Taube

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Taube er en gammel svensk adelsslekt som opprinnelig stammer fra Bispedømmet Minden (i nåværende Nordrhein-Westfalen i Tyskland). Slekten spredte seg allerede i første halvdel av 1200-tallet til Livland med ordensridderne fra Niedersachsen, der medlemmene av slekten hørte til Sverdbroderordenen.

På 1600-tallet mottok flere medlemmer av Taube-slekten svensk adelskap. Oberst for den estlandske adelsfanen, Berndt Taube, ble i 1652 utnevnt til friherre av Carlöö, og ble stamfar for den i Sverige nå utdøde friherrelige ætten Taube af Carlöö.

Edvard Taube av Odenkat, oberst for den estlandske adelsfanen og Torstenssons Dragonregemente, ble introdusert på Riddarhuset som svensk adelsmann i 1668 og ble stamfar for den adelige ætten Taube (nr. 734). Edvard Taubes slektskap med Berndt Taube er ikke helt sikkert, men sannsynlig. Edvard Taubes sønn Fredrik Evert Taube ble i 1692 utnevnt til friherre og ble stamfar for den friherrelige ætten Taube af Odenkat. Fredrik Evert Taubes sønn Edvard Didrik Taube ble opphøyet i grