The Bonnie Banks O' Loch Lomond

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

«The Bonnie Banks O' Loch Lomond» er en tradisjonell skotsk sang (Roud No. 9598). Den ble første gang publisert i 1841 i «Vocal Melodies of Scotland».

Loch Lomond er en stor skotsk innsjø som er beliggende mellom de tradisjonelle fylkene Dunbartonshire og Stirlingshire.

«The Bonnie Banks O' Loch Lomond» er ofte det siste musikkstykket som blir spilt under en kveld med festing (diskotek, middag etc.) i Skottland, et fenomen som ikke finnes i andre deler av Storbritannia.

Tolkning[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere tolkninger av sangens mening. En tolkning er at den er tilskrevet en jakobittisk highlander som ble tatt til fange etter oppstanden i 1745. Englenderne spilte spill med jakobittene og sa et én av dem kunne leve og at én ville dø. Denne sangen blir sunget av den som ble dømt til døden. Begge vil reise tilbake til deres Loch Lomond, men mens det ene vil ta reisen på virkelighetens nedre vegen, «The low road» vil den andre ta den øvre vegen, «the high road», vegen i himmelen.

En annen tolkning er at sangen blir sunget av elskerinnen til en tilfangetatt opprører som skal henrettes i London etter en showrettegang. Hodene til de henrettede opprørerne ble satt på påler og utstilt i alle byer mellom London og Glasgow i en prosesjon langs «The high road», mens opprørernes slektninger gikk tilbake langs «The low road» (den vanlige veien beferdet av bønder og vanlige borgere).

Den fanger noe av den romantiske ånden til tapte saken til prins Charles Edward Stuarts, «the Bonnie Prince Charlie».

Andrew Long[rediger | rediger kilde]

Omkring 1876 skrev den skotske poeten og folkloristen Andrew Long et dikt basert på sangen «The Bonnie Banks O' Loch Lomond».

Tittelen har noen ganger året 1745 tilføyd. Det var året for nederlaget til Bonnie Prince Charlies opprør og hengingen av noen av hans tilfangetatte tilhengere.

Longs dikt begynner slik:

There's an ending o' the dance, and fair Morag's back in France,
And the Clans hae paid for lawing,

Morag – den store på gælisk – refererer til Bonnie Prince Charlie, som flyktet til Frankrike etter at hans styrker ble beseiret.

Diktet fortsetter slik:

And the wuddy has her ain, and we twa are left alane,
Free o' Carlisle gaol in the dawing

Wuddy betyr galge, ifølge Longs eget notat om diktet, dawing er daggry.

Diktet fortsetter med sangens velkjente refreng og forklarer så hvorfor fortelleren og hans ekte kjærlighet aldri vil møtes igjen:

For my love's heart brake in twa, when she kenned the Cause's fa'
And she sleeps where there's never nane shall waken

Diktets forteller lover å ta en voldelig hevn over englenderne:

While there's heather on the hill shall my vengeance ne'er be still
While a bush hides the glint o' a gun, lad;
Wi' the man O' Sergeant Mòr shall I work to pay the score
Till I wither on the wuddy in the sun, lad!

«Sergeant Mòr» er John Du Cameron, en tilhenger av Bonnie Prince Charlie som fortsatte å kjempe som en løvløs til han ble hengt i 1753.

Norsk versjon[rediger | rediger kilde]

Egil Hagen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Bakom fjellet». Sangen ble utgitt av Anita Thallaug på singlen Nor-Disc NOR-63.[1] Arrangementet var skrevet av svenskene Claes Rosendahl og Anders Burman.

Referanser[rediger | rediger kilde]