That’ll Be the Day
«That'll Be the Day» er en amerikansk sang, skrevet av Buddy Holly og Jerry Allison. Den har blitt innspilt på plate av forskjellige artister, innbefattet The Crickets og Linda Ronstadt. Den var også den første sangen som ble innspilt (kun på en demoplate) av The Quarrymen, skifflegruppen som senere ble The Beatles.[1] Selv om Norman Petty ble kreditert som medopphavsperson, var han faktisk ikke involvert i låtskrivingen, men kun i produksjonen av denne velkjente innspillingen.[2]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Sangen hadde sitt opphav i et besøk på kino av Holly, Allison og Sonny Curtis i juni 1956, der John Wayne-filmen The Searchers ble vist. Waynes hyppig anvendte, verdenstrette slagord, "«that'll be the day» inspirerte de unge musikerne.
Den andre innspilte versjonen av sangen ble gjort åtte måneder senere, i Norman Petty studios i Clovis, New Mexico, 25. februar 1957 og utgitt på Deccas Brunswick-label tre måneder senere.[3] Singlens betegnelse var Brunswick 55009. B-siden var «I'm Looking For Someone to Love».
Ettersom Holly hadde underskrevet en platekontrakt med Decca, var han kontraktmessig forhindret fra å gjeninnspille sangene som ble innspilt under Nashville-sesjonene i fem år, selv om Decca aldri utgav dem. For å forebygge dette, krediterte produsent Norman Petty the Crickets som artister på denne nye innspillingen av «That'll Be the Day», for å beskytte Buddy mot mulige rettslige skritt.[3] Ironisk nok var Brunswick et datterselskap av Decca Records. Med én gang innspillingen var ute av sekken, lot Decca Holly underskrive en kontrakt med et annet av sine datterselskaper, Coral Records, så han endte opp med to platekontrakter. Hans innspillinger med The Crickets kom til å bli utgitt av Brunswick og hans soloinnspillinger kom til å bli utgitt av Coral.
Den gjeninnspilte versjonen av «That'll Be the Day» ble utgitt av Brunswick Records 27. mai 1957. Den finnes også på debutalbumet til the Crickets, The "Chirping" Crickets, som ble utgitt 27. november 1957.
Sangen blir regnet som en klassiker innen rock and roll-genren, og er rangert som # 39 på Rolling Stones liste over The 500 Greatest Songs of All Time.[4]
Versjonen, som ble innspilt i Bradley’s Barn, Nashville, 22. juli 1956, ble utgitt som B-siden til «Rock Around With Ollie Vee» (kreditert Buddy Holly som artist) 2. september 1956 (Decca D30434). Produsent var Owen Bradley. Den finnes dessuten på albumet That'll Be the Day (1958).[5]
Personale[rediger | rediger kilde]
(25. februar 1957 i Norman Petty Recording Studio)
- Buddy Holly - ledegitar og vokaler
- Larry Welborn - bass
- Jerry Allison - trommer
- Niki Sullivan - bakgrunnsvokaler
- June Clark - bakgrunnsvokaler
- Gary Tollett - bakgrunnsvokaler
- Ramona Tollett - bakgrunnsvokaler
(22. juli 1956 i Bradley’s Barn, Nashville)[5]
- Buddy Holly - vokaler, gitar
- Sonny Curtis - gitar
- Don Guess - bass
- Jerry Allison - trommer
Notable coverversjoner[rediger | rediger kilde]
In 1958 var sangen det første sporet noensinne som ble innspilt av The Quarrymen, som senere ble til The Beatles. Gruppas fremførelse (som kun hadde til hensikt å være en demoplate) ble offisielt utgitt på The Beatles samlealbumAnthology 1 i 1995. Den eneste pressingen av platen, fra 1958, antas å være én av verdens mest verdifulle plater, med en (estimert) verdi på £ 100.000 [6]
Norman Petty solgte forlagsrettene til Buddy Holly-katalogen til Paul McCartney i 1979.
The Everly Brothers gjorde en coverversjon på singlen Warner Brothers 5611 i 1965.
Paul Ryan og Barry Ryan gjorde en coverversjon av sangen på sitt debutalbum Two of a Kind (Decca LP LK4878, 1967).
The Flamin' Groovies gjorde en coverversjon av «That'll be the Day» i 1972. Den finnes også på gjenutgivelsen av gruppas album Teenage Head.
Foghat gjorde en cover på gruppas album Energized (1974).
Linda Ronstadt gjorde en coverversjon på sitt Grammy Award-vinnende album Hasten Down the Wind (1976). Sangen finnes dessuten på Linda Ronstadt's Greatest Hits' (også 1976) og på tributtalbumet Listen to Me: Buddy Holly (2011).
The La's gjorde en coverversjon i 1986.
Overboard har en versjon på gruppas album Castaways (2008).
Modest Mouse gjorde en coverversjon på albumet Rave On Buddy Holly (2011).
Svensk versjon[rediger | rediger kilde]
Keith Almgren har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Det kommer nog en dag».
Innspilling[rediger | rediger kilde]
- Sven-Ingvars. Utgitt på LP-platen Nya vindar (GoodWill GWLP 2061) i 1987.
Listeplasseringer og sertifisering[rediger | rediger kilde]
Brunswick-singlen ble en nummer én-hit på Billboard Best Sellers in Stores-listen. Sangen lå også som # 2 på Billboard R&B Singles-listen.[7]
20. september 1986 lå sangen på den britiske singlelisten som # 85 og den forsvant fra listen en uke senere som # 100..[8]
20. desember 1969 fikk en gjenutgivelse av singlen av Coral Records en gullsingle av the RIAA.[9]
The Everly Brothers' coverversjon lå som # 30 på den britiske singlelisten i 1965.
Linda Ronstadts versjon lå som # 11 på Billboard Hot 100-listen og som # 27 på Billboard Hot Country Singles-listen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Anthology 1
- ^ The Real Buddy Holly Story (DVD, 1987). White Star Studios.
- ^ a b Buddy Holly - Greatest Hits 1995 MCA Records Liner Notes
- ^ «The RS 500 Greatest Songs of All Time». RollingStone.com. Arkivert fra originalen 16. mai 2007. Besøkt 2. juni 2007.
- ^ a b http://notfadeaway.dk/buddyholly/that.pdf Arkivert 7. februar 2012 hos Wayback Machine. BUDDY HOLLY: THAT’LL BE THE DAY: Decca DL 8707 - April 1958
- ^ «NME - 20 Most Valuable Records».
- ^ Whitburn, Joel (2004). Top R&B/Hip-Hop Singles: 1942-2004. Record Research. s. 259.
- ^ Chart Stats - Buddy Holly - That'll Be The Day
- ^ Type in "Buddy Holly" under Artist
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Amburn, Ellis (1995): Buddy Holly: A Biography, St. Martin's Press