Teknisk aksjeanalyse

Teknisk aksjeanalyse, eller bare teknisk analyse, er analyse av historiske aksjekurser som utføres for å si noe om fremtidig utvikling av aksjekursen. Tanken bak teknisk analyse er at all kunnskap om selskapet sitter lagret hos summen av alle aksjehandlere, og at denne kunnskapen derfor til enhver tid avspeiles i dagens pris. Ingen vesentlig kunnskap om selskapet er ukjent, og dermed har alle reelle forhold omkring selskapet som er offentlig kjent, allerede blitt priset inn. Dermed sier teorien at det ikke er nødvendig i seg selv å ha detaljkunnskap om selskapets virksomhet, lønnsomhet, gjeldsgrad, framtidsutsikter, kvaliteten på ledelsen og så videre - all denne kunnskapen vil til enhver tid avspeile seg i aksjehandlernes atferd og dermed ligge i prisbevegelsen (priskurven). Teknisk aksjeanalyse handler derfor om å forsøke å forutsi selskapets fremtidige aksjeverdi utelukkende gjennom å studere selve kursutviklingen på aksjen.

Aksjer følger gjerne trend i lengre perioder, men før eller siden vil de fleste selskaper oppleve ytre hendelser eller sjokk som gir et midlertidig, eller varig avvik fra trend. Slike hendelser kan være at selskapet får store kunder eller ordrer, at selskapets virksomhet reguleres eller forbys, eller selvsagt også at selskapet går konkurs. Aksjeforvaltere og investorer som kun baserer seg på teknisk analyse vil gå glipp av slike viktige påvirkningsforhold, derfor vil teknisk analyse aldri i seg selv være nok for å investere i aksjer over tid. Foruten teknisk analyse og nyhetsbildet, kan man også anvende fundamental aksjeanalyse som omfatter å sammenlikne aksjeprisen med en annen størrelse som for eksempel overskudd, salgsinntekter, eller bokførte verdier. Teknisk analyse skiller seg fra fundamental analyse ved at det er selve markedet og markedspsykologien man prøver å kvantifisere. Fundamental analyse på sin side har fokus på å finne hva som er riktig pris på for eksempel en aksje.

Forskjellige metoder anvendes og ved bruk av flere av metodene kan en sikrere si noe om kursutviklingen. Hovedmetodene er å enten studere priskanal (topper og bunner over tid), eller på den andre side å se på aksjekursens trend i form av gliende gjennomsnittsverdi (SMA). En annen metode er såkalt relativ styrkeanalyse (RSA).

Glidende gjennomsnitt

Trend brukes som begrep på aksjekursens retning eller tendens i en viss tidsperiode. I praksis tegner man en bane for kursens gjennomsnitts- eller medianverdi over enten kort sikt (5-20 dager), mellomlang sikt (30-50 dager), eller over lang sikt (det vanlige er 200 dager). Trenden settes normal ved lineær regresjon og prediksjonsintervall. Trendlinjen eller trendkanalen (for intervall) vil angi prisbanens trend hvor man antar at aksjen vil fortsette å følge trend en stund til. Et brudd gjennom trendlinjene vil indikere en retningsendring. Som med de fleste tekniske indikatorer skal et brudd gjennom trendlinjen være på minst 3%, eller strekke over flere dager. Dersom man ikke kan definere en trend gjennom en matematisk tilnærming bør man bruke begrepet tendens.

Dersom aksjen på kort sikt faller under eller over trendbanen vil den gjerne møte såkalt motstand, det vil si at markedsaktørenes atferd forhindrer at den avviker mer fra trend. Dersom en aksje over tid holder seg på et visst kursnivå eller følger en viss kursbane, sier man at aksjen har støtte på dette kursnivået eller denne kursbanen.

Relativ styrkeanalyse

Relativ styrkeanalyse baserer seg på å analysere hvor lenge en aksjekurs har vært fallende eller stigende. Teorien bak er at svært få aksjer faller eller stiger «inn i evigheten», og at trenden regelmessig vil snu. Relativ styrkeanalyse bidrar til å beregne sannsynligheten for at kursbanen skal snu. Man tar utgangspunkt i en tidsintervall (for eksempel 14 dager eller 20 dager), og analyserer hvor mange av disse dagene kursen har gått enten opp eller ned. Hvis aksjen har gått opp alle dagene i analysen, har aksjen RSA-verdi = 100. Dersom den har falt alle dagene så er RSA-verdien = 0. Dersom RSA er høyere enn 80 så er aksjen med sannsynlighet overkjøpt (overpriset), mens en verdi lavere enn 20 antyder at aksjen er undersolgt (underpriset). Man sier da at aksjens moment er henholdsvis positivt, eller negativt.

Se også

Fundamental aksjeanalyse

Litteratur

• Benjamin Graham og David Dodd: "Security Analysis" (1934)
• Michael Lewis: "Liar's Poker" (1989)
• Don Underwood og Paul Brown: "Grow Rich Slowly: The Merrill Lynch Guide To Retirement Planning" (1993)
• Roger Lowenstein: "Buffett: The Making Of An American Capitalist" (1995)
• Mark Skousen: "Economics On Trial: Lies, Myths and Realities" (1990)
• Howard Schilit: "Financial Shenanigans: How To Detect Accounting Gimmicks and Fraud" (2002)
• James J. Cramer: "Confessions Of A Street Addict" (2002)
• Jonathan Steinberg: "Midas Investing: How You Can Make At Least 20% In The Stock Market This Year And Every Year" (1996)