The Move

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
The Move
The Move fra venstre: Carl Wayne, Roy Wood, Ace Kefford, Bev Bevan og Trevor Burton
OpphavBirmingham, England
SjangerRock og Psykedelisk rock
Aktive år1965–1972
PlateselskapEnglands flagg
Regal Zonophone
Fly Records
Harvest Records
USAs flagg
A&M Records
Capitol Records
United Artists Records
Nettstedhttp://www.themove.com/
IMDbIMDb
Medlemmer
Roy Wood
Carl Wayne
Bev Bevan
Chris «Ace» Kefford
Trevor Burton
Jeff Lynne
Rick Price
Andre forhold

The Move var et av de fremste og mest betydningsfulle engelske band på 1960-tallet. Bandet oppsto i Birmingham ved at frontfigurene fra bandene Carl Wayne and the Vikings, the Nightriders og the Mayfair Set gikk sammen om å danne et nytt band. Bandets navn, The Move, gjenspeiler nettopp dette at medlemmene flyttet over fra andre band. Lederen var gitaristen, sangeren og låtskriveren Roy Wood, som komponerte de fleste av gruppens hitsingler. I de fem årene de konsentrerte seg om popmusikk, hadde de ni topp 20-plasseringer. Senere drev de The Move som vekselbruk med Electric Light Orchestra og konsentrerte seg stadig mer om symfonisk rock. Det var først helt på slutten av karrieren at satset på turnevirksomhet i USA. Likevel regnes gruppen for å ha innflytelsesrik og ha påvirket rockemusikken også på den andre siden av Atlanten.

The Move var særlig påvirket av The Beatles, Motown-sounden og amerikanske «West Coast»-band. Roy Wood, trommeslager Bev Bevan, bassist Chris «Ace» Kefford, sanger Carl Wayne og gitarist Trevor Burton fikk hurtig ry for å være blant Englands dyktigste og mest underholdende liveartister. Senere kom de til å legge mer vekt på studioarbeid, og det var trioen Wood, Bevan og gitarist/keyboardist Jeff Lynne som omformet The Move til Electric Light Orchestra.

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • Glen Matlock fra Sex Pistols har innrømmet at gitarriffet på deres tolkning av «God Save the King/Queen» var inspirert av The Moves «Fire Brigade».
  • I 1973, da Roy Wood hadde forlatt ELO for å starte The Wizzard, dukket et annet Move-medlem opp, Carl Wayne, opp i studio og sang tre av Jeff Lynnes låter for ELO. Til tross for at Lynne selv holdt disse innspillingene med Wayne som vokalist for å være de beste, ble de først utgitt på den historiske 30th Anniversary-utgaven av ELO 2 (2003). En av disse sangene "Midnight Blue" finnes også utgitt post mortem på Carl Waynes minnealbum Songs From the Wood and Beyond (1973-2003), hvor også Carl Waynes versjon av Jeff Lynnes "Steppin' Out" fra ELOs LP Out Of the Blue (1977) er tatt med.
  • Etter at The Move ble oppløst har Carl Wayne og Roy Wood fra tid til annet opptrådt sammen med sanger fra gruppas repertoar. I et fjensynsprogram spiller de "Flowers In the Rain" og minnes bråket rundt utgivelsen med et nakenbilde av statsminister Wilson på omslaget.
  • Også Bev Bevan har med sine senere musikervenner, Bev Bevan's Band, fremført følgende fra The Moves repertoar: I Can Hear the Grass Grow, Blackberry Way, Fire Brigade og California Man.
  • For anledning kalt The Shazam gir også Carl Wayne og Bev Bevan, med en gruppe gitarister, sin versjon av The Moves "I Can Hear the Grass Grow".

Selektiv diskografi[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

Note: "Do Ya" (B-side på "California Man" single – 1972 US #93 Billboard Pop Singles; 1974 UK; 1976 – gjeninnspilt av ELO)

EP-er[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

Samleplater[rediger | rediger kilde]

  • Split Ends (1972) (svarer til Great Move!, men uten 'Ben Crawley Steel Company', 'Don't Mess Me Up' og 'My Marge')
  • The Best Of The Move (1974)
  • Great Move!: The Best Of The Move (1994) (identisk med gjenutgivelsen av Message, men uten alternative utgaver av sangene)
  • The BBC Sessions (1995)
  • Movements: 30th Anniversary Anthology (1997) (omfattende utvalg, inkludert Looking On)

Gjenutgivelser[rediger | rediger kilde]

Andre bands coverversjoner av The Moves låter[rediger | rediger kilde]

  • "California Man" ble utgitt av Cheap Trick på deres 1978 album Heaven Tonight. Den inneholder også et kort klipp fra "Brontosaurus" i midtpartiet.
  • "I Can Hear the Grass Grow" ble utgitt på singelplate av The Fall i 2005, og er også med på deres album Fall Heads Roll. Den er dessuten spilt inn av Status Quo på deres første coveralbum, Don't Stop (1996). Sangen er i tillegg spilt inn av det psykedeliske New York band, The Blues Magoos, på deres tredje LP, Basic Blues Magoos, i 1968.
  • "Fire Brigade" ble utgitt som singel av The Fortunes i USA i 1968, i et mislykket forsøk på å konkurrere med originalutgaven, men ingen av dem kom inn på hitlistene.
  • "Hello Susie" ble en hit i England (Nr. 4) med gruppen Amen Corner, selv om heller ikke disse klarte å overgå The Moves versjon, som kun forelå som et spor på deres album. *"Hello Susie" ble også spilt inn på singel med det britiske soulbandet Buddy Curtess and the Grasshoppers i 1986.
  • "Do Ya" er blett innspilt av Todd Rundgrens Utopia og Ace Frehley.
  • "Flowers In The Rain" er sunget inn på plate av Nancy Sinatra.
  • "Ella James" er spilt inn på plate av The Nashville Teens.
  • "Brontosaurus" ble spilt inn av Cheap Trick og utgitt i 2002 som sjutommers vinylsingel på Sub Pop Records.
  • Cheap Trick utga en liveversjon av "Down on the Bay" i deres plateboks Sex, America, Cheap Trick i 1996.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]