Tenochtitlan
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tenochtitlan var en aztekisk by, grunnlagt 13. mars 1325. I følge aztekiske legender skulle deres lange vandring fra urhjemmet Aztlán avsluttes når de fant en ørn som spiste en slange på en kaktus. Dette så de på en øy i Texcoco-sjøen, og dette ble tatt som et tegn på at man hadde kommet frem. Denne scene kan gjenfinnes i Mexicos flagg.
Fra en sped begynnelse utviklet byen seg raskt på grunn av chinampa-jordbruket. Chinampas var kunstige øyer som det ble dyrket grønnsaker på, og byen grodde utover i sjøen. Etterhvert kontrollerte også aztekerne store deler av Mesoamerika, og byens betydning steg.
Utover på 1400-tallet utviklet Tenochtitlan seg til å bli Amerikas største by, og anslagene for innbyggertall i 1519 er på mellom 500 000 og 1 000 000, som var langt mer enn de største byene i Europa hadde på denne tida. Store dikeanlegg beskyttet byen mot oversvømmelser i sjøen, og moloer knyttet byen til fastlandet i nordvest, vest og sør. Markedet lå i bydelen Tlatelolco, som tidligere hadde vært en egen by, men som grodde sammen med Tenochtitlán. Templo Mayor, den store tempelpyramiden, sto midt i Tenochtitlán
Byen ble angrepet av spanske tropper under Hernán Cortés og deres allierte fra ulike undertvungne nasjoner i april 1521, og i august 1521 opphørte kampene i bydelen Tlatelolco. Da lå hele byen i ruiner.
Byen heter nå Mexico by, og er Mexicos hovedstad.
[rediger] Se også
Se også Liste over Tlatoanis
