Terrorangrepet mot Dubrovka-teateret i Moskva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Terrorangrepet mot Dubrovka-teateret i Moskva
Sted: Moskva
Mål: Centerteater, Dubrovkakvarteret i Moskva
Dato: 23. til 26. oktober 2002
tre døgn
Tidssone: UTC+3
Angrepsmetode: Gisseltagning, flertallet av gislene døde derimot av gassen russiske speisalstyrker pumpet inn
Antall døde: minst 129 gisler og 39 terrorister
Gjerningsperson(er): Special Purpose Islamic Regiment (Tsjetsjensk opprørsgruppe), Movsar Barajev (leder), Abu Bakar (annenkommanderende, Sjamil
Motiv: Tsjetsjensk selvstendighet

Gisseltagningen i Moskva foregikk fra 23. oktober til 26. oktober 2002, da mellom 40 og 50 paramilitære terrorister fra Tsjetsjenia tok kontrollen over et teater i Moskva, Russland. Tsjetsjenerne, anført av Movsar Barajev, holdt 850 personer i teateret som gisler. Offisielt ble 129 gisler og 39 terrorister drept, mens over 700 ble skadet.

Terroristene var fra organisasjonen SPIR, Special Purpose Islamic Regiment, stiftet av Movsars onkel Arbi Barajev. SPIR truet med å drepe alle gislene om ikke alle russiske soldater trakk seg ut av Tsjetsjenia betingelsesløst.

Onsdag 23. oktober 2002[rediger | rediger kilde]

Under annen akt av den utsolgte forestillingen Nord-Ost (Норд-Ост) kjørte omkring kl. 21:05 en buss med 40–50 tungt bevæpnede og maskerte menn og kvinner opp til Teatersenteret (Театрального центра) i Dubrovkakvarteret i Moskva og besatte det. Movsar Barajev og hans menn tok effektivt omkring 850–900 personer fra publikum og teaterstaben som gisler, mens rundt 90 klarte å rømme. Deretter gikk terroristene igang med å minelegge hele teateret.

Barajev sende en video til pressen der han kom med følgende budskap:[1]

Sitat Alle nasjoner har rett til deres egen skjebne. Russland har tatt denne rett fra tsjetsjenerne og i dag vil vi kreve tilbage de rettigheter som Allah har gitt oss, på samme vis som han har gitt alle andre nasjoner. Allah har gitt oss retten til frihet og retten til å selv velge vår skjebne. De russiske okkupantene har oversvømmet vårt land med våre barns blod. Og vi har lenge lengtet etter en rettferdig løsning. Folk er ikke vitende om de uskyldige som dør i Tsjetsjenia: sjeikene, kvinnene, barna og de svake. Derfor har vi valgt denne fremgangsmåte. Denne fremgangsmåte er for det tsjetsjenske folks frihet. Det gjør ingen forskjell hvor vi dør, og derfor har vi besluttet at det skal være her i Moskva. Og vi vil ta med oss hundrevis av syndere i døden. Hvis vi dør, vil andre komme og følge oss – våre brødre og søstre som er villige til å ofre deres liv, etter Allahs forskrifter, for å frigjøre deres nasjon. Våre nasjonalister er døde, men folk har sagt at de, nasjonalistene, er terrorister og kriminelle. Men sannheten er at Russland er den sanne kriminelle. Sitat

«Jeg sverger ved Allah, vi er mer oppsatte på å dø enn dere er oppsatte på å leve. Hver av oss er parate til å ofre seg selv for Allah og Tsjetsjenias uavhengighets skyld.»

