og plyndret det spanske skipet for den verdifulle lasten bestående av over 122 000 sølvdollar. Cavendish' skip var for lite til å frakte hele beslaget, den største spanske skatten som til da hadde kommet i engelske hender, og han hadde ikke nok mannskap til å kunne føre den spanske galleonen. Han satte derfor fyr på fartøyet og sendte det sammen med resten av skatten til bunns u havnen. Cavendish pågrep også en spansk skipsfører, Alonso de Valladolid, som kjente ruten over Stillehavet.

Etter å ha tapt «Content» krysset Cavendish Stillehavet og ankom Filippinene, der han fikk høre om de kinesiske og de japanske kyststrkningene som han håpet å besøke på en neste reise. Utenfor Cabo tok Cavendish med seg to japanske eventyrere som fulgte ham på hans ekspedisjoner mellom 1587 og 1591. Han kom også i besittelse av et stort kart over Kina. Den 14. mai 1588 nådde han afrikakysten og ankom endelig England den 9. september 1588. Han hadde brukt ni måneder mindre på sin jordomseiling enn Drake, men i likhet med Drake returnerte han med bare ett av sine skip, «Desire».

Hans reise var en stor suksess både økonomisk og på andre måter. Mange senere beretninger sier at han ble utnevnt til ridder av dronning Elisabeth I for hans gjerninger mot spanjolene, men historikeren David Judkins skriver at «selv om Elisabeth mottok ham, adlet hun ham ikke».[1]

Cavendish la ut på en ny ekspedisjon i august 1591 med «Lester» sammen med John Davis med «Desire». De nådde den brasilianske havnebyen Santos som de plyndret. Da de fortsatte videre sørover mot Magellanstredet var «Lester» nær ved å forlise. Cavendish vendte da tilbake til Brasil, hvos han mistet mesteparten av mannskapet i et slag mot portugiserne i Vitória. Han satte over Atlanterhavet mot St. Helena med den gjenværende besetningen, men omkom på reisen, muligens utenfor Ascension. John Davis fortsatte ekspedisjonen og oppdaget Falklandsøyene før han returnerte til England etter å ha mistet mesteparten av besetningen på grunn av sult og sykdom.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Judkins, 2003
  2. ^ Wilson, Derek (2003). The Circumnavigators, s. 49–50. Carroll & Graf. ISBN 9780786711505.
  3. ^ Cavendish, Thomas i Venn, J. & J. A., Alumni Cantabrigienses, Cambridge University Press, 1922–1958

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Edwards, Peter (1988, red.): Last Voyages: Cavendish, Judson, Ralegh: The Original Narratives. Oxford. ISBN 0198128940
  • Hakluyt, Richard: «The prosperous voyage of the worshipful Thomas Candish..», i Voyages and Discoveries: Principal Navigations, Voyages, Traffiques & Discoveries of the English Nation. Finnes i bind 8 av 1907-utgaven av Everyman's Library. Finnes også i Penguin-utgave ISBN 0-14-043073-3
  • Judkins, David (2003): «Cavendish, Thomas (1560–1592)» i Literature of Travel and Exploration: An Encyclopedia, bind 1.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]