Det store spranget (film)
| Det store spranget | |||
|---|---|---|---|
| orig. The Hudsucker Proxy | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Dramakomedie | ||
| Utgivelsesår | 1994 | ||
| Prod.land | USA | ||
| Lengde | 111 min. | ||
| Aldersgrense | 7 (1994) (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Coen-brødrene | ||
| Produsent | Coen-brødrene | ||
| Manusforfatter | Coen-brødrene Sam Raimi | ||
| Musikk | Carter Burwell | ||
| Sjeffotograf | Roger Deakins | ||
| Klipp | Thom Noble | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Tim Robbins Jennifer Jason Leigh Paul Newman | ||
| Annen informasjon | |||
| Budsjett | $30 millioner | ||
| Prod.selskap | Silver Pictures Working Title Films | ||
| Premiere | 11. mars 1994 (USA) 26. desember 1994 (Norge) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Det store spranget (originaltittel: The Hudsucker Proxy) er en amerikansk dramakomedie fra 1994 regissert og produsert av Coen-brødrene. Hovedrollen spilles av Tim Robbins, mens andre sentrale roller spilles av Jennifer Jason Leigh og Paul Newman.
Filmen fikk blandet mottakelse av anmelderne og ble en publikumsmessig fiasko.
Handling[rediger | rediger kilde]
Filmen utspiller seg i et stort industribygg på Manhattan på 1950-tallet, der den nylig uteksaminerte handelsskolestudenten Norville Barnes (Tim Robins) har blitt ansatt på bånn i firmaets postavdeling. Men Barnes har ambisjoner om en gang å få klatre opp til topps. På toppen sitter selskapets leder, Waring Hudsucker, tilsynelatende med kontrollen, men til alles sjokk velger han å begå et spektakulært selvmord. Inn kommer den kyniske forretningsmannen Sidney Mussberger (Paul Newman) som har sterke ønsker om å kjøpe aksjemajoriteten i firmaet. Men da må aksjeprisene ned, og for å få til det plasserer han den ambisiøse, men naive Barnes som firmapresident.
Pressen er forfjamset etter den merkelige ansettelsen, men den unge, kvinnelige journalisten Amy (Jennifer J. Leigh) aner ugler i mosen. Hun infiltrerer firmaet ved å bli ansatt som Barnes' sekretær under dekknavn, slik at hun har førstehånds tilgang til kildene. Barnes vet intet om at det er hans egen sekretær som er ansvarlig for at tabloidavisene omtaler ham som en dust. Som følge av den negative publisiteten faller aksjekursene og alt synes å gå Mussbergers vei. Hans tilsynelatende idiotsikre plan begynner imidlertid å slå sprekker da Barnes lanserer en forretningside som viser seg å bli en suksess. Etterhvert begynner flere å se skjulte kvaliteter hos Barnes, og han oppnår en kortvarig suksess før han igjen blir et offer for intriger og sitt eget maktbegjær.
Om filmen[rediger | rediger kilde]
- Anmelderne
Filmen fikk blandet mottakelse av filmkritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 56% på Rotten Tomatoes (2011),[1] og 53% på Metacritic.[2] Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den bare to av fire stjerner.[3] Anmelderne i publikasjoner som Chicago Tribune, San Francisco Chronicle og TV Guide var blant de som gav den best omtale, mens Washington Post, Time Magazine og The Wall Street Journal var blant de som gav den dårligst omtale.[4]
Aftenpostens anmelder gav den terningkast fem, VG terningkast fire og Dagbladet terningkast tre.[5]
- Publikum
Filmen ble en publikumsmessig fiasko da den bare innbrakte $2,8 millioner i USA, og dermed havnet på en 161.-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1994.[6] Produksjonskostnadene var på ca $30 millioner.[6] Det har blitt hevdet at markedføringen av filmen førte kostnadene opp til $40 millioner.[7]
- Priser og nomineringer
Den vant prisen for «beste foto» ved London Critics Circle Film Awards og prisen for «beste produksjons design» ved Los Angeles Film Critics Association Awards. Den ble i tillegg nominert til Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes.[8]
Rollebesetning[rediger | rediger kilde]
- Tim Robbins som Norville Barnes
- Jennifer Jason Leigh som Amy Archer
- Paul Newman som Sidney J. Mussburger
- Jim True-Frost som Buzz, heisføreren
- Bill Cobbs som Moses «klokkemannen»
- Bruce Campbell som Smitty, Argus reporter
- John Mahoney som Argus sjefredaktør
- Charles Durning som Waring Hudsucker
- Patrick Cranshaw som eldgammel sorterer
- Anna Nicole Smith som Za-Za
- Steve Buscemi som bartender
- Sam Raimi som Hudsucker «brainstormer»
- Jon Polito som Mr. Bumstead
- John Goodman som Rockwell nyhetsannonsør
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ The Hudsucker Proxy (1994) på Rotten Tomatoes
- ^ The Hudsucker Proxy på Metacritics
- ^ Anmeldelse Arkivert 22. januar 2012 hos Wayback Machine. av Roger Ebert, 25. mars 1994
- ^ Oversikt over anmeldelser for filmen
- ^ Oversikt over norske anmeldelser Arkivert 18. januar 2012 hos Wayback Machine.
- ^ a b Box Office Mojo
- ^ Josh Levin: The Coen Brothers: The Story of Two American Filmmakers, ss. 103-118, Toronto, 2000: ECW Press ISBN 1-55022-424-7
- ^ Omtale på IMDb
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Det store spranget på Internet Movie Database
- (no) Det store spranget hos Filmfront
- (no) Det store spranget på NRK TV
- (no) Det store spranget på NRK TV
- (sv) Det store spranget i Svensk Filmdatabas
- (da) Det store spranget i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Det store spranget på AllMovie
- (fr) Det store spranget på Allociné
- (nl) Det store spranget på MovieMeter
- (en) Det store spranget på Turner Classic Movies
