Thea Stabell
| Thea Stabell | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. juli 1939 (72 år) |
||
| Fødselsnavn | Dorothea Jessie Stabell | ||
| Aktive år | 1963-nå | ||
| Kjente roller | Ingrid Femte i filmkomedien Norske byggeklosser (1972) | ||
| IMDB | IMDb | ||
Thea Stabell, fødenavn Dorothea Jessie Stabell (født 4. juli 1939) er en norsk skuespiller, regissør og pedagog med lang erfaring fra teater og film. Hun er tippoldebarn til redaktør Adolf Bredo Stabell.[1]
Innhold |
[rediger] Biografi
Hun debuterte i 1963 på Oslo Nye Teater i stykket Dikter i ulvepels, hvor hun var ansatt fra 1964-76. Hun var ansatt ved Trøndelag Teater fra 1967 til 1970, der hennes mann Erik Pierstorff (de var gift 1962-72) var direktør. Etter 1970 har hun virket frilans på mange norske scener og vært kunstnerisk leder på Torshovteatret. Hun satt åtte år i Scenekunstutvalget til Norsk Kulturråd og ti år i styret ved Norsk Sceneinstruktørforening.
Som frilans regissør har hun vist sterkt engasjement for ny norsk dramatikk, blant annet med oppsetninger som Arne Skouens Ballerina og Bjørg Viks To akter for fem kvinner. Av utenlandske oppsetninger kan en nevne Athol Fugards Vegen til Mekka i 1987, samt Kontrabassen og Petra von Kants bitre tårer (begge på Nationaltheatret i 1988 og 1991). I 1996 satte hun opp Sofokles Antigone på Hålogaland Teater i Tromsø, og i 2002 var hun aktuell med Tsjekhovs Tre søstre ved samme teater. Hun var i 2006 aktuell som regissør i stykket Et spansk stykke på Nationaltheatret.
Stabell ble i 2006 landets første professor i skuespillerfag ved Kunsthøgskolen i Oslo for en åremålsperiode på fire år.
[rediger] Premier
- ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes innsats for norsk teater».[2]
[rediger] Filmografi og TV-opptredener
[rediger] Film
|
[rediger] TV-opptredener
[rediger] Regi
|
[rediger] Referanser
- ^ Thea Stabell i Store norske leksikon
- ^ Utnevnelse til St. Olavs Orden, Kongehuset, 11. februar 2009.
