Terrorisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Terroraksjon)
Gå til: navigasjon, søk

Terrorisme (også kalt en terroraksjon, et terrorangrep, en terrorhandling eller et terroranslag) kan beskrives som realiserte, målbevisste, voldelige handlinger rettet mot sivile (ikke-militære) mennesker eller mot myndigheter eller deres installasjoner til tider og steder som ellers ville vært fredelige. Handlinger av en slik art blir gjerne fulgt opp med trusler om nye hendinger. Handlingene utføres av personer eller grupper med en agenda som ikke faller sammen med de styrendes, og vil ofte ta sikte på å oppnå at noe skal endres i en bestemt retning.

Definisjoner[rediger | rediger kilde]

Schmids og Jongmans definisjon[rediger | rediger kilde]

Ifølge de anerkjente terrorekspertene[av hvem?] Alex P. Schmid og Albert J. Jongman er terrorisme:

Sitat en fryktinngytende metode for gjentatt voldelig aksjon, utøvd av (semi-)klandestine individer, grupper eller statsagenter, av idiosynkratiske, kriminelle eller politiske årsaker der – i motsetning til mord – de direkte målene for volden ikke er de endelige målene. De umiddelbare menneskelige voldsofrene velges enten tilfeldig (mulige mål) eller selektivt (representanter eller symbolske mål) i en populasjon av mål og fungerer som medium for budskapet. Trusler og voldelig kommunikasjon mellom terrorister eller terroristorganisasjoner, (mulige) ofre og mål brukes for å manipulere de endelige målene (publikum), ved å gjøre dem til et mål for terror, et mål for krav eller et mål for oppmerksomhet, avhengig av om hovedhensikten er skremsel, tvang eller propaganda.[1] Sitat

Romarheims definisjon[rediger | rediger kilde]

Anders Romarheim, forsker ved Institutt for forsvarsstudier definerer terrorisme slik:

Sitat Terrorisme er en ikke-statlig aktørs systematisk bruk av vold og ødeleggelse – eller trusler om dette – mot ikke-stridende med sikte på å skape en tilstand av frykt, få oppmerksomhet om en politisk sak og å påvirke atferden også til andre enn de direkte ofrene for terroraksjonen. Sitat
– Anders G. Romarheim, Hvor Hender Det: Hva er internasjonal terrorisme?, 25. november 2005 [2]

Richardsons definisjon[rediger | rediger kilde]

Crystal Clear app messenger.pngUoversatt: Denne artikkelen er ikke fullstendig oversatt til norsk.

Andre definisjoner er gjort meget vide, men presiseres ved ulike karakteristikker. Et eksempel er her hentet fra en artikkel i Salon om Louise Richardsons bok «What Terrorists Want: Understanding the Enemy, Containing the Threat»:

Sitat Richardson starts her analysis by offering a lucid definition of terrorism. In her view, terrorism "simply means targeting civilians for political purposes." She then notes terrorism's seven key characteristics. First, it is politically inspired. (...) Second, it must involve violence. ("Cyberterrorism" is not terrorism.) Third, its purpose is not to defeat the enemy but to send a message. Fourth, the victim and the act usually have symbolic significance. Fifth, it is carried out by substate groups, not states. (Richardson acknowledges that this is a controversial definition, and admits that states do employ terrorism. She draws the distinction because without it, discussions of terrorism become conceptually unwieldy.) Sixth, the victims of terrorism are not the same as the intended audience. Seventh, terrorism deliberately targets civilians. A final crucial point: Terrorists are weaker than their enemies. This is why they embrace terrorism. Sitat

Norges lover[rediger | rediger kilde]

I Lov av 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (Sikkerhetsloven) §3 punkt 5, blir terrorhandlinger definert som:

Sitat Ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet forøvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.[3] Sitat

Terrorhandlinger er nå definert i straffeloven av 22. mai 1902 § 147 a. Terrorfinansiering reguleres i samme lovs § 147 b. Stortinget har vedtatt en ny bestemmelse om eget straffebud mot oppfordring og rekruttering til terrorisme i straffeloven § 147 c, i påvente at de nye terrorbestemmelsene som er vedtatt i ny straffelov av 2005 blir satt i kraft.

