The Tremeloes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

The Tremeloes var et britisk rockeband fra Dagenham, Essex.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Gruppen ble stiftet i 1958 som Brian Poole and the Tremoloes og ble opprinnelig startet som en kopi av Buddy Holly and the Crickets. Navnet ble snart endret på grunn av en stavefeil i en lokal avis. Decca valgte dem fremfor The Beatles, som hadde hatt prøvespilling samme dag! Deres første hit var en versjon av «Twist and Shout» (1963), som lente seg sterkt mot Beatles' versjon, fulgt av en coverversjon av The Contours amerikanske million-selger «Do You Love Me» samme år.

Før de rev seg løs fra Brian Poole i 1966, hadde deres cover av Roy Orbisons B-side, «Candy Man», og The Crickets' ballade «Someone Someone» (begge 1964) besøkt hitlistene i England, sistnevnte klatret helt til andre plass.

Straks Poole var borte, tok rytmegitarist og pianist Alan Blakely over lederrollen i gruppen, og Len «Chip» Hawkes erstattet bassist Alan Howard. Fra og med 1967 startet de en enda mer suksessrik periode, med «Here Comes My Baby» av Cat Stevens, «Suddenly You Love Me», «Hello World», og «My Little Lady», samt en topp-hit med Four Seasons' gamle B-side «Silence Is Golden».

Bådde «Silence Is Golden» og «Here Comes My Baby» kom inn på Top Twenty i den amerikanske Billboard Hot 100. Alle medlemmene deltok med vokal, selv om de fleste låtene brakte enten Hawkes eller trommeslager Dave Munden til mikrofonen som hovedvokalist. Gitarist Rick West sang på «Silence Is Golden».


«Me and My Life» ble en hit i 1970, men gruppen skjøt seg selv i foten omtrent samtidsig ved å kalle platekjøperne «silly suckers» i Melody Maker. Albumet Master utgitt noen uker senere, solgte dårlig, og de fikk ingen hitlåter etter «Hello Buddy» i 1971.

Hitsingler[rediger | rediger kilde]

Release date Title Chart Positions
UK Singles Chart US Charts
1963 "Twist and Shout" #4 -
1963 "Do You Love Me" #1 -
1963 "I Can Dance" #31 -
1964 "Candy Man" #6 -
1964 "Someone Someone" #2 #97
1964 "Twelve Steps to Love" #32 -
1965 "Three Bells" #17 -
1965 "I Want Candy" #25 -
1967 "Here Comes My Baby" #4 #13
1967 "Silence is Golden" #1 #11
1967 "Even the Bad Times Are Good" #4 #36
1967 "Be Mine" #39 -
1968 "Suddenly You Love Me" #6 #44
1968 "Helule Helule" #14 -
1968 "My Little Lady" #6 -
1968 "I Shall Be Released" #29 -
1969 "Hello World" #14 -
1969 "(Call Me) Number One" #2 -
1970 "By the Way" #35 -
1970 "Me and My Life" #4 -
1971 "Hello Buddy" #32 -

Etter hit-perioden[rediger | rediger kilde]

Musikken deres er å få på CD, og de spiller konserter ganske regelmessig, særlig på pop-festivaler. Personellet har endret seg ofte etter 1972, de første nykommerne var Bob Benham og Aaron Woolley. Dette var en slags sammenslåing med bandt Jumbo, som også var under managers styring.

Munden forble det eneste gjenværende medlem. Hawkes gikk solo en periode og lagde to album for RCA Records i Nashville, Tennessee. I 1979 kom han tilbake til England og slo seg sammen med Tremeloes fram til 1988.

Chip forlot the Tremeloes for å konsentrere seg om karrieren til sønnen Chesney.

Blakely døde av kreft i juli 1996, men Munden og West fortsatte med nyrekrutterte Dave Fryar (bass) og Joe Gillingham (keyboards). I 2005 ble Fryar erstattet av Jeff Brown (tidligere bassist i Sweet).

I september 2006 turnerte Brian Poole, Chip Hawkes og The Tremeloes England som en del av et 40 års jubileum.

Opprinnelige medlemmer[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]