This Is My Song

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«This Is My Song» er en sang skrevet av Charles Chaplin i 1966.

Opprinnelse/Petula Clarks innspilling[rediger | rediger kilde]

«This Is My Song» var beregnet på spillefilmen En grevinne fra Hong Kong. Chaplin så på denne filmen som en tilbakekomst til 1930-årenes filmer om romanser om bord. Han ønsket i begynnelsen at Al Jolson skulle fremføre sangen,[1] men Jolson døde allerede i 1950. Til slutt ble sangen spilt i filmen kun som instrumental.

Etter å ha blitt desillusjonert med tanke på Al Jolson overveide Chaplin om å la «This Is My Song» bli spilt inn på plate med Petula Clark, som hadde et hjem i Sveits nær hans residens.[2]

Clarks ektemann/manager Claud Wolf – på den tiden sammen med Clark i Reno – mottok et eksemplar av «This Is My Song» og likte sangen som han syntes hadde et særskilt potensial for Tyskland. Clarks faste samarbeidspartner Tony Hatch var ikke imponert, over sangen og avviste invitasjonen til å arrangere den for henne. Til slutt arrangerte Ernie Freeman den. Sonny Burke produserte innspillingen i Western Studios, Los Angeles, hvor Clark ikke bare spilte den inn på engelsk, men på fransk («C'est ma chanson» , tekst av Pierre Delanoë, som også syntes at sangen var et dårlig valg for Clark), på tysk («Love, so heisst mein Song», tekst av Joachim Rélin) og italiensk («Cara Felicita», tekst av Ciro Bertini). I realiteten ønsket ikke Clark å spille inn sangen på engelsk, fordi hun mislikte den forsettlig skrevne gammeldagse teksten som Chaplin nektet å modifisere. Etter at de oversatte versjonene var blitt spilt inn var det noe tid igjen av sessionen hvor Burke overtalte Clark til å spille inn sangen med Chaplins tekst. Backingen ble besørget av gruppen The Wrecking Crew.

Britisk slager[rediger | rediger kilde]

Clark hadde trodd at hennes innspilling av «This Is My Song», med den gammeldagse Chaplin-teksten, kun ville bli brukt som albumspor. Da hun fikk vite at Pye Records planla å utgi sporet på single, forsøkte hun å hindre det.[3] Den ble utgitt i Storbritannia som Pye 7N 17258.

«This Is My Song» nådde førsteplassen på den britiske Top 50-listen 18. februar 1967, en posisjon den også beholdt uken etter. Den ble sertifisert til sølv for et salg på 250 000 eksemplarer. Det totale salget av «This Is My Song» i Storbritannia oversteg 500 000 eksemplarer.

Suksessen til «This Is My Song» i Storbritannia i februar 1967 gjorde at Pye Records trakk tilbake Clarks aktuelle albumutgivelse Colour My World/Here Am I.[4] Den ble raskt gjenutgitt med «This Is My Song» som nytt spor. Albumet, nå med tittelen Colour My World, nådde en sekstendeplass på listen.[5] «This Is My Song» var også med på Clarks neste album, These Are My Songs,[6] som nådde en 38.-plass i Storbritannia samme høst.[7]

Usikkerheten omkring singleutgivelsen av Clarks engelskspråklige versjon førte til at en coverversjon av «This Is My Song» ble spilt inn av Harry Secombe med Wally Scott som arrangør og dirigent for orkester og kor. Secombe selv fant teksten lattervekkende. Flere opptak ble nødvendiggjort, fordi Secombe brast ut i latter da han forsøkte å synge linjen: «I care not what the world may say». Secombes versjon ble utgitt på singlen Philips BF 1539.[8]

Til tross for at Clarks versjon til slutt ble utgitt på single var «This Is My Song»s appell sterk nok til å orke to versjoner høyt oppe på singlelisten. Secombes versjon debuterte som nummer 44 25. februar 1967 (den andre uken som Clarks versjon lå som nummer én) og steg så høyt som til nummer to på listen datert 1. april (da Clarks versjon lå som nummer åtte).[9][10]

«This Is My Song» var med på albumet Secombes Personal Choice, utgitt i april 1967. Den høyeste listeplasseringen som nummer seks i mai 1967[11] slår begge albumene til Clark, hvor sangen var med.

I USA[rediger | rediger kilde]

I USA ble «This Is My Song» utgitt på singlen Warner Bros. 7002.

I den nordamerikanske singleutgivelsen ble åpningsseksjonen sløyfet.

Singlen med Clark ble sertifisert til gullplate for salg av én million enheter i USA.

Coverversjoner[rediger | rediger kilde]

Versjoner har blitt blitt spilt inn på plate av artister som Ronnie Aldrich, The Ray Charles Singers, Ray Conniff and The Singers (på albumet This Is My Song, 1967), Jan Darren, Percy Faith, Connie Francis (liveversjon), Engelbert Humperdinck, Morgan King, James Last, The Patrick Linder and Thilo Wolf Big Band, The Lettermen, Mantovani, Lena Martell, Paul Mauriat, Jane McDonald, Angelika Milster («Love, so heisst mein Lied»), Jim Nabors, Frank Sinatra, Jimmy Vale samt Andy Williams.

The Seekers spilte inn en versjon av «This Is My Song» i 1967, men den var uutgitt frem til 1995 da den kom med på bokssettet The Seekers – Complete.

Norsk versjon[rediger | rediger kilde]

Dag Frøland har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Klovnens sang». Sangen ble utgitt av Sølvi Wang på singlen Nor-Disc NOR 147 i 1967.[12]

Listeplasseringer[rediger | rediger kilde]

Artist Liste Høyeste
plassering
Uker på listen Dato for listeplassering
Petula Clark Canadas flagg Canada # 4 1967
Petula Clark Norges flagg VG-lista[13] # 6 4 (# 6 i 2 uker) 1967
Petula Clark Storbritannias flagg Storbritannia[14] # 1 14 4. februar 1967
Petula Clark USAs flagg Billboard Adult Contemporary-listen[15] # 2 1967
Petula Clark USAs flagg Billboard Hot 100-singlelisten[16] # 3 1967
Harry Secombe Storbritannias flagg Storbritannia[17] # 2 15 25. februar 1967

Referanser[rediger | rediger kilde]