This Perfect Day

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
This Perfect Day
Forfatter(e)Ira Levin
SpråkEngelsk
Tilblivelse1970
SjangerScience fiction
Utgitt1970
ForlagRandom House
OCLC60675
ISBN 978-2-290-33285-6

This Perfect Day (1970), skrevet av Ira Levin, er en heroisk science fiction-roman om et teknokratisk dystopisk samfunn. Boken er ofte sammenlignet med George Orwells mer kjente Nineteen Eighty-Four og Aldous Huxleys Brave New World. Levin vant Prometheus Hall of Fame Award Winners i 1992 for romanen.[1] This Perfect Day er en av to romaner skrevet av Levin som ikke har blitt filmatisert (den andre romanen er Son of Rosemary, oppfølgeren til Rosemary's Baby).[2]

Handling[rediger | rediger kilde]

Verden administreres av en sentral datamaskin kalt UniComp som har blitt programmert til å holde hvert eneste menneske på jorden i sjakk. Menneskene er kontinuerlig dopet ned med månedlige behandlinger (levert gjennom transdermalspray eller en jet injektor) så de forblir tilfredsstilte og samarbeidsvillige overfor «familiemedlemmer». Hver og en blir fortalt hvor de skal bo, når de skal spise, hvem de skal gifte seg med, når de skal reprodusere seg, og hvilken jobb de skal ta utdanning til. Alle får tildelt en veileder som opptrer litt som en mentor, terapeut og sosionom; brudd på reglene, både av dem selv og av «brødre» og «søstre», forventes å bli rapportert under det ukentlige skriftemålet.

Alle bærer et permanent armbånd som identifiserer bæreren ovenfor ulike avlesere som forteller «familiemedlemmene» hvor de kan gå og hva de har lov til å gjøre. Rundt alderen 62 dør alle, formodentlig på grunn av en overdose under den månedlige behandlingen. Med ujevne mellomrom dør folk ved 61 eller 63, noe som sikrer at ingen reagerer på praksisen og fatter mistanke.

Boken er sentrert rundt hovedpersonen Li RM35M4419, kalt «Chip» (som i det engelske uttrykket «chip off the old block») av sin ikke-konforme bestefar Jan, er et ordinært medlem av «Familien» som på grunn av en feil i den genetiske programmeringen har fått et grønt øye. Etter oppfordring fra bestefaren har Chip lært leken «å ønske ting», inkludert å forestille seg hvordan det ville vært å velge en karrière etter eget ønske og egne preferanser. Chip får beskjed av veilederen at tanker om «å velge» og «valgmulighete» er manifestasjon av egoisme, og Chip forsøker derfor å glemme drømmene og tankene om dette.

Etter som Chip vokser opp og begynner sin karrière, er han stort sett en god borger, men viser mindre tegn til opprørstrang, som for eksempel å hente ut kunst til andre ikke-konforme medlemmer som ble nektet det. Hans unormale trekk tiltrekker oppmerksomheten til en hemmelig gruppe «familiemedlemmer» som i likhet med Chip også er ikke-konforme. Gruppen ledes av karakteren King som jobber ved et av de medinsinske sentrene som administrerer den månedlige behandlingen. Gjennom jobben har også King tilgang til helsejournalene til alle medlemmer av familien, og bruker disse til å rekruttere nye medlemmer. De øvrige medlemmene av gruppen er Kings vakre kjæreste Lilac, en sta og nysgjerrig kvinne med uvanlig mørk hud og Snowflake som er albino. De andre medlemmene av gruppen lærer Chip hvordan han kan få redusert dosene av behandlingen så han kan føle mer og sterkere. Etter en tid med reduserte behandlinger, gjenvinner Chip evnen til å forelske seg, og innleder et forhold med Snowflake, men er også tiltrukket av Lilac.

Lilac og Chip gjennomsøker en dag et gammelt museum, og kommer over gamle kart som viser fjerne øygrupper som de moderne kartene ikke viser. Gruppen spekulerer i om det kan finnes individer som er resistente mot behandlingene til UniComp og har greid å flykte til disse øyene. King mener tankene er fåfengt, men Chip finner senere ut at King har kommunisert med disse resistente medlemmene, og at de i aller høyeste grad finnes. Før han rekker å fortelle Lilac, avsløres gruppen av Chips veileder, og hele gruppen dopes raskt ned med større doser behandling.

Noen år senere, blir Chips vanlige behandling forsinket av et jordskjelv. I mellomtiden har han begynt å «våkne opp» igjen, og har begynt å huske Lilac og øygruppene de oppdaget. Han greier å unngå en behandling, og blir fullstendig våken for første gang. Han finner Lilac igjen, og kidnapper henne. I begynnelsen gjør hun motstand, men så snart hun begynner å våkne til, husker hun øyene og kartet og blir villig med. De greier å ta seg til kysten, og finner hendig nok en båt på stranden, for deretter å rette kursen mot nærmeste øy med ikke-konformister, Mallorca. Der lærer de at UniComp, som en siste utvei, har lagt til rette for at behandlingsresistente borgere skal bli ledet til disse øyene, hvor de for all tid vil være avgrenset fra resten av befolkningen.

På øyen begynner Chip å planlegge å reise tilbake til fastlandet for å ødelegge datamaskinen UniComp ved å sprenge kjølesystemet. Han rekrutterer en gruppe andre resistente fra øyen, og overtaler en velholden enke til å finansiere aksjonen. Akkurat i det gruppen nå UniComp, leder et av medlemmene gruppen til et luksuriøst boligkompleks under UniComp hvor de møter Wei, en av de opprinnelige initiativtakerne til «Unification» og UniComp. Wei og de andre «programmererne» har utviklet denne «testen» for at de best evnerike og modigste borgerne skal kunne nå UniComp for å selv bli programmerere.

Chip er i starten skeptisk, men slår seg etterhvert til ro i det lille samfunnet av programmerere, men når en ny gruppe ankommer, stjeler Chip eksplosivene deres og fullfører sitt originale oppdrag ved å sprenge UniComp, og drepe Wei i prosessen. Før han returnerer til Mallorca ser han at tegnene til et nytt liv allerede har startet: regn begynner å falle på dagtid, og familiemedlemmer som er planlagt å dø, lever videre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Libertarian Futurist Society». Besøkt 27. desember 2014. 
  2. ^ «Ira Levin - IMDb». Besøkt 27. desember 2014. 

Se også[rediger | rediger kilde]