Tekmor (mytologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tekmor
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn τέκμωρ
Foreldre Selvskap, kom inn i væren
Make Ingen
Barn Ingen
Aspekt «bevis», «bestemmelse»
Tekster Homer
Alkman

Tekmor (gresk: τέκμωρ) er i henhold til gresk mytologi en mytisk, uklar og opphavelig gudinne, beslektet med livets begrensning og slutt. I kosmogonien til lyrikeren Alkman på 600-tallet f.Kr. opptrer hun samme med Poros (vei) umiddelbart etter skapelsen. Tekmor kan være beslektet med Homers Moira (skjebne) og med Ananke (nødvendighet), en opphavelig gudinne for uunngåelighet i orfisk kosmogoni.

Tekmor er fraværende i senere greske kosmogonier og i gresk litteratur. Det synes som om hun representerte mer et religiøs-filosofisk prinsipp enn som legemliggjørelsen av en gudinne, og fungerte som et universalt prinsipp for den naturlige orden. Greske forfattere kom til å navngi denne kraften som Moira (skjebnen) eller Ananke (nødvendighet), og selv gudene kunne ikke endre hva som var blitt bestemt.[1]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Det gammelgreske ordet tekmar eller tekmor (τέκμωρ, kun hos Homer) betyr fastsatt merke eller grense, mål, slutt, eller hensikt (τέκμαρ αἰῶνος, tekmar aionos: slutt, objekt, århundrets hensikt; ἵκετο τέκμωρ: hiketo tekmor: han nådde målet).[2] Det kan også bety sikkert tegn eller bevis på noe høytidelig,[3] et tegn i himmelen eller på månen.[4]nygresk er ordet roten til ordet tekmirion (τεκμήριον: bevis, belegg, eller konklusjon fra eksisterende bevis). Det pårørende sanskritordet Iaksmlka, betydning merke, tegn, er rotordet i navnet til gudinnen Laksmi.[5][6]

Ordet er beslektet med det engelske ordet token som har betydningen symbol, tegn, bevis, og som er avledet fra urindoeuropeiske grunnordet *deik-, «å vise». Angelsaksiske tacen i tilsvarende betydning som tegn, symbol, bevis; norrønt teikn (tegn) som har flerbetydninger som kjennetegn, korstegn, stjernetegn, bokstavtegn, runetegn, tegn og undre;[7] og gotisk taikn, tilsvarende betydning som tegn.[8]

Mytologi[rediger | rediger kilde]

I kosmogonien til Alkman kom først Tetis (avsetter, skapelse) og deretter samtidig kom Poros (vei, opphavsmann) og Tekmor. En skolia på Alkman forklarte det som følgende:

«Tekmor kom til etter Poros... deretter... kalte ham Poros (opphavsmann) ettersom begynnelsen forutsatte alle ting; for da materie begynte å komme i orden, kom en bestemt Poros inn i væren som en begynnelse. Så Alkman representer materien av alle ting forvirrende og uformelig. Deretter sier han at det ene kom inn i væren som satte alle ting i orden, deretter at Poros kom inn i væren, og at da Poros hadde kommet til, fulgte Alkmar. Og Poros er som en begynnelse, Tekmor som en avslutning. Da Tetis (skapelse) hadde kommet inn i væren, en begynnelse og en avslutning til alle ting som kom samtidig inn i væren, og alle ting har deres naturlige likhet med materien bronse, mens Tetis har hennes som ligner på den til en håndverker, Poros og Tekmor ligner en begynnelse og en avslutning.»[9]

En mulig tolkning for å knytte Alkmans opplegg til øvrig gresk mytologi er at «Først kom Tetis (skapelse), deretter Poros (= Khaos og Tekmor (= Gaia).» Tekmor kom til væren etter Poros, derfor er Poros begynnelsen for alle ting ettersom materien begynte i en bestemt orden.[10]

Senere i den orfiske kosmogonien kom Tesis (tilrettelegger) hvis ubeskrivelig vesen er ikke uttrykt. Ananke (nødvendighet) er den opphavelige gudinne av uunngåeligheten som er sammenflettet med tidsguden Chronos ved tidens aller første begynnelse. De representerer de kosmiske kreftene Skjebne og Tid, og de ble stundom tilkalt for å kontrollere gudenes lagnader. De tre moirere er Anakes døtre.[11]

Homer[rediger | rediger kilde]

Hos Homer har ordet vanligvis betydningen «slutt» (eureto tekmor, εὔρετο τέκμωρ: han fant en slutt, det vil si tenkte ut botemiddel),[12] eller avslutning (oude ti tekmor euremenai dynasai, οὐδέ τι τέκμωρ εὑρέμεναι δύνασαι: du kan ikke finne en avslutning).[13][14][2] Det kan også bety tegn, symbol eller bevis på noe høytidelig, som da Zevs sier at hans nikk med hodet er den høyeste, sikreste løfte han kan gi.[3]

Ordene moira eller aisa (skjebne) hadde betydningen andel, del, lott. Opprinnelig hadde det ikke betydningen av en kraft som ledet skjebnen, og bli betraktet som også å omfatte konstatering, fastslå, eller bevis.[14] I mykensk religion var moira eller aisa opprinnelig en abstrakt kraft knyttet til livets begrensning og avslutning.[15][16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aiskhylos: Promethevs i lenker 510–518. Sitat: «Not in this way is Moira (Fate) who brings all to fulfillment, destined to complete this course. Skill is weaker far than Ananke (necessity). Yes in that even he (Zeus) cannot escape what is foretold». Ananke, Theoi Project
  2. ^ a b τέκμαρ i: Lidell, Scott: A Greek English Lexicon
  3. ^ a b Homer: Iliaden, Første sang, 526, τέκμαρ i: Lidell, Scott: A Greek English Lexicon
  4. ^ Pindaros: Nemean: τέκμαρ i: Lidell, Scott: A Greek English Lexicon.
  5. ^ Iaksmi, dårlig tegn eller ulykke, Laksmi beslektet med Iaksmlka, merke, eller tegn (Rigveda X, 71,2) : Williams, Monier: Sanskrit-English Dictionary
  6. ^ Se også Laima, latvisk gudinne.
  7. ^ Bokmåls-/Nynorskordboka: «Teikn»
  8. ^ Douglas Harper: «token», Online Etymology Dictionary.
  9. ^ Skolia på Alkman , fragment 5, oversatt fra Cambell: Vol Greek Lyric II. Ananke, Theoi Project
  10. ^ R. Aurelius Orcus: The Protogenoi: the first-born Gods, avsnittet «Thesis»
  11. ^ Orphika. Theogonies fragment 54 (fra Damaskios). Gresk hymner fra 200- til 100-tallet f.Kr.; «Ananke», Theoi Project
  12. ^ Homer: Iliaden, Trettende sang, 20; τέκμαρ i: Lidell, Scott: A Greek English Lexicon.
  13. ^ Homer: Odysseen, Fjerde sang, 373f.; τέκμαρ i: Lidell, Scott: A Greek English Lexicon
  14. ^ a b Nilsson, Martin P. (1967): Die Geschichte der Griechischen Religion, I, C.F.Beck Verlag. München. s. 361-368
  15. ^ Homer: Iliaden, Sjuende sang, 52 i P. Østbyes oversettelse, Oslo 1980: «Enn er det ikke din skjebne å dø og finne din bane. Derom hørte jeg nylig et ord av de evige guder.»
  16. ^ Nilsson, Martin P. (1967): Die Geschichte der Griechischen Religion, I, C.F.Beck Verlag. München. s. 363-364

Se også[rediger | rediger kilde]