Temis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Temis
Temis
Temis, fra tempelet til Nemesis,
signert av skulptøren Kairestratos, ca. 300 f.Kr.
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Θέμις
Foreldre Gaia og Uranos
Søsken Alle de mange barna til Gaia
Make Zevs
Barn horaiene, Astraia, moirerne
Aspekt Havet
Tekster Hesiod: Theogonien
I andre mytologier Justitia

Temis (gresk: Θέμις) er i henhold til gresk mytologi en av titanene og de opphavelige guddommene. Hun er beskrevet som «av gode råd», og er legemliggjøringen av den guddommelige orden, lov og skikker. Hennes navn Temis betyr «guddommelig lov» framfor menneskelig bestemmelser, bokstavelig «det som er anbrakt på plass», fra verbet τίθημι, títhēmi, «å anbringe»/«føre».

For antikkens grekere var hun opprinnelig organisatoren av «menneskenes kommunale affærer, særlig rådsforsamlingene».[1] Forskeren Moses Finley bemerket om ordet Temis at det ble benyttet av Homer på 700-tallet f.Kr.for å mane fram den sosiale orden i den greske mørke tidsalder på 900- og 800-tallet f.Kr.:

«Temis er uoversettelig. En gave fra gudene og et kjennetegn på sivilisert eksistens, tidvis menes det rettmessig skikk, riktig saksgang, sosial orden, og tidvis kun gudenes vilje (som avslørt ved eksempelvis et varsel) med litt av ideen om det riktige.»[2]

Finley la til at «Det var Temis — skikker, tradisjon, folkeskikk, og oppførsel, hva enn vi vil kalle det, den enorme makten av ‘det er (eller er ikke) gjort’. Verden til Odyssevs hadde en meget utviklet forståelse av hva som var passende og riktig.»[3]

Mytologi[rediger | rediger kilde]

Personifiseringen av abstrakte konsepter er karakteristiske for antikkens grekere. Således ble det abstrakte billedmessig kontret slik et piktogram i seg selv har en abstrakt betydning. Evnen til gudinnen Temis til å forutse framtiden gjorde det mulig for henne å bli et av oraklene i Delfi, noe som igjen førte til at hun ble etablert som gudinnen for hellig rettferdighet.

En del klassiske framstillinger av Temis (se statuebilde) viste henne ikke med bind for øynene ettersom med hennes talent for profeti hadde hun ikke behov for å blindet. Heller ikke holdt hun et sverd ettersom hun representerte en felles enighet, ikke tvang. Temis bygde oraklet i Delfi og var selv synsk. I henhold til en annen legende mottok Temis orakelet ved Delfi fra Gaia og ga det senere til Foibe.[4]

Når Temis ikke kommer i betraktning, skaffer Nemesis rettferdig og rasende gjengjeldelse, således deler Temis tempelet Nemesion ved Rhamnous i Attika. Temis er ikke rasende, men «av kjærlige kinn», var den første til å tilby Hera en kopp da hun vendte tilbake til Olympen forstyrret over truslene fra Zevs:[5]

Dog, de øvrige enset hun ei, men av Temis' hender
tok hun et beger; ti hun løp først gudinnen i møte.[6]

Temis overvåket det rettmessige forholdet mellom mann og kvinne, grunnlaget for den rettmessige ordnete familie, og samfunnets dommere ble ofte referert til som themistopóloi («temistjenere»). Det var også grunnlaget for ordenen i Olympen. Selv Hera tiltalte henne som «fru Temis». Navnet Temis kan ha blitt erstattet med Adrasteia i fortellingen om Zevs' fødsel på Kreta. Temis var tilstede på Delos for å være vite til Apollons fødsel. I henhold til Ovid var det Temis framfor Zevs som fortalte Deukalion hvordan han skulle kaste beina av «sin mor» over sin skulder for å skape et nytt menneskefolk etter den store oversvømmelsen.

Som en tidlig brud av Zevs og hans første rådgiver, ble hun ofte framstilt som sittende ved siden av hans trone for å gi ham råd om guddommelig lov og skjebnens regler.[7]

Hesiods beskrivelse og kontrasten til Dike[rediger | rediger kilde]

Temis og Aigevs. Attisk rødfigurmaleri på kylix (drikkeskål), 440-430 f.Kr.
Levning av Temisstatue, datert fra midten av 300-tallet f.Kr. og sto tidligere foran Stoa basileios i Athen.