USAs definisjon[rediger | rediger kilde]

Definisjonen CIA følger, basert på US Code Title 22 § 2656f(d), er følgende:

Sitat Begrepet ’terrorisme’ betyr overlagt og politisk motivert vold mot ikke-kjempende mål utført av sub-nasjonale grupper eller hemmelige agenter, vanligvis for å påvirke tilskuere.»[4] Sitat

Ulike former for terrorisme[rediger | rediger kilde]

Murrah-bygningen, som huset føderale kontorer i Oklahoma City i USA, ble sprengt i en terroraksjon utført av en høyreorienterte voldsfanatiker 19. april 1995. 168 mennesker omkom. Bildet viser bygningen to uker etter attentatet.

Den norske forskeren på terrorisme Jan Oskar Engene deler terrorisme inn i fire ulike: statsterrorisme, statslojal terrorisme eller vigilanteterrorisme, revolusjonære terrorregimer og statsutfordrende terrorisme .[5]

Statsterrorisme[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Statsterrorisme
Den italienske, kristelig-demokratiske politikeren Aldo Moro ble kidnappet og drept av den venstreorienterte terroristgruppa Røde brigader i 1978. Utpressingsbilder av den bortførte politikeren fikk stor oppmerksomhet i samtidas bildemedier og skapte frykt blant etablerte maktpersoner og stor uro i mange vestlige samfunn.

Statsterrorisme mot egen eller okkuperte lands befolkning[rediger | rediger kilde]

  • Bombingen av Guernica i Baskerland under den spanske borgerkrig. Byen ble bombet 26. april 1937 av Luftwaffe-korpset Legion Condor som var underlagt Francos styrker
  • De syriske myndighetenes neste totale ødeleggelse av byen Hama tidlig på 1990-tallet i jakten på islamistiske opprørere, med kanskje så mye som 20 000 drepte (Syria har benektet at dette er statsterrorisme.)
  • Saddam Husseins såkalte Anfal-kampanje mot kurdere og andre etniske grupper i Nord-Irak med 5 000 døde. Flere orgnasisasjoner har karakterisert kampanjen som folkemord. (Saddam Hussein benektet at dette var statsterrorisme.)
  • Israel har har blitt møtt med en rekke beskyldninger om brudd på menneskerettigheter og andre deler av folkeretten overfor det palestinske og det libanesiske folk. Noen av beskyldningene har blitt fremført for FN, og dette har resultert i mer enn 320 resolusjoner mot Israel i FNs generalforsamling, og mer en 90 i sikkerhetsrådet.[6] Resolusjonene omhandler i hovedsak handlinger som kan defineres som statsterrorisme. Den såkalte sikkerhetsmuren har også effekter som regnes som statsterrorisme, og både FNs generalforsamling og den internasjonale domstolen i Haag har erklært at muren er ulovlig.[7] (Israel har gjennom hele sin historie konsekvent benektet å ha utført statsterrorisme.)
  • Tyrkia har også blitt beskyldt for statsterrorisme på grunn av den tyrkiske statens aksjoner mot kurdiske separatistgrupper øst i landet. Professoren og forfatteren Noam Chomsky har for eksempel hevdet at Tyrkia på 1990-tallet fordrev mer enn tre millioner kurdere fra sine hjem, ødela titusenvis av landsbyer, og drepte minst 50 000.[8] (Tyrkia har benektet at dette var statsterrorisme.)
  • De syriske myndigheters håndtering av demonstrasjonene og opprørene som brøt ut i Syria i 2011 har også blitt karakterisert som statsterrorisme[9]. FN har erklært at mer enn 60000 mennesker har så langt blitt drept og mer enn en halv million syrere har blitt flyktninger [10].

Statsterrorisme mot annet lands befolkning[rediger | rediger kilde]

  • USAs teppebombing av Laos under Vietnamkrigen.
  • USA ble også i 1986 dømt til å betale 370 millioner US$ i erstatning for statsterrorisme mot Nicaragua av Den internasjonale domstolen i Haag.[11] (USA har benektet at dette var statsterrorisme, og har nektet å betale erstatningen.)

Terrorisme i Norge[rediger | rediger kilde]

Norge har opplevd lite terrorisme.[trenger referanse][omstridt ] Lars Gule ble arrestert i Libanon i 1977 for å ha vært med på å planlegge, sammen med DFLP, det som kunne ha blitt en terroraksjon i Israel. På tross av mange venstregruppers store aktivitet i solidaritetsarbeidet for mange frigjøringsgrupper som også benyttet terroristiske virkemidler, er det ikke rapportert om andre nordmenn som har vært involvert i slike aksjoner. Erling Folkvord har i sin bok om AKP(m-l)s historie avslørt at representanter for Røde Armé Fraksjon oppsøkte AKP med ønske om samarbeid, noe som imidlertid ble kontant avvist av AKP. De siste årene er det først og fremst utvisningsrettssaken mot Mullah Krekar, som tidligere ledet organisasjonen Ansar al-Islam. Politiets sikkerhetstjeneste sine vurderinger av terrortrusler mot Norge gjelder i dag (2014) i hovedsak islamistiske grupper (islamistisk terrorisme).[12] Politiets sikkerhetstjeneste har ansvar for å forebygge og etterforske terrorisme i Norge (politiloven § 17 b første ledd nr. 5).


