The Exterminator

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
The Exterminator
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Sjanger Actiondrama
Thriller
Regissør James Glickenhaus
Produsent Lester Berman
Mark Buntzman
Manus James Glickenhaus
Musikk Joe Renzetti
Sjeffotograf Robert M. Baldwin
Klipp Corky O'Hara
Filmselskap Avco Embassy Pictures
Utgitt USA 10. september 1980
Tyskland 1981
Frankrike 1982
Norge 1982-83 (video)
Lengde 101 min
Aldersgrense Forbudt (1981)
18 år (video 1982)
Forbudt (video 1984)
18 år (DVD 2003)
Oppfølger Exterminator 2 (1984)
IMDb
Medietilsynet

The Exterminator er en amerikansk actiondrama-, og thriller-film fra 1980 skrevet og regissert av James Glickenhaus. Hovedrollene spilles av Robert Ginty, Steve James, Samantha Eggar og Christopher George.

Filmen vakte en del oppsikt i flere land på grunn av dens grafiske voldsskildringer. Den ble historisk i Norge da den i 1984, som den første videofilmen til da, ble dømt i retten for grov vold på film.

Handling[rediger | rediger kilde]

John Eastland (Robert Ginty) og Michael Jefferson (Steve James) er to kamerater som kommer hjem fra Vietnamkrigen etter en rekke opplevde grusomheter og prøver å tilpasse seg det sivile samfunn i New York. Noen år etter hjemkomsten mishandles den fargede Michael av en ungdomsbande og blir invalid. Kameraten (Gobert Ginty) blir fra seg av fortvilelse og henretter i frustrasjon flere av bandens medlemmer. Han stopper imidlertid ikke der og begynner en tilintetgjørelseskrig mot alle kriminelle han kommer over i New York. På hans dødsliste havner etterhvert alt fra overfallsmenn og seksualsadister til mafiabosser som han henretter på de mest grusomme måter. Handlingene fører til at han av pressen blir omtalt som "The Exterminator" (Utrydderen), og etterhvert som hans enmannskrig blir satt i stadig sterkere fokus blir både CIA og noen av byens korrupte politikere også koblet inn.

  • Tagline: If you’re lying, I’ll be back…
  • Tagline: A one man army. A new kind of soldier in a new kind of war.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

The Exterminator ble en omstridt film da den kom på grunn av temaet selvtekt og for de tildels grove voldsskildringene som filmen viser. Filmen har klarer likhetstrekk med Death Wish fra 1974, men trekker det betydelig lenger enn den.

Filmen fikk en relativt dårlig mottakelse av kritikerne, både for svakt manus og groteske voldsscener. Chicago Sun-Times filmanmelder skrev blant annet «The Exterminator is a sick example of the almost unbelievable descent into gruesome savagery in American movies.», og videre... «It is essentially just a sadistic exercise in moronic violence, supported by a laughable plot».[1] Variety skrev følgende: «writer-director James Glickenhaus commits the major sin of shooting an action film with little action. Contrived script instead opts for grotesque violence in a series of glum, distasteful scenes».[2] AllMovie gir den noe bedre omtale og skriver blant annet: «Despite its exploitative nature and morally questionable take on vigilante tactics, The Exterminator is tough to disregard altogether because it is surprisingly well made.», men de skriver også «...the film's need to shock and its constant barrage of sleaze and gory violence is guaranteed to numb most viewers after a short while. As a result, The Exterminator is the kind of stylish but severe action item that can only be recommended to the hardiest fans of exploitation filmmaking».[3] Filmen har fått laber oppslutning på Rotten Tomatoes og (per mai 2008) har den bare fått kun en positiv omtale av i alt syv.[4] Filmen har dog fått en viss kultfilm-status i ettertid og Kult-Movies.com skrev på 2000-tallet blant annet: «A Surprisingly successful, yet nearly forgotten Death Wish-inspired film...».[5]

Den originale uklippede versjonen har en spilletid på 100 min. og 41 sek. På 2000-tallet ble det utgitt en directors cut er på 104 minutter.

Filmen fikk i 1984 en oppfølger, Exterminator 2, også denne med Robert Ginty i hovedrollen.

Videovold[rediger | rediger kilde]

Filmen ble forbudt av Statens Fimtilsyn da den ble vurdert for visning på norske kinoer i 1981. Den ble i 1982-83 sluppet uklippet på video av NOVIO AS, men ble raskt assosiert og trukker inn i den etterhvert så opphetede debatten om videovold. Filmen ble historisk i Norge da den som den første videofilm den 29. september 1984 ble dømt for eksempel på grov vold på film (etter §382 i straffeloven) i Kristiansand byrett. Den ble politianmeldt av Svein Olaf Olsen i "Aksjonsgruppa mot Videovold". En rekke andre voldsfilmer på video ble dømt i ulike norske rettsinstanser i Norge kort etter.

De voldsscenene som fikk særlig stor oppmerksomhet var scenen er en mann halshugges i sakte kino og en annen der en mann blir malt levende gjennom en kjøttkvern. En tredje scene var sekvensen der en mann får en kjøttkrok tredd inn i nakken.

Filmen fikk også problemer med sensuren i andre land og ble på 1980-tallet forbudt i land som blant annet Finland, Sverige, New Zealand og Australia. I andre land var den ofte utgitt i en klippet versjon. Filmen ble totalforbudt i Sverige i 1981, men en klippet versjon ble tillatt i 1983.[6] Den ble i samme land lansert på video med 20 års aldersgrense rundt 1982-83, med det er usikkert om det er en uklippet versjon.

Filmen ble utgitt usensurert på DVD i Norge rundt 2003.

Trivia[rediger | rediger kilde]

Musikeren Stan Getz har en liten gjesterolle som seg selv.

I rollene[rediger | rediger kilde]

(utvalg)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ebert, Roger (7. mars 1980). «The Exterminator». Chicago Sun-Times. Besøkt 12. mai 2008. 
  2. ^ «The Exterminator». 1980. Besøkt 12. mai 2008. 
  3. ^ Guarisco, Donald. «The Exterminator». AllMovie. Besøkt 12. mai 2008. 
  4. ^ «The Exterminator». Rotten Tomatoes. Besøkt 12. mai 2008. 
  5. ^ Martinez, Mike. «Exterminator, The». Kult-Movies.com. Besøkt 12. mai 2008. 
  6. ^ «Statens biografbyra». Statens biografbyra. Besøkt 12. mai 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]