Teukros (Salamis)
| Teukros | |||
|---|---|---|---|
 Teukros, bronsestatuett av William Hamo Thornycroft | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Τεῦκρος | ||
| Foreldre | Telamon og Hesione | ||
| Søsken | Ajax | ||
| Make | Eune | ||
| Barn | Asteria | ||
| Bosted | Salamis, Salamis (Kypros) | ||
| Symboler | Bueskyting | ||
| Tekster | Homer Sofokles Horatius | ||
| I andre mytologier | Teucer (romersk mytologi) | ||
Teukros (gresk: Τεῦκρος; latin: Teucer) var i henhold til gresk mytologi sønn av kong Telamon på øya Salamis og Hesione, datter av Laomedon av Troja. I Trojakrigen kjempet Teukros sammen med sin halvbror Ajax. Gjennom sin mor var han nevø av trojanske kong Priam og fetter av Hektor og Paris, som han kjempet imot i Trojakrigen. Etter den tragiske døden til hans bror Ajax ble han lærer av hans sønn Evrysakes. Da han kom tilbake til Salamis, nektet Telamon å ta ham inn da han ikke hadde hevnet brorens død.[1] Teukros var særlig kjent som en dyktig bueskytter. Han var også den legendariske grunnleggeren av byen Salamis på Kypros.
Trojakrigen[rediger | rediger kilde]
Under Trojakrigen var Teukros særlig kjent som en dyktig bueskytter, men kjempet også med spyd. Han skjøt sin piler fra bak det store skjoldet til Ajax.[2] Da Hektor fordrev akajerne (grekerne) tilbake mot skipene sine, var det Teukros som ga akajerne en del suksess ved å drepe mange av de angripende trojanerne, blant annet Hektors egen stridsvognskusk Arkeptolemos, sønn av Ifitos. Imidlertid hver gang han forsøkte å ramme Hektor med en pil klarte Apollon, trojanernes beskytter, å forhindre at skuddet traff.[3] Ved et tidspunkt ble Hektor så rasende over Teukros' suksess at han løftet opp en stor stein og slynget den mot ham. Steinen skadet Teukros slik at han måtte trekke seg tilbake fra kampen for en tid.[4]
Senere da han igjen var med i kampene, måtte han bruke et spyd da Zevs hadde brukket buen hans.[5] På nytt utfordret han Hektor, og med nød og neppe unngikk han kastespydet som Hektor slynget mot ham. Han var også en av de som skjulte seg i den trojanske hest som førte til at Troja falt. Forfattere etter Homer hevdet at Teukros drepte tretti trojanere i løpet av krigen,[6] av de som Homer nevner er Aretaon, Orsilokhos, Ormenos, Ofelestes, Daetor, Kromios, Lykofontes, Amopaon, Melanippos, Prothoon og Perifetes,[7] foruten også den før nevnte Arkeptolemos. Han såret også Glaukos, sønn av Hippolokos og en sønnesønn av Bellerofon.[8]
Etter Ajax' død[rediger | rediger kilde]
Etter at Ajax' selvmord var det Teukros som voktet liket for å sikre at det ble gravlagt på skikkelig vis, og fornærmet Menelaos og Agamemnon da de forsøkte å stoppe gravleggelsen. Til sist greide Odyssevs å overtale Agamemnon til å la gravleggingen gå sin gang.[9]
Ettersom Ajax hadde tatt sitt liv måtte Teukros stå til ansvar for sin far Telamon etter at han var kommet tilbake til Salamis. Han ble funnet skyldig i uaktsomhet for ikke å ha fraktet liket av broren, eller hans rustning, med seg hjem. Faren forviste ham fra Salamis, og han måtte seile ut for å finne seg et nytt hjem. Hans avskjedsord er forfattet i sjuende sang av den første boken av den romerske poeten Horatius' Oder (latin: Carmina), utgitt 23 f.Kr. Her lar poeten Teukros formane sine følgesvenner om «nil desperandum», «fortvil ikke på noe vis», og meddeler at «cras ingens iterabimus aequor», «i morgen vi skal vil sette seil for det store hav».[10] Denne talen fikk en bredere anvendbarhet i forhold til det morderne temaet oppdagelsesreiser, også anvendt av den engelske poeten Alfred Tennyson i diktet Ulysses, skrevet i 1833 og utgitt i 1842: «... Come, my friends, 'Tis not too late to seek a newer world.»[11]