Hesiod nevner i sin opplisting av greske guddommer Temis blant de seks sønnene og seks døtrene til Gaia og Uranos.[8] Blant disse titaner i den opphavlige myte var de få som fortsatt ble æret ved særskilte helligdommer i klassisk tid.

Temis opptrer i Hesiods Theogonien som den første nedtegnede opptreden av den lovmessige rettferdighet som en guddommelig personlighet. Ved å trekke ikke bare fra den sosial-religiøse bevissthet i sin samtid, men også fra mange andre tidligere kultreligioner, beskrev Hesiod universets krefter som kosmiske guddommer. Han beskrev den verdslig rettferdighet, Dike, som en datter av Zevs og Temis. Dike utøvde bedømmelsenes lov og straff, og sammen med sin mor Temis utførte de endelige beslutningene til Moirai (skjebnen). For Hesiod var rettferdighet sentrum av de religiøse og moralske liv, og som uavhengig av Zevs var legemliggjøringen av den guddommelige vilje. Denne personifiseringen av Dike står i kontrast til rettferdighet sett på som skikk eller lov, og som gjengjeldelse og straff eller som dom.[9]

Temis er nært identifisert med Demeter Tesmoforos («lovbringeren») De seks barna til Temis, årstidene, Horai, og de som bærer død, Moirai, reflekterte den dualistiske funksjonene til Demeters egen datter Persefone. Temis ble også identifisert med Gaia (Jorden) i sin orakelrolle som jordens stemme. [7]

Avkom[rediger | rediger kilde]

Den eneste ektefelle for Temis som er nevnt i kildene er Zevs.

Horai: timene[rediger | rediger kilde]

Med Zevs fødte hun med sikkerhet horaiene (timene),[10] som legemliggjorde det rette øyeblikk – ordens rettferdighet som utfoldet seg i tiden – og Astraia.

Første generasjon[rediger | rediger kilde]

  • Auxo (vokseren)
  • Karpo (fruktbringeren)
  • Tallo (planteheveren)

Andre generasjon[rediger | rediger kilde]

Moirai: skjebnene[rediger | rediger kilde]

Zevs' tilhengere hevdet at det var med ham som Temis fødte moirerne, de tre skjebnegudinnene.[11] Som skjebnegudinner kunne deres beslutninger ikke endres, ikke en gang av gudene. Et fragment hos Pindar[12] har derimot fortalt at moirerne allerede var tilstede ved bryllupet til Zevs og Temis; at faktisk steg moirerne opp sammen med Temis fra den føde kilden av Okeanos som omsirklet verdenshavet og fulgte henne opp den skinnende solstien for å møte Zevs i Olympen. De var:

Justitia[rediger | rediger kilde]

En romersk tilsvarighet av et aspekt av den greske Temis, som personifiseringen av den guddommelige rettferdigheten i loven var Iustitia, anglifisert som Justitia. Hennes opprinnelse er de verdslige abstraksjoner av en romersk tenkemåte framfor i arkaisk mytologi. Å trekke sammenligninger mellom Temis og Justitia er ikke like fruktbart. Romerske Justitia er en imponerende kvinne som holder en vekt og tveegget sverd (tidvis et overflødighetshorn) og siden 1500-tallet vanligvis også framstilt med bind for øynene. En allegorisk skulptur utenfor et moderne rettslokale er vanligvis Justitia eller «fru Justitia», «rettferdighetens gudinne», ikke Temis, unntatt når disse to forveksles, som ved domstolen i Vancouver, Britisk Columbia i sørvestlige Canada.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Temis, Goddess of Justice, University of Washington School of Law
  2. ^ Finley, Moses (1978): The World of Odysseus, rev. utg., New York: Viking Press, s. 78, note.
  3. ^ Finley, Moses (1978): The World of Odysseus, s. 82
  4. ^ Aiskhylos: Eumenides 1 ff.
  5. ^ Homer: Iliaden, bok 15, 88
  6. ^ Homer: Iliaden i P.Østbyes oversettelse, Oslo 1980, s. 251
  7. ^ a b Themis, Theoi Project
  8. ^ Hesiod: Theogonien 132; denne opprinnelsen var også en del av den orfiske, Orfiske hymne 79
  9. ^ Giancola, Donna Marie: Justice and the Face of the Great Mother (East and West)
  10. ^ Hesiod: Theogonien, 901ff.
  11. ^ Hesiod: Theogonien, 904
  12. ^ Pindar, fragment 30.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Themis – bilder, video eller lyd