Tawakkul Karman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Tawakel Karman)
Gå til: navigasjon, søk
Tawakel Karman
Tawakel Karman
Tawakel Karman
Født 7. februar 1979 (35 år)
Taiz, Jemen
Barn Tre
Yrke Journalist, politiker og menneskerettsaktivist
Parti Al-Islah
Nasjonalitet Jemen

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
2011
Karman mottok i 2011 Nobels fredspris sammen med Leymah Gbowee og Ellen Johnson Sirleaf

Tawakkul Karman (arabisk: توكل كرمان; også skrevet Tawakul / Tawakel/ Tawakkel), født 7. februar 1979, er en jemenittisk journalist, politiker i Al-Islah og menneskerettsforkjemper. Tawakkul Karman grunnla organisasjonen Kvinnelige journalister uten lenker, der hun også er styreleder. Hun har arbeidet for pressefrihet i Jemen. Karman sto også sentralt i demonstrasjonene ved universitetet i Sanaá vinteren 2011 under den arabiske våren. Hun ble arrestert under demonstrasjonene og har i ettertid mottatt flere drapstrusler.

Karman ble tildelt Nobels fredspris i 2011 sammen med Leymah Gbowee og Ellen Johnson Sirleaf for «den ikke-voldelige kampen de har kjempet for kvinners rettigheter i fredsbygging i hele verden».[1] Ved utnevnelsen av fredsprisen var hun med sine 32 år den yngste mottakeren noensinne. Hun er også den 2. muslimske kvinnen som har mottatt fredsprisen etter Shirin Ebadi som fikk prisen i 2003.

Personlige liv[rediger | rediger kilde]

Tawakel Karman ble født 7. februar 1979 i Mekhlaf i Taizz provinsen i Jemen.[2] Hun vokste opp nær Taiz, som er den tredje største byen i Jemen og er beskrevet som et sted for undervisning i et konservativt land.[2] Hun er datter av Abdel Salam Karman, en advokat og politiker, som tjenestegjorde og senere leverte inn sin avskjedssøknad som Minister for Juridiske anliggende i Ali Abdullah Salehs regjering. Hun er søster til poeten Tariq Karman.[3] Hun er gift med Mohammed al-Nahmi[4][5] og er mor til tre barn.[6]

Saleh er den eneste presidenten som Kaman har kjent til, da han kom til makten ett halvt år før hun ble født.

Karman har en grad i Statsvitenskap fra Sana'a Universitet.[2] Karman er en skribent og menneskerettsforkjemper.

Under en protest i 2010 forsøkte en kvinne å stikke henne med en jambiya, men Karmans supportere klarte å stoppe angrepet.[7][8]

Kvinnelige journalister uten lenker[rediger | rediger kilde]

Tawakel Karman er en av grunnleggerne av menneskerettighetsgruppen Kvinnelige journalister uten lenker (Women Journalists Without Chains – WJWC) sammen med syv andre kvinnelige journalister i 2005 for å promotere menneskerettigheter, «spesielt frihet til egne meninger or uttrykksfrihet, samt demokratiske rettigheter». Organisasjonen var het opprinnelig «Kvinnelige reportere uten grenser» («Female Reporters Without Borders»). Hun har uttalt at hun mottok «trusler og fristelser» og var målet for trakassering fra jemenittiske myndigheter per telefon og brev fordi hun nektet å godta Informasjonsministeriets avvisning av WJWC søknad om lovlig å opprette en avis og en radiostasjon. Gruppen tok til orde for frihet for SMS-nyhetstjenester, som hadde blitt sterkt kontrollert av regjeringen til tross for at de ikke falt inn under Presseloven av 1990. Etter en statlig gjennomgang av SMS-tjenestene, var den eneste tjenesten som ikke ble gitt konsesjon til å fortsette var Bilakoyood, som tilhørte WJWC og hadde operert i et år.[9][3] I 2007 ga WJWC ut en rapport som dokumenterte jemenittisk misbruk av pressens frihet siden 2005.[9] I 2009 kritiserte hun Informasjonsministeriet for å etablere rettssaker med journalister som målskiver.[10]Fra 2007 til 2010 ledet Karman jevnlig demonstrasjoner og sit-in-protester på Al-Tahrir plassen.[11][12]

Tawakel Karman var tilknyttet avisen Al-Thawrah når hun grunnla WJWC i mars 2005.[13]

Tawakkul Karman er medlem av Yemeni Journalists' Syndicate.[14]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Historisk fredspris til tre kvinner». Aftenposten. 7. oktober 2011. Besøkt 7. oktober 2011. 
  2. ^ a b c Agence France Presse. "Tawakkol Karman, figure emblématique du soulèvement au Yémen." NordNet, 7 October 2011. Retrieved 11 October 2011 nordnet.fr.
  3. ^ a b Dexter Filkins. "After the Uprising: Can protesters find a path between dictatorship and anarchy?" The New Yorker. 11 April 2011. Retrieved 9 October 2011 New Yorker
  4. ^ "Yemen laureate figure of hope and controversy." Oman Daily Observer, 8 October 2011. Retrieved 8 October 2011. Oman Observer
  5. ^ Ahmed Al-Haj and Sarah El-Deeb. "Nobel peace winner Tawakkul Karman dubbed 'the mother of Yemen's revolution'" Associated Press/Forbes, 7 October 2011. Retrieved 8 October 2011 Forbes
  6. ^ Tawakkol Karman. "Yemen's Unfinished Revolution." The New York Times. 18 June 2011. Retrieved 8 October 2011 NYTimes
  7. ^ Tom Finn. "Middle East/Yemen: Undaunted by death threats: the thorn in Saleh's side." The Guardian, 26 March 2011. Retrieved 8 October 2011 from the Lexis Nexis Database.
  8. ^ Adrian Blomfield. "Nobel peace prize: profile of Tawakul Karman." The Telegraph (UK), 8 October 2011. Retrieved 8 October 2011 Telegraph
  9. ^ a b «Zaid al-Alaya’a. "Blacklist names worst violators of press freedom."». Yemen Observer. 9. august 2007. Besøkt 8. oktober 2011. 
  10. ^ Yemen Times. "Renowned activist and press freedom advocate Tawakul Karman to the Yemen Times:'A day will come when all human rights violators pay for what they did to Yemen.'" 17 June 2010. Retrieved 9 October 2011 Yemen Times
  11. ^ Al-Sakkaf, Nadia (17. juni 2010). «Renowned activist and press freedom advocate Tawakul Karman to the Yemen Times: "A day will come when all human rights violators pay for what they did to Yemen"». Women Journalists Without Chains. Arkivert fra originalen 30. januar 2011. Besøkt 30. januar 2011. 
  12. ^ «Three women share Nobel Peace Prize – Europe». Al Jazeera English. 4. oktober 2011. Besøkt 8. oktober 2011. 
  13. ^ «Mohammed al-Kibsi. "Female Journalists without Borders."». Yemen Observer. 12. mars 2005. Besøkt 8. oktober 2011. 
  14. ^ «IFJ Welcomes Nobel Peace Prize Award to Yemeni Journalist». International Federation of Journalists. 7. oktober 2011. Besøkt 9. oktober 2011. 
personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)