Teukros gikk i land nordøst på Kypros,[12] og slo seg sammen med kong Belos II av Tyr[13] Han grunnla byen Salamis øst på Kypros, oppkalt etter sitt hjemland.[14] Han giftet seg med Eune, datter av kong Kinyras av Kypros, og med henne ble han far til datteren Asteria.[15][16]
Denne myten synes å ha til hensikt å forklare hvorfor øya Salamis og byen Salamis har samme navn.[17][18] Deltagelsen av fønikerne kan være levninger av et gammel minne om fønikisk fortid på Kypros. Navnet Teukros kan også være beslektet med navnet til den vestsemittiske guden Tarku (østsemittiske Teshub), en gammel indoeuropeisk himmel- og værgud, noe som igjen forklarer hans forhold til den mytiske kong Belos, som synes å være den semittiske guden Baal.[19]
Lokale legender for den spanske byen Pontevedra i Galicia har tilskrevet grunnleggelsen av byen til Teukros (Teucro), vagt knyttet til påstander om greske handelsmenn i området.[20] Byen kalles tidvis for «Teukros' by» og dens innbyggere for teucrinos og en rekke sportsklubber i byen benytter hans navn.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Velleius Paterculus: Historia Romana 1.1.1
- ^ Homer: Iliaden, sang 8, 281, &c., 13, 170.
- ^ Homer: Iliaden, sang 8. 265 ff; 12. 329 ff, 364 ff; 15. 442 ff, 478 ff
- ^ Homer: Iliaden, sang 8, 320 - 330
- ^ Homer: Iliaden, sang 15, 460 - 480
- ^ Hyginus: Fabulæ 114.
- ^ Homer: Iliaden, sang 6, 30; 8, 274 ff; 14, 515
- ^ Homer: Iliaden, sang 12, 387
- ^ Sofokles: Ajax (tragedie)
- ^ Horatius: Oder, 1. 7. 21 ff.
- ^ Tennyson, Alfred: «Ulysses», WikiSource
- ^ Strabon: Geographika 14, 6, 3
- ^ En figur i Vergils Æneiden, og far til dronning Dido, den legendariske grunnleggeren av Kartago.
- ^ Servius om Æneiden, 1. 619 - 621
- ^ Johannes Tzetzes om Lykophron av Kalkis, 450
- ^ Se også Aristeia, en scene i en dramatisk samtale i episk poesi, som i Iliaden, når en helt i et slag har sitt beste øyeblikk (aristos = «best»).
- ^ Det er en del bevis på at området for byen Samamis hadde vært bosatt lenge før de påståtte mykerne ankom ved havnebyen Enkomi rett ved og byen Salamis ble utviklet som erstatning da Enkomi ble isolert fra havet, men også grunnet kobbergruvene ved Salamis. Det er ellers lite direkte bevis til støtte for opphavsmyten med Teukros, jf. «The Foundation of Nea Paphos»
- ^ «Salamis», Rome Art Lover
- ^ Farnell, Lewis Richard (1911): Greece and Babylon: A Comparative History of Greek, Anatolian and Mesopotamian Religion, T. & T. Clark
- ^ Ireland in Galicia Arkivert 29. mai 2011 hos Wayback Machine., ved University Institute of Research in Irish Studies Arkivert 29. mai 2011 hos Wayback Machine., Universidade da Coruña.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Schmidt, Johannes (1924): Teukros 2 i: Roscher, Wilhelm Heinrich (red.): Ausführliches Lexikon der griechischen und römischen Mythologie. Bind 5, Leipzig s. 407–414
- Evripides (2002): Euripides II: The Cyclops and Heracles, Iphigenia in Tauris, Helen (The Complete Greek Tragedies) (bind 4), University Of Chicago Press; 1. utg. ISBN 978-0-226-30781-7.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Teucer (Teukros), Greek Myth Index