  • 13. mars 1977 gikk det av en bombe i Oktober bokhandel i Tromsø. Eksplosjonen var så kraftig at folk ble vekket 1 km unna, opp mot 10 kg dynamitt ble brukt. Bygningen ble påført en del skader og bokhandelen ødelagt, men ingen personer kom til skade i hendelsen til tross for at det bodde to personer i huset. Bokhandelen hadde flere ganger tidligere vært utsatt for hærverk og innbrudd, blant annet en mindre bombe 20. februar.[13][14][15]
  • Petter Kristian Kyvik kastet i 1979 en bombe mot Faglig 1. mai fronts 1. mai-tog i Oslo. Bombegjenstanden ble kastet da toget passerte hjørnet av Universitetsgaten og Stortingsgaten, en annen bombe gikk av ved Kongeterrasen natten før. To personer fikk varige men av skadene, blant annet fikk de to fingre og tær revet av i eksplosjonen. Gjerningsmannen var befalselev og ble arrestert på Heistadmoen. Sprengstoffet skal en kamerat av gjerningsmannen (en HV-sersjant) ha funnet i farens kjeller (faren var HV-kaptein). Erik Blücher ble siktet for psykisk medvirkning, senere frafalt Riksadvokaten siktelsen mot Blücher.[16] Kyvik ble dømt til fem års fengsel, «Til fedrelandets ære» sa han da dommen ble lest opp. Kyvik rømte i 1981 og søkte tilflukt i den franske fremmedlegionen.[17]
  • 14. juni 1985 ble Ahmaddyya-muslimenes Nor-moské på Frogner i Oslo sprengt med dynamitt. En kvinne på 38 år fikk sjokk- og røykskader under terrorattentatet, og det var fare for brann i kvartalet. Eksplosjonen var så kraftig at den kunne høres over store deler av byen, moskebygningen ble løftet av grunnmuren og flyttet flere centimeter.[18] Attentatet ble utført av personer fra Nasjonalt Folkeparti med Ole Kristian Brastad i spissen, også andre personer fra partiet ble innbragt. Tidligere samme år hadde Brastad og Ole Krogstad sprengt inngangsdøren til innvandrersenteret i Arendalsgaten med dynamitt. De skal også ha forsøkt å sprenge inngangsdøren hos AKP-leder Kjersti Ericsson og journalist i Dagbladet Per Bangsund.[19] Brastad ble dømt til 5 års fengsel for sprengingen samt ran av bank og postkontor. Jan Ødegård i Nasjonalt Folkeparti ble dømt til 3 års fengsel for planlegging av ulovlige aksjoner, Krogstad og andre medlemmer av partiet fikk kortere straffer.[20][21]
  • I 1989 eksploderte en sprengladning utenfor et asylmottak på Eidsvoll, tre personer ble dømt. Samme år ble det funnet bomber i en frysedisk i en forretning drevet av en innvandrer i Oslo.[22]
  • Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av sitt største terrorangrep gjennom tidene. Man må tilbake til andre verdenskrig for å finne sammenlignbare tilstander i Norge. En kraftig bilbombe gikk av i regjeringskvartalet i Oslo, noe som tok livet av åtte mennesker og gjorde stor skade på flere bygninger. Gjerningsmannen Anders Behring Breivik, en anti-islamsk etnisk norsk mann, tok seg så videre til Utøya og drepte 69 mennesker, der flesteparten var ungdommer.
  • I februar 2013 skal en ukjent mann ha uttalt at han var på vei til Oslo for å sprenge Stortinget under en busstur. Uttalelsene ble overhørt at bussjåføren som varslet politiet. Da han ble pågrepet var han bevæpnet med et gassvåpen og bar en skuddsikker vest. Mannen har flere ganger uttalt seg hatefullt om norske myndigheter. Han i 20-årene er født og oppvokst i Norge. Han ble ilagt forbud mot å komme nærmere enn 300 meter fra Stortinget.[23]
  • Nazister har ved to anledninger bombet Blitzhuset og forårsaket tildels store materielle skader og ved flere tilfeller fysisk angrepet mer eller prominente antirasister og venstreaktivister.

