Theben (Egypt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
UNESCOs verdensarv
Theben og Kongenes dal
Land Egypt Egypt
Sted Luxor
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 3. sesjon i 1979. Referansenr. 87.
Kriterium I, III, VI
Se også Verdensarvsteder i Afrika
Eksterne lenker

Theben (Niwt; [1] gresk Θῆβαι, Thēbai; arabisk: طيبة‎, Ṭībah; dagens Luxor) var Egypts administrative og religiøse sentrum under store deler av Mellomriket helt frem til gresk-romersk tid. Theben, som i dag er forsvunnet, var det greske navnet. Byen lå rundt 800 km sør for Middelhavet på østbredden av elven Nilen innenfor dagens moderne by Luxor. Thebens nekropolis lå ved siden av på vestsiden av Nilen.

Byen var dominert av det store Karnaktempelet tilegnet guden Amon (samt Mut og Khonsu) og det noe mindre Luxortempelet. En sfinksgate knyttet de to templene sammen. På vestbredden lot konger seg begrave under den første halvdel av Mellomriket, og særlig under Det nye riket da gravene i Kongenes dal ble bygd. Foruten gravene i Kongenes dal er det embetsmannsgraver og dronninggraver i klippene langs vestbredden. I tillegg til gravene oppførte kongene også templene på vestbredden som var tilegnet den enkelte (døde) konge sammen med de viktigste gudene i Theben, særlig Amon. Under jevnlige festivaler ble statuer av guder fraktet i båt fra Karnak over Nilen for å besøke østbreddens templer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Steinverktøy: Museet i Toulouse
Luxortempelet.

Theben var bebodd fra rundt 3200 f.Kr. [2] Den var den eponymiske hovedstaden til Waset, det fjerde øvre egyptiske nome. Waset var hovedstad for Egypt i løpet av 11. egyptiske dynasti (Mellomriket) og det meste av 18. dynasti (Det nye rike) da Hatshepsut bygde en rødehavsflåte for å sikre handelen mellom Thebens havn Elim ved Rødehavet, dagens Quasir, og Elat ved enden av Akababukten. Handelsfolk kjøpte virak (røkelse), myrra, natron, finvevd lerret, einebærolje, kopperamuletter for gravindustrien ved Karnak med nubisk gull. Med den 19. egyptiske dynasti ble regjeringens sete flyttet til Nildeltaet. De arkeologiske levningene av Theben har gitt skarpt bilde av den egyptiske sivilisasjonen på sitt ypperste. Den greske poeten Homer lovpriste Thebens rikdom i Iliaden, bok 9 (ca. 700-tallet f.Kr.):

«...til Tebai (Theben) hist i Aigyptos (Egypt), hin by hvor husene strutter av rikdom. Byen har hundrede porter, og ut gjennom hver av dem stormer to ganger hundrede vebnede menn med hester og vogner.» [3]

Navnet Thebai er det greske betegnelse for oldtidens egyptiske opet «Karnaktempelet» (fra koptiske ta-pe, Ta-opet ble Thebai). Ved setet av den thebanske triade med Amun, Mut, og Khonsu, var Theben kjent på egyptisk språk fra slutten av det nye rike som niwt-imn, «Byen til Amun». Dette fant sin veg inn i den hebraiske Bibelen som נא אמון (nōʼ ʼāmôn) (Nahums bok 3:8), [4] antagelig i referanse til den egyptiske guddom Amun-Ra, mest sannsynlig er det også det samme som נא («No») (Esekiels bok 30:14-16, Jeremias bok 46:25). [5] På gresk ble dette navnet gjengitt som Διόσπολις, Diospolis, «Byen til Zevs», da Zevs var den guden som grekerne identifiserte med Amun, se interpretatio graeca. Grekerne ga også tilnavnet μεγάλη, megale, «den store», for å skille byen fra tallrike andre byer som også ble kalt for Diospolis. På samme vis kalte romerne byen for Diospolis Magna.

I moderne henvisning er likhustemplene og gravene på vestbredden av Nilen generelt ment som en del av Theben.

I 1979 er ruinene av oldtidens Theben bestemt listet av UNESCO som et sted tilhørende verdensarven. De to store templene i Kongenes dal og Dronningenes dal, Luxortemplet, er blant de store prestasjoner i oldtidens Egypt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Merriam-Webster's Collegiate Dictionary, 11. utg. Merriam-Webster, 2007. s. 1588
  2. ^ Karnak: (Thebes). Ancient-wisdom.co.uk
  3. ^ Homer: Iliaden. I gjendiktning av P. Østbye. Aschehoug Oslo 1980. s. 149
  4. ^ Nettbibelen: Nahums bok 3:8
  5. ^ Nettbibelen: Esekiels bok 30:14-16 og Jeremias bok 46:25

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gauthier, Henri (1925–1931): Dictionnaire des noms géographiques contenus dans les textes hieroglyphiques. Bind 3 av 7. Cairo: Imprimerie de l’Institut français d’archéologie orientale du Caire. (opptrykk Osnabrück: Otto Zeller Verlag, 1975). s. 75-76.
  • Polz, Daniel C. (2001): «Thebes» i: The Oxford Encyclopedia of ancient Egypt, red. Donald Bruce Redford. Bind 3 av 3. Oxford, New York, og Kairo: Oxford University Press og The American University in Cairo Press. s. 384–388.
  • Redford, Donald Bruce (1992): «Thebes» i: The Anchor Bible Dictionary, red. David Noel Freedman. Bind 6 av 6. New York: Doubleday. ISBN 0-385-42583-X. s. 442–443
  • Strudwick, Nigel C., & Strudwick, Helen (1999): Thebes in Egypt: A Guide to the Tombs and Temples of Ancient Luxor. London: British Museum Press, ISBN 0-8014-3693-1 (innb.)/ISBN 0-8014-8616-5 (uinnb.)