The Descent of Man

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tittelsiden til den første utgaven av Charles Darwins The Descent of Man, and Selection in Relation to Sex

The Descent of Man, and Selection in Relation to Sex («Menneskets avstamning og seksuell seleksjon») er en bok som Charles Darwin ga ut i 1871. Den tar opp noen spørsmål som forble ubesvart i hans Artenes opprinnelse fra 1859. I det sistnevnte, banebrytende verket la han grunnlaget for dagens evolusjonsforståelse, men han unngikk spørsmål som var direkte knyttet til menneskets opphav. Dessuten ble han svar skyldig på spørsmålet om hvordan de tilsynelatende overdrevne egenskapene som er kjent som sekundære kjønnskarakterer, kunne oppstå. I The Descent gir Darwin et svar på begge disse spørsmålene, selv om de i utgangspunktet ikke virker relatert til hverandre.

Boken har vært retningsgivende for evolusjonsforskning og har foregrepet mange forskningsområder som ikke ble nevneverdig videreutviklet før andre halvdel av 1900-tallet. Ved siden av å begrunne seksuell seleksjon som en selvstendig evolusjonsfaktor, var Darwin f.eks. innom emner som slektskapsseleksjon, evolusjonspsykologi og evolusjonær etikk. Andre temaer han berørte var eugenikk, forskjellene mellom menneskelige raser og mellom menneskelige kjønn.

Utgaver[rediger | rediger kilde]

Bokens første utgave utkom i 1871 på John Murrays forlag i London og omfattet to bind på hhv. 423 og 475 sider. En lett forandret andreutgave ble utgitt i 1874, der Darwin også svarte på noen av kritikkene som den første utgaven hadde provosert. Denne utgaven bestod av ett bind på 688 sider. Boken ble i løpet av få år oversatt til en rekke språk, men har aldri blitt oversatt til norsk. Den danske oversettelsen Menneskets afstamning og parringsvalget kom ut i 1874/75, oversatt av ingen ringere enn biologen og forfatteren Jens Peter Jacobsen.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Boken består av 21 kapitler, hvorav de sju første er viet menneskets avstamning, elleve forklarer seksuell seleksjon med eksempler fra dyreriket, mens de tre siste kapitlene handler om seksuell seleksjon hos mennesket.

Del 1 om menneskets avstamning begynner med de anatomiske fellestrekkene med primatene, som dokumenterer vårt «dyriske» opphav. Darwin viser at også mange menneskelige adferdstrekk har sammenlignbare adferdsmønstre blant nærstående dyrearter. Her er han innom emosjoner, kommunikasjon og bruk av verktøy. Han skisserer mulige scenarier for hvordan unikt menneskelige egenskaper slik som oppreist gange, vår store hjerne, sosialitet og moralske sans kan ha evolvert gjennom naturlig seleksjon. I kapittel 6 diskuterer han de taksonomiske implikasjonene av menneskets dyriske opphav og skisserer vår forhistorie bakover gjennom virveldyrenes stamtre tilbake til en felles stamart med kappedyrene. Delens siste kapittel er viet menneskeraser; her argumenterer han bl.a. at alle mennesker utgjør én art, og at forskjellene mellom raser er nokså overfladiske ulikheter som i liten grad skyldes naturlig seleksjon, men overveiende seksuell seleksjon og miljøbetingelsene.

Seksuell seleksjon utdypes i del 2, som begynner med et kapittel om denne evolusjonsfaktorens mekanismer og virkningsmåte. Påfuglhannens hale ser f.eks. ut som en særdeles dårlig tilpasning til miljøbetingelsene og ble derfor tolket som problem for Darwins evolusjonsteori. Darwin viser at slike sekundære kjønnskarakterer likevel kan evolvere i et kjønn hvis det motsatte kjønn foretrekker å pare seg med bærere av trekket. Delens øvrige kapitler gir en omfattende oversikt over forekomsten av sekundære kjønnskarakterer hos ulike dyregrupper, med størst vekt på insekter (kap. 10 og 11), fugler (kap. 13–16) og pattedyr (kap. 17 og 18).

De tre siste kapitlene (omtalt som «del 3» i den andre utgaven) kombinerer bokens to temaer ved å drøfte seksuell seleksjon hos mennesker. Darwin viser at egenskapene som varierer mest mellom raser, er nettopp sekundære kjønnskarakterer. Også de fysiske og psykologiske forskjellene mellom kvinner og menn blir forklart gjennom seksuell seleksjon.