Andre tilfeller[rediger | rediger kilde]

Mossad-drapet i Lillehammer, der israelsk etterretning henrettet den marokkanske kelneren Ahmed Bouchiki i 1973, regnes[av hvem?] som det første kontraterrorangrepet med dødelig utfall på norsk jord i nyere tid.[24] Sett ut fra Engenes inndeling kan dette imidlertid også karakteriseres som statsterrorisme.[hvem?] Erling Folkvord[25] og Carsten Thomassen[26] karakteriserte attentatet som statsterrorisme.

I 1993 ble Aschehoug-sjef William Nygaard skutt og forsøkt drept. Attentatet antas å være en følge av forlagets utgivelse av og forsvar for Salman Rushdies kontroversielle roman Sataniske vers. Harald Stanghelle karakteriserte attentatet som statsterrorisme.[27] En fatwa ble utstedt mot forfatteren og alle oversettere og forleggere som bisto i å utgi boken. Nygaard var selv ikke i tvil om at Iran sto bok eller hadde skylden for attentatet.[28]

Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm ble henrettet for å stoppe den pågående melkestreiken, men også i en rekke andre tilfelle ble det tatt – og henrettet – gisler for å true nordmenn til å avstå fra videre motstand mot okkupasjonen. I følge historikeren Harald Berntsen er dette eksempel på terrorisme.[29]

Arfan Bhatti ble funnet skyldig i skadeverk på synagogen i Oslo i 2006, men frifunnet for terrorpunktet i tiltalen.[30]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksempler på terrorismerelaterte grupper[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ A.P. Schmid og A.J. Jongman (red.), Political Terrorism: A New Guide to Actors, Authors, Concepts, Data Bases, Theories and Literature, Royal Netherlands Academy of Arts and Sciences, 1988, s. 28. [1]
  2. ^ http://www.nupi.no/IPS/filestore/hhd11_0506h.pdf
  3. ^ http://www.lovdata.no/all/nl-19980320-010.html
  4. ^ https://www.cia.gov/terrorism/faqs.html, US Code Title 22 § 2656f
  5. ^ Jan Oskar Engene, Europeisk Terrorisme - vold stat og legitimitet, TANO 1994, s. 42. [2]
  6. ^ «The U.N.'s Record Vis A Vis Israel» (pdf) (engelsk). christianactionforisrael.com. Besøkt 7. juli 2008. 
  7. ^ «Legal Consequences of the Construction of a Wall in the Occupied Palestinian Territory» (pdf) (engelsk). FN-Domstolen. 2004. Besøkt 6. juli 2008. 
  8. ^ Noam Chomsky (2007). «Amerikanske våpen, menneskerettigheter og helsevesen». I John Junkerman, Takei Mazakazu. Makt og Terror. Oslo, Norge: Oktober Politikk. s. 58-61. ISBN 978-82-495-0507-4.  [Chomsky siterer Ismail Besikci (fengslet tyrkisk sosiolog), en uttalelse fra den tyrkiske ministeren for menneskerettigheter i 1994, og Osman Baidemir (leder for den Kurdiske menneskerettighetskommisjonen.)]
  9. ^ http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/dragnes/Syrias-statsterrorisme-6282388.html
  10. ^ http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.10858783
  11. ^ Sammendrag av dom, Nicaragua vs USA, den internasjonale domstolen i Haag, Sjekket 11 april 2008.
  12. ^ Aftenposten 5. mars 2014.
  13. ^ VG 21. februar 1977
  14. ^ VG 15. mars 1977.
  15. ^ VG 14. mars 1977
  16. ^ Norgesrevyen nr 2, 1979.
  17. ^ VG 5. januar 1982, s. 6.
  18. ^ Aftenposten (aften), 14. juni 1985, s.13.
  19. ^ Aftenposten (aften), 28. august 1985, s. 24.
  20. ^ Aftenposten (morgen), 31.12.1986, s. 24.
  21. ^ Aftenposten (morgen), 21. mars 1986, s. 19.
  22. ^ NTB 13.12.1989.
  23. ^ Dagsavisen, 16. februar 2013.
  24. ^ Bouchikhi-saken
  25. ^ Dagbladet, 7. januar, 1996, s2.
  26. ^ Dagbladet, 31.10.2001, s.2.
  27. ^ Aftenposten 16. desember 1993
  28. ^ Aftenposten (morgen), 15. desember 1993, s.3.
  29. ^ Klassekampen 7. desember 2012 s.28.
  30. ^ Dagbladet, 15. april 2014.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]