Telefonsamtaler gislene hadde med sine pårørende avslørte at terroristene var utstyrt med håndgranater og sprengstoff rundt magen, samt eksplosiver tilsvarende 110 kilo TNT spredt rundt i teateret. Denne mengden eksplosiver var nok til å drepe samtlige av gislene. Det viste seg imidlertid senere at mesteparten av eksplosivene var attrapper[2] og at de gjenværende ikke hadde noen detonator eller at batteriet var fjernet.[3]

Torsdag 24. oktober 2002[rediger | rediger kilde]

  • Tidlig torsdag morgen klarte Olga Romanova å komme seg usett gjennom politiets avsperring. Romanova ville forsøke å forhandle med terroristene. Terroristene tok henne feilaktig for å være «spion», og skjøt og drepte henne. Kort tid etter løslot terroristene 15 skolebarn og en mann med svakt hjerte. To gisler klarte å rømme. Den ene ble skutt i magen, men overlevde.
  • FNs sikkerhetsråd krevde en «umiddelbar og betingelsesløs frigivelse av alle gislene». Den russiske regjering tilbød terroristene fritt leide til ethvert tredje land. Terroristene lovde nå å løslate alle ikke-russiske gisler.

Fredag 25. oktober 2002[rediger | rediger kilde]

  • Gisseltagerene løslot 79 utenlandske statsborgere og åtte andre barn.
  • En gruppe leger fikk tilgang til teateret for å sjekke gislenes tilstand.

Lørdag 26. oktober 2002[rediger | rediger kilde]

  • Omkring kl. 5 om morgenen pumpet myndighetene en ukjent gass inn i teateret. Det er ikke avklart om dette skjedde gjennom ventilasjonssystemet, et spesielt hull som ble laget i veggen eller på annen måte. Etter at gassen hadde begynt å virke, omkring kl. 05:30, rykket en sammensatt Spetsnaz-enhet fra FSB inn i teateret gjennom taket og kjelleren. Noen av rebellene var utstyrt med gassmasker og spredte kamper pågikk i nærmere en og en halv time innen spesialstyrken sprengte hoveddøren og strømmet inn i salen. De terroristene som fremdeles var i live ble likvidert med et hodeskudd. Ifølge de russiske myndighetene fortsatte kampen i ytterligere 30–60 minutter i omkringliggende rom. Det ble ifølge rapporten tatt tre fanger, men også disse ble angivelig skutt.
  • Alle unntatt ett av gislene døde som en følge av gassen som ble pumpet inn ifølge doktor Andrei Seltsovsky, formann for Moskvas helsekomité.[4] I henhold til det rettslige vitnemålet til professor A. Vorobiev var dødsårsaken til de fleste gislene, om ikke alle, kvelning. Da de som satt i teatersalen mistet bevisstheten, falt hodet deres bakover og tungen blokkerte luftveiene. Det samme skjedde da redningsmannskapene flyttet dem og la dem på ryggen.[5] Det har også blitt hevdet at flere av de gislene som trengte akutt motgift, døde fordi de fikk alt for mye, slik at motgiften virket mot sin hensikt. Andre fikk ingen behandling.

Etterfølger[rediger | rediger kilde]

Tsjetsjenias president Aslan Maskhadov fordømte aksjonen. Maskhadovs talsmann Akhmed Zakajev, som da befant seg i Danmark ble av Russland begjært utlevert. Danmark nektet å utlevere Zakajev om ikke Russland kunne bevise at han var direkte knyttet til terrorisme. Da Russland var ikke i stand til å bevise dette, nektet danske myndigheter å utlevere Zakajev, som reiste videre til Storbritannia der han bor enda.

Den tsjesjenske geriljalederen Sjamil Basajev tok på seg ansvaret for aksjonen. Basajev ble også utpekt som lederen for Gisseldramaet i Beslan, der 338 personer døde. Maskhadov ble drept av russiske militære spesialstyrker i 2005 og Sjamil Basajev i 2006.

Mandagen etter terrorangrepet (28. oktober 2002) ble utnevnt til nasjonal sørgedag.

På årsdagen for angrepet ble et ti meter høyt minnesmerke i granitt med tre flyvende traner i bronse, som symbol på sorg, avdekket og et kort stykke derfra en minnetavle med navnene på alle ofrene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "Hostage-takers 'ready to die'", BBC News, 25. oktober 2002
  2. ^ Slaughter in Beslan, Hudson Institute, 23. november 2004
  3. ^ Норд-Ост: 5 лет, Echo of Moscow, 21. oktober 2007
  4. ^ Gas 'killed Moscow hostages', BBC News, 27. oktober 2002
  5. ^ [1]