Tennkilde
Tennkilde er en kilde til en brann eller en eksplosjon. Tennkilden er det som starter/antenner en brann eller en eksplosjon.[1][2]
Brann[rediger | rediger kilde]
Tennkilde er et sentralt brannteknisk faguttrykk og betyr ifølge NS 3900: «Varmekilde som blir brukt til å antenne brennbare materialer eller produkter.»[1][3]
Tennkilde er en av fire forutsetninger for at det skal kunne oppstå brann.[4] Alle branner er avhengige av en tennkilde (varme) i tillegg til luft (okysgen), brennbart materiale og mulighet for kjedereaksjon.[5][4] For at en tennkilde skal kunne antenne en brann må temperaturen til tennkilden være høyere enn tenntemperaturen til det brennbare stoffet.[4]
Hovedgrupper[rediger | rediger kilde]
Tennkilder til branner kan deles i fem hovedgrupper; termiske, kjemiske, mekaniske, elektriske og biologiske.[6]
- Termiske tennkilder kan være kompresjon, varme flater, flammer eller stråler.[6]
- Kjemiske tennkilder kan være eksoterme reaksjoner, eksplosiver eller selvtenning.[6]
- Mekaniske tennkilder kan være friksjon eller støt.[6]
- Elektriske tennkilder kan være gnister eller lysbuer.[6]
- Biologiske tennkilder kan være selvtenning.[6]
Eksplosjon[rediger | rediger kilde]
Statens «Retningslinjer for områdeklassifisering» fra 1986 definerer en tennkilde som «et tennpunkt som frigjør en energimengde tilstrekkelig til å antenne en eksplosjonsfarlig atmosfære.»[2]
Potensielle tennkilder[rediger | rediger kilde]
Av Forskrift om eksplosjonsfarlig område fremgår at potensielle tennkilder er gnister, flammer, elektriske lysbuer eller høy overflatetemperatur, lydenergi, optisk stråling eller elektromagnetiske bølger eller andre tennkilder.[7] Fare for antenning kan forårsakes av
- statisk elektrisitet som elektrostatisk oppladning[7]
- feilstrøm eller krypestrøm som kan medføre farlig korrosjon[7]
- oppheting av overflaten eller gnistdanning som kan forårsake antenning, overoppheting som følge av friksjon eller slag, f.eks. mellom materialer på roterende deler eller på grunn av fremmedlegemer[7]
- trykkutjevning som kan danne sjokkbølger eller trykk(stigning) som kan forårsake antenning/eksplosjon.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Byggteknisk ordbok: termer og definisjoner hentet fra Norsk standard på byggområdet : termer på engelsk, norsk, tysk og fransk. [Oslo]: Norges byggstandardiseringsråd. 1996. s. 131. ISBN 8275660327.
- ^ a b Norges forskrifter: [ajourført med forskrifter kunngjort pr. 18. mars 1986]. Oslo: Grøndahl. 1986. s. 543. ISBN 8250407431. «Forskrift av 1. november 1983 nr. 8709. Retningslinjer for områdeklassifisering. Oljedirektoratet, Statens sprengstoffinspeksjon og Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. 1 Innledning. Retningslinjene er i hovedsak basert på IEC-publikasjon 79-10: «Klassifisering av eksplosjonsfarlige områder», samt eksisterende norske og utenlandske retningslinjer. 3.10 Tennkilde. (forskriften er opphevet og erstattet av senere forskrifter).»
- ^ Liebe, Guttorm (1995). Brannfysikk. Oslo: Norsk brannvern forening. s. 184, 190. ISBN 8274850246. «NS 3900 «BRANNPRØVING - TERMINOLOGI. Termer og definisjoner». NSV/NBR 1994»
- ^ a b c Gjessen, Georg (1992). Lærebok i brannvern og brannteknikk. [Trondheim]: Tapir. s. 25-33, 125. ISBN 8251911028.
- ^ Tunge kjøretøy: vegen som arbeidsplass. Bekkestua: NKI forl. 1995. s. 52. ISBN 8256234229.
- ^ a b c d e f Østrem, Helge Dale (1999). Håndbok for brannvernledere. Oslo: Universitetsforl. s. 12, 24-27. ISBN 8200452026.
- ^ a b c d e «Forskrift om eksplosjonsfarlig område. (Forskrift av 9. desember 1996 nr 1242 om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område.)» (norsk). Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet. Besøkt 18. oktober 2014. «1.3 Tennkilder»