The History of British Political Parties

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
The History of British Political Parties
Forfatter/e David Boothroyd
Språk Engelsk
Sjanger Oppslagsverk
Utgitt 2001
Forlag Politico's Publishing Ltd
Sider 320
ISBN 1902301595

The History of British Political Parties, også kjent som Politico's Guide to the History of British Political Parties, er et engelskspråklig oppslagsverk over britiske politiske partier. Oppslagsverket ble ført i pennen av David Boothroyd og utgitt av Politico's Publishing i 2001.[1] Boothroyd jobbet som forsker ved forskningsbyrået Parliamentary Monitoring Services da han gav ut boken.[1] Boken inneholder mer enn 250 oppføringer over politiske partier i Storbritannia som har deltatt i parlamentsvalg. Oppføringene er ordnet alfabetisk, og hvert parti blir gitt plass i forhold til dets innflytelse og historie i britisk politikk. Boothroyd fokuserer mest på de konservative, liberal-demokratiske, og sosialdemokratiske partiene, siden disse har hatt størst innflytelse og historie i britisk politikk.

Boothroyds oppslagsverk fikk positive anmeldelser i akademiske tidsskrifter. Boken ble anbefalt av tidsskriftene The School Librarian og Choice, selv om anmelderen i Choice etterlyste bedre bibliografiske hjelpemidler. Forfatterne bak den bibliografiske boken Information Sources of Political Science beskrev Boothroyds oppslagsverk som en «nyttig guide». Oppslagsverket ble brukt som referanse i boken Third Force Politics: Liberal Democrats at the Grassroots.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Oppslagsverket inneholder mer enn 250 oppføringer over politiske partier i Storbritannia som har deltatt i parlamentsvalg siden 1832.[1][2] Oppføringene er sortert alfabetisk, og de fleste beskrivelsene av de politiske partiene strekker seg over flere avsnitt eller sider.[3] Hvert parti blir viet plass i forhold til dets størrelse; for eksempel får det konservative partiet 34 sider, mens Captain Beanys New Millennium Bean Party får kun to avsnitt.[2]

Hver oppføring inneholder objektiv informasjon om sitt parti, blant annet historie, adresse, antall registrerte medlemmer, valgstatistikk,[1][2] samt epostadresse og hjemmesider.[4] Etter den alminnelige, standardiserte informasjonen, gir forfatteren en detaljert beskrivelse av partiet.[2] Boothroyd skriver: «Kun tre av de 250 [partiene] ... har dannet regjering i Storbritannia».[3] Han dedikerer mesteparten av bokens innhold til de tre største partiene; Det konservative, det liberaldemokratiske og det sosialdemokratiske partiet.[3][4] Boken inneholder kryssreferanser for å gjøre det enklere for leseren å finne de politiske partiene som har forandret seg over tid.[4]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

I en anmeldelse av boken for The School Librarian skrev Valerie Caless: «I det store og det hele er dette en grundig historisk guide til de politiske partier, og vil bli brukt som et veldig nyttig oppslagsverk for studenter på alle nivåer. En ordliste eller en ‘konsept-guide’ ville ha vært en bonus for en ny eller mindre tålmodig student.»[2] N.W. Polsby ved University of California, Berkeley skrev følgende i en anmeldelse for Choice: «Den totale mangelen på bibliografiske hjelpemidler er en svakhet ved denne boken. En av bokens sterkere sider er den tilgjengelige og faktaorienterte prosaen. Dette er en bok som bør konsulteres, ikke leses fra perm til perm. Anbefalt på alle nivåer.»[3] Anmelderen i Reference & Research Book News hevdet at «boken er ment som et rimelig oppslagsverk for den alminnelige leser som er interessert i britisk politikk».[1] The History of British Political Parties ble også anmeldt i Parliamentary Affairs.[5]

I boken The Times House of Commons Guide: 1929, 1931, 1935 ble Boothroyd nevnt som forfatter av The History of British Political Parties og referert til som en «valgekspert».[6] Boothroyd fikk i oppdrag å sette sammen det femte bindet av House of Commons-serien.[6] I det bibliografiske verket Information Sources of Political Science fra 2005 beskriver forfatterne Stephen W. Green, Douglas Ernest og Frederick L. Holler Boothroyds bok som «en nyttig guide til omtrent 250 britiske politiske partier» og bemerker at «til og med de mer humoristiske og fleipete politiske partiene er tatt med i dette oppslagsverket, som f.eks. Official Monster Raving Loony Party[4]

Oppslagsverket har blitt brukt som referanse i Third Force Politics: Liberal Democrats at the Grassroots (2006) av Paul Whiteley, Patrick Seyd, og Antony Billinghurst.[7] Det ble også referert til i The Logic of Pre-Electoral Coalition Formation (2006) av Sona Nadenichek Golder,[8] og i Posters, Propaganda, and Persuasion in Election Campaigns Around the World and Through History (2008) av Steven A. Seidman.[9] Nicholas Whyte anbefalte Boothroyds bok på nettstedet Northern Ireland Access Research Knowledge (ARK).[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Politico's Guide to the History of British Political Parties», Reference and Research Book News, 16 (2001), 157. Sitat: «The book is intended as an affordable reference book for the general reader interested in British politics.»
  2. ^ a b c d e Valerie Caless, «The History of British Political Parties», The School Librarian, 49 (2001), 219–220.
  3. ^ a b c d N.W. Polsby, «The History of British Political Parties», Choice, 39.3 (2001), 586. Sitat: «Only three parties out of the 250 ... have ever formed a government in the United Kingdom.» og «The total absence of bibliographical aids is a weakness of this book. Its strengths are its plainly factual and accessible writing. This is a book to be consulted, not read straight through. Recommended at all levels.»
  4. ^ a b c d Stephen W. Green, Douglas Ernest og Frederick L. Holler, Information Sources of Political Science (ABC-CLIO, 2005), s. 395–396, ISBN 1576071049. Sitat: «a handy guide to approximately 250 British political parties» og «Even some of the more humorous and tongue-in-cheek political parties are included in this handbook, such as the Official Monster Raving Loony Party
  5. ^ «Reference Works. D. Boothroyd, The History of British Political Parties, Politico's, 2000, 338 pp., £25.», Parliamentary Affairs, 54.3 (2001) <doi:10.1093/parlij/54.3.560> [besøkt 1. september 2011].
  6. ^ a b Iain Dale og Peter Riddell, The Times House of Commons Guide: 1929, 1931, 1935 (London: Politico's, 2003), s. vii, ISBN 978-1842750339.
  7. ^ Paul Whiteley, Patrick Seyd og Antony Billinghurst, Third Force Politics: Liberal Democrats at the Grassroots (Oxford: Oxford University Press, 2006), s. 213, ISBN 0199242828.
  8. ^ Sona Nadenichek Golder, The Logic of Pre-Electoral Coalition Formation (Columbus, Ohio: Ohio State University Press, 2006), s. 169 og 184, ISBN 0814210295.
  9. ^ Steven A. Seidman, Posters, Propaganda, and Persuasion in Election Campaigns Around the World and Through History (New York: Peter Lang Publishing, 2008), s. 272, ISBN 0820486167.
  10. ^ Nicholas Whyte, «Northern Ireland Political Parties», Northern Ireland Access Research Knowledge (2005) <http://www.ark.ac.uk/elections/gparties.htm> [besøkt 30. august 2011].

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

  • Child, Susan, Politico's Guide to Election Practice and Law (London: Politico's, 2001), ISBN 1902301811
  • «Reference Works. D. Boothroyd, The History of British Political Parties, Politico's, 2000, 338 pp., £25.», Parliamentary Affairs, 54.3 (2001) <doi:10.1093/parlij/54.3.560> [besøkt 1. september 2011]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Biografi-side over forfatteren, arkivert versjon i Internet Archive fra 20. desember 2007.