The God That Failed
The God That Failed er den tiende sangen fra albumet Metallica (The Black Album) av bandet Metallica.
Kompinering og innspilling[rediger | rediger kilde]
Tekstforfatteren James Hetfield beskriver sangen som «very nice...slow,heavy and ugly».[1] Sologitaristen til Metallica, Kirk Hammett, slet litt med soloen, han har sagt en gang «jeg hadde hele soloen klar og ferdig, men den passet ikke inn, den var alt for trist for sang».[2] Ifølge Hammet, hadde han og produsenten Bob Rock jobbet sammen på soloen og fått inn en bra melodi. Han har også sagt at det er en av hans favorittsoloer fra det albumet.[2]
Betyding[rediger | rediger kilde]
Selve teksten handler om Guden som ikke beskyttet og helbredet kroppen. Inspirasjonen kom fra moren som døde av kreft etter å ha nektet å motta medisinsk hjelp på grunn av sin tro om at Gud vil helbrede kroppen.[3] Hetfield tror at hun hadde overlevd om hun ikke hadde fulgt sin tro så sterkt.[4] Sangen har blitt beundret av noen anti-religiongrupper som websidene «Alabama Atheist» og «The Secular Web»[5] Amanuensis ved Baylor University of Religion, Paul Martens, bemerker at Hetfield ikke fokuserer på Guds svikt, men i stedet skylder på at gud bidrar til å gjøre livet meningsløst gjennom morens død og tro.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Hetfield, James (1997). Kitts, Jeff; Tolinski, Brad; and Steinblatt, Harold, red. Guitar World Presents Metallica. Wayne, NJ: Music Content Developers. s. 18–19. ISBN 0-7935-8079-X.
- ^ a b Hammett, Kirk (1997). Kitts, Jeff; Tolinski, Brad; and Steinblatt, Harold, red. Guitar World Presents Metallica. Wayne, NJ: Music Content Developers. s. 18. ISBN 0-7935-8079-X.
- ^ "Song info - The God That Failed" Arkivert 4. juli 2008 hos Wayback Machine., Encyclopedia Metallica.
- ^ Chris, Ingham (2003). Metallica: Nothing Else Matters: The Stories behind the Biggest Songs. New York: Thunder's Mouth Press. s. 108. ISBN 1-5602-5536-6.
- ^ Martens, Paul (2005). «Metallica and the God That Failed: An Unfinished Tragedy in Three Acts». I Gilmour, Michael J. Call Me the Seeker: Listening to Religion in Popular Music. New York: Continuum. s. 98. ISBN 0-8264-1713-2.
- ^ Martens (2005), p. 103.