Forhistorie[rediger | rediger kilde]

Darwin hadde opprinnelig planer om å inkludere menneskets opphav i et stort verk om naturlig seleksjon.[1]1859 måtte han fremskynde publikasjonen av verket fordi Alfred Russel Wallace også hadde oppdaget seleksjonsprinsippet, noe som resulterte i utgivelsen av Artenes opprinnelse. Det ble ikke tid til å ferdigstille kapitlene om mennesket, og boken inneholdt bare en kryptisk setning: «Lys vil bli kastet på menneskets avstamning og historie»[2]. For datidens lesere var det likevel klart at Darwins evolusjonsteori innebar en «dyrisk» opprinnelse av mennesket i strid med skapelsesberetningen i Bibelen.

Debattene i etterkant av utgivelsen av Artenes opprinnelse handlet derfor overveiende om menneskets opphav (slik som de mellom Thomas Henry Huxley og Richard Owen over apers hjerner). Allerede i 1863 publiserte to av Darwins «forbundsfeller» bøker om menneskets evolusjon,[3] men Darwin mente at disse var mer forvirrende enn oppklarende.[4]. Også da han skrev The Variation of Animals and Plants under Domestication (utgitt 1868), var det hans hensikt å legge til et kapittel om mennesket, men han utsatte det ennå noen år til.

Darwin benyttet også anledningen til å imøtegå enkelte motargumenter mot hans teori, bl.a. at skjønnhet, f.eks. eksotiske fuglers fargerike fjærkledning, ikke hadde noen opplagt nytte, og derfor var et bevis på en guddommelig skapelse.[5] Hovedgrunnen til at Darwin kombinerte de to temaene var imidlertid at han anså seksuell seleksjon for å være særdeles viktig i forklaringen av menneskelige rase- og kjønnsforskjeller.

Mottagelse og virkningshistorie[rediger | rediger kilde]

Boken var ikke like kontroversiell som Artenes opprinnelse, og fikk gjennomgående positive tilbakemeldinger i fagkretser. Noen av hans synspunkter fikk nokså umiddelbar oppslutning, f.eks. at mennesker utgjorde én art. Andre av hans bidrag måtte vente i mange tiår, før de fikk den oppmerksomheten de fortjente. Seksuell seleksjon ble stort sett forbigått frem til andre halvdel av 1900-tallet, og heller ikke hans taksonomiske forslag fikk bred støtte før «den kladistiske revolusjon» (1960–80-tallet).

Darwins menneskesyn[rediger | rediger kilde]

Enkelte forfattere har fra 1980-tallet og utover hevdet at Darwins skrifter la grunnlaget for sosialdarwinismen og eugenikken, og har prøvd å dokumentere dette med sitater fra The Descent.[6] Det er ikke vanskelig å finne avsnitt i boka som i dag kan oppfattes som rasistiske, sexistiske eller totalitære.[7] Samtidig kan man ikke legge dagens språkbruk til grunn når man analyserer bøker fra 1800-tallet. Ifølge et utbredt syn blant vitenskapshistorikere var The Descent alt annet enn rasistisk og totalitær:[8]

Darwin beskrev at mange urfolk har blitt fortrengt av europeere, men han ga ikke uttrykk for at denne prosessen er uunngåelig eller sågar ønskelig. Tvert imot anga han kolonialistenes hensynsløshet som en årsak til «de siviliserte nasjonenes seier»[9]. Videre argumenterte han sterkt for at alle menneskeraser utgjorde én art, noe som er en selvfølge i dag, men var svært kontroversielt den gang. The Descent utfordret det rådende vitenskapelige synet, som også ble brukt for å opprettholde slaveriet i Amerika, om at menneskeraser var ulike arter.[10] Darwin var en engasjert motstander av slaveriet, og det har blitt hevdet at utgivelsen av flere av hans bøker var drevet nettopp av hans ønske om å trekke det vitenskapelige fundamentet under føttene på slavehandelen.[11] Uansett fikk Darwin med The Descent gjennomslag for sitt syn om at alle mennesker hører til én art.

