Texasrevolusjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Texasrevolusjonen
Texasrevolusjonen
Republikken Texas med dagens grenser inntegnet. Det skraverte området var omstridt fram til det ble annektert av USA etter Den meksikansk-amerikanske krigen
Dato 2. oktober 1835 - 21. april 1836
Sted Texas
Resultat
Velasco-avtalene hvor Mexico aksepterte opprettelsen av republikken Texas
Parter
Mexicos flagg Republikken Mexico Texas' flagg Republikken Texas
Kommandanter
Antonio López de Santa Anna
Martín Perfecto de Cos
Stephen F. Austin
Sam Houston
Styrker
Rundt 6 500 mann 2 000 mann
Tap
Rundt 1 500 døde og sårede Rundt 700 døde og sårede
Texasrevolusjonen
GonzalesGoliadLipantitlánConcepciónGrass FightBexarSan PatricioAgua DulceAlamoRefugioColetoSan Jacinto

Texasrevolusjonen (også kjent som den texanske uavhengighetskrigen) var en konflikt mellom Mexico og texanske bosettere (hvorav mesteparten var landeiere fra De forente stater). Krigen ble utkjempet fra 2. oktober 1835 og til 21. april 1836 mellom Mexico og Tejas-området (senere kjent som Texas) i den mexicanske delstaten Coahuila y Tejas.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter den meksikanske uavhengighetskrigen endte i meksikansk seier ble det dannet en føderasjon av 19 meksikanske stater og fire territorier fra det som stort sett utgjorde forgjengeren Ny-Spania. Spansk Texas ble integrert inn i en ny stat kalt Coahuila y Tejas hvis hovedstad Saltillo var langt unna den tidligere texanske hovedstaten San Antonio de Bexar Den nye nasjonen var i praksis konkurs, og med lite penger til et militære ble det oppmuntret at innbyggerne lagde militser for å beskytte mot indianerraidene fra nord. Texas var veldig lite befolket, og det var håp at et høyere befolkningstall ville øke beskyttelsen mot indianerraid. De første bosetterene «The Old Three Hundred»(bokstavelig talt "de gamle tre hundre") kjøpte land av «empresario» Stephen F. Austin ledet den andre koloniseringen av Texas-regionen ved å bringe 300 familier fra USA. Etter mer liberale innvandringslover tok det ikke lang tid før de amerikanske bosetterne var tallmessig overlegne over de spanske Tejanoene. I 1834 ble det estimert at over 30000 engelskspråklige innbyggere levde i Coahuila y Tejas mot bare 7800 spanskspråklige.

Med Tejanoene i stort mindretall innførte president Anastasio Bustamante flere tiltak for å begrense innvandringen til Texas. Disse lovene nektet amerikanere å flytte til Texas (selv om de kunne flytte til andre deler av Mexico), samt fjernet han skatteutelatelsen for immigranter, mens momsen på amerikanske varer ble økt. Selv med disse strenge reglene, samt trusler med militær intervensjon om ikke texanerne adlød de føderale meksikanske reglene som forbød slaveri, økte antallet amerikanske bosettere samt antall slaver i regionen.

Med en lang historie friksjon fra politiske og kulturelle konflikter mellom de amerikanske bosetterene og den meksikanske stat ble konflikten utløst da Mexicos president i 1835 forkastet den gjeldende forfatningen fra 1824 og proklamerte en ny grunnlov. Den nye grunnloven ga mer makt til de sentrale myndighetene og endret Mexico fra en føderasjon til en stat med sentralisert makt. Mexicos delstater («estados») ble gjort om til departmenter («departamentos») under sentral styring. Denne lovendringen, kalt "de syv lovene" (Siete Leyes), førte til flere seperatistbevegelser i Mexico.

Kamphandlingene[rediger | rediger kilde]

Det brøt ut uroligheter over hele Mexico, og kampene i Tejas ble innledet med et sammenstøt i Gonzales 2. oktober 1835 mellom amerikanske bosettere og enheter fra den meksikanske hæren. Dette førte til at de meksikanske styrkene midlertidig trakk seg tilbake. De amerikanske bosetterne opplevde en innledende rekke suksesser i trefninger utover høsten 1835, fram til beleiringen av Bexar 12. oktober til 11. desember 1835, som gjorde at texanerne fikk kontroll over Alamo misjonsstasjon.

Dette innledet imidlertid en periode med en rekke meksikanske seire, blant dem beleiringen og slaget ved Alamo i perioden 23. februar til 6. mars 1836 hvor hele den texanske garnisonen ble utryddet, som inkluderte Davy Crockett og Jim Bowie.

Kampene ble avsluttet med en avgjørende texansk seier i slaget ved San Jacinto 21. april, et kraftig bakholdsangrep som varte i bare 18 minutter. Her ble også den mexicanske kommandanten og presidenten Antonio López de Santa Anna tatt til fange, og tvunget til å skrive under på en fredsavtale.

Resultat[rediger | rediger kilde]

Under kampene erklærte texanerne den nye staten Republikken Texas uavhengig 2. mars 1836. Dette ble imidlertid en mellomperiode fram til den nye republikken ble en del av USA. De omstridte områdene mellom Texas og Mexico ble ikke avklart før etter den meksikansk-amerikanske krigen.