Team Antonsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Team Antonsen
Team Antonsen
Sjanger Sketsjkomedie
Skaper Atle Antonsen
Harald Eia
Bård Tufte Johansen
Kristopher Schau
Medvirkende Atle Antonsen
Harald Eia
Bård Tufte Johansen
Kristopher Schau
Nasjonalitet Norge
Sesonger 1
Episoder 16
Produksjon
Lengde 30 min
Sending
Kanal NRK1
Periode 7. januar 200426. februar 2004
Eksterne lenker

Team Antonsen var et norsk humorprogram som gikk på NRK1 våren 2004. Programlederene var Atle Antonsen, Harald Eia, Bård Tufte Johansen og Kristopher Schau, som hadde et felles mål om å utøve nyskapende komikk. Programmet skapte debatt, de ble blant annet beskyldt for å fremstille nordlendinger og samer på en negativ måte. De utmerket seg med usedvanlig gode seertall til tross for ugunstige sendetidspunkt.

Programmet ga også opphav til en live-oppsetning i Oslo Spektrum i mai 2004, kalt Team Antonsen Live: One Night Only. Det var opprinnelig bare planlagt én forestilling, men fordi billettene ble utsolgt, ble det satt opp en ekstra forestilling, Team Antonsen Live: One More Night Only.

Programmet vant Gullruten 2004 i klassen beste humorprogram, samt Komiprisen 2004 i klassene beste forestilling og publikumspris for innslaget «Hjemme hos Haakon Børde».

I 2006 ble programkonseptet solgt til flere europeiske land. Både Tyskland, Belgia, Nederland, Polen og Romania kjøpte opsjonTV-formatet.

Sketsjer/innslag[rediger | rediger kilde]

Ekstrajoker Nord[rediger | rediger kilde]

Det fiktive lotterispillet Ekstrajoker Nord er en parodi på Joker-spillet til Norsk Tipping. Spillet ligner påfallende på det originale Jokerspillet som går hver lørdag på NRK1, men i den humoristiske ånd har det blitt lagt til enkelte elementer som ikke fantes i originalen. Et av de underliggende faktum i parodien er at innringerne selv ikke kan reglene for spillet, som tilsynelatende endrer seg underveis, og innringeren ender alltid opp med å ha spilt seg fra både hus og nyrer.

Nordnorsk dialekt[rediger | rediger kilde]

«Squatt» er en mer eller mindre fiktiv lyd visstnok hentet fra nordnorsk dialekt. Denne har etter hvert blitt et humoristisk begrep, særlig blant unge. Uttrykket har utspring i en sketsj i serien hvor Atle Antonsen spiller en fraskilt far som opprinnelig kommer fra «Fylkesfjord, som e tolv mil nordaførr Skutenes (uttales «squattnæs»), som ligg rett ved Bøvelbru i Tromsnes kommune» (alle stedene er fiktive) i Nord-Norge. Han har flyttet til Oslo hvor han har besøk av datteren hver fjortende dag, og prøver på beste måte å opprettholde sin og datterens dialekt. Dette gjelder særlig «squatt»-lyden, som for eksempel brukes i ordet «snøscooter» (uttales «snøsquatter»).

I en av sketsjene Team Antonsen hadde rundt begrepet «squatt», intervjuet de Anne Holt om hennes dialekt, og om at hun hadde gått over til østlandsdialekt etter at hun flyttet til Oslo. Her innførte de også lesping som en del av den nordnorske dialekten.

I tillegg til ovennevnte Ekstrajoker Nord var «Kjempesjansen Nord» et innslag i serien, alltid med samme nordnorske deltaker, som hver gang briljerte med å kunne si «Kari Bremnes» på ti forskjellige måter. Sangen Mexico av Lynni Treekrem ble dessuten gjengitt ofte og i svært mange ulike sammenhenger.

Lars Andreas Larssen gikk i februar 2004 hardt ut mot Team Antonsen på grunn av disse sketsjene, men dette utspillet førte raskt til mange reaksjoner i Nord-Norge til støtte for programmet. Larssen ble blant annet i en leder i Avisa Nordland oppfordret til å pensjonere seg. Larssen ba kort tid etter om unnskyldning for utspillet[1], og stilte senere selv opp i programmet.

Dansk språk[rediger | rediger kilde]

I enkelte sketsjer fortsatte Team Antonsen å utvikle en humoristisk teori med opprinnelse i Uti vår hage, som går ut på at dansk er så vanskelig å forstå at danskene ikke forstår hverandre. De ringte også til enkelte danske personer og pratet om ord som høres morsomme ut på norsk, men betyr noe helt annet på dansk (for eksempel «kuk», brukt i avisoverskriften «kuk i computeren»).

Journalistskole[rediger | rediger kilde]

Disse sketsjene gikk ut på at teammedlemmene skulle bli «skikkelige» journalister, og derfor måtte gå gjennom en del tester som skulle vise om de var skikket til jobben eller ikke. En av testene gikk ut på at Kristopher Schau skulle forholde seg alvorlig under et intervju med Bertine Zetlitz, mens de andre team-medlemmene puttet diverse ting i skrittet hans. En annen test gikk ut på at Atle Antonsen skulle klare å følge med på Bård Tufte Johansens intervju med Frank Aarebrot mens Schau slikket dip av Aarebrots beinstump.

Løgndetektor[rediger | rediger kilde]

Team Antonsen hadde også et innslag der de stilte hverandre spørsmål som «Er du forelsket i min kone?» og «Har du noen hals, Atle?» mens den som ble spurt var tilkoblet en løgndetektor.

Nederlenderen[rediger | rediger kilde]

I en serie av sketsjer gjorde Kristopher Schau stemmen til den nederlandske artisten Wim Sonneveld landskjent. Schau mimet til lyden av et sceneshow med artisten samtidig som han utførte kunster av svært spesiell karakter. En sang som ofte ble benyttet var basert på den nederlandske barnesangen Schipper mag ik overvaren?

Team Antonsen - One Night Only[rediger | rediger kilde]

Etter serien var over fremførte kvartetten to forestillinger i Oslo Spektrum 28. og 29. mai 2004. De skulle egentlig bare ha en forestilling, men hadde en ekstra fordi alle billettene ble utsolgt med en gang. Showet ble utgitt på DVD senere på året.

Rollefigurer[rediger | rediger kilde]

  • Ingolf Breistrand, matematiker og forfatter av boka Kommentarer til den lille gangetabellen – en spennende reise fra 1 x 1 til 10 x 10, spilt av Harald Eia.
  • Khalid Iqbal, en norsk-pakistansk ung mann. Hans første opptreden på TV-skjermen var i en debatt med den fiktive begravelsesagenten Geir Trygve Jølsrud om kvinners plass i muslimske begravelser. Iqbal har også hatt en rolle i den oppdiktete filmen Et spørsmål om respekt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artikkel i Avisa Nordlands nettutgave den 12. februar 2004