Darwin påpekte at det «må være høyst skadelig for den menneskelige rase» at vi «bygger hjem for åndssvake, krøplinger og syke [og] yter sosialhjelp»[12]. Han sluttet opp om sin fetter Francis Galtons syn om at dette medfører at «de ringere medlemmene av samfunnet kommer til å fortrenge de bedre»[13]. Darwin gikk derfor inn for eugenikk, men bare frivillig sådan: «de dyktigste bør ikke hindres av lover eller vaner i å lykkes best og i å oppdra flest mulig barn»[14]. Samtidig var han en tydelig motstander av ethvert tvangstiltak og tok entydig avstand fra den sterkestes rett. Selv om hjelp til de fattige ifølge Darwin er «skadelig» for arten i det lange løp, kan vi ikke «forsettlig forsømme de svake og hjelpeløse», fordi «det ville innebære [...] et sikkert og betydelig øyeblikkelig onde. Derfor må vi godta de utvilsomt negative konsekvensene av de svakes overlevelse og formering uten å klage»[15]. Han satte altså våre moralske forpliktelser overfor enkeltindivider eksplisitt foran hensyn til artens beste.[16]

Kvinnesynet som målbæres i The Descent er mildt sagt foreldet, men helt i tråd med victorianismens forestillinger om at «mannen utmerker seg mer i hva han enn foretar seg enn kvinner – om det nå forutsetter dypsindighet, tenke-, forestillingsevne eller rett og slett bruk av sansene eller hendene»[17]. På den annen side var Darwin overbevist om at seksuell seleksjon var en viktig faktor i evolusjonen. Dette forutsatte at kvinner (og hunndyr) foretok selvstendige og aktive valg av partnere, noe som var en uhørt påstand i victorianismen. Seksuell seleksjon ble da også forbigått i stillhet av Darwins samtidige og fikk ikke sin vitenskapelige renessanse før rundt 100 år senere.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Desmond og Moore (2009)
  2. ^ Artenes opprinnelse (1859, s. 488)
  3. ^ Huxley (1863), Lyell (1863)
  4. ^ Desmond og Moore (2009)
  5. ^ Campbell (1867)
  6. ^ Young (1985), Weikart (2004), Lindholm (2009)
  7. ^ Sandvik (2012)
  8. ^ Desmond og Moore (2009), Paul (2009), Richards (2009)
  9. ^ Descent (1871, bd. I, s. 238f)
  10. ^ Sandvik (2012)
  11. ^ Desmond og Moore (2009)
  12. ^ Descent (1871, bd. I, s. 168)
  13. ^ Descent (1871, bd. II, s. 403)
  14. ^ Descent (1871, bd. II, s. 403)
  15. ^ Descent (1871, bd. I, s. 1689)
  16. ^ Sandvik (2012)
  17. ^ Descent (1871, bd. II, s. 327)
  18. ^ Cronin (1991)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Campbell, G.D. (1867). The Reign of Law. London: Strahan. 
  • Cronin, H. (1991). The Ant and the Peacock: Altruism and Sexual Selection from Darwin to Today. Cambridge: Cambridge University Press. 
  • Desmond, A., og Moore, J. (2009). Darwin's Sacred Cause: Race, Slavery and the Quest for Human Origins. London: Allen Lane. 
  • Huxley, T.H. (1863). Evidence as to Man’s Place in Nature. London: Williams & Norgate. 
  • Lindholm, M. (2009). «Charles Darwin og sosialdarwinismen». Biolog (Oslo), 27 (2), s. 18–24. 
  • Lyell, C. (1863). The Geological Evidences of the Antiquity of Man with Remarks on Theories of the Origin of Species by Variation. London: Murray. 
  • Paul, D.B. (2009). «Darwin, social Darwinism and eugenics». I J. Hodge og G. Radick. The Cambridge Companion to Darwin (2 utg.). Cambridge: Cambridge University Press. s. 219–245. 
  • Richards, R.J. (2009). «Darwin's place in the history of thought: a reevaluation». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 106, s. 10056–10060. doi:10.1073/pnas.0901111106. 
  • Sandvik, H. (2012). «Darwin og ismene. Var Darwin ideolog?». Naturen (Oslo), 136, s. 265–306. 
  • Weikart, R. (2004). From Darwin to Hitler: Evolutionary Ethics, Eugenics, and Racism in Germany. New York: Macmillan. 
  • Young, R.M. (1985). «Darwinism is social». I D. Kohn. The Darwinian Heritage. Princeton: Princeton University Press. s. 609–638. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: Descent of Man – originaltekst


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Descent of Man – bilder, video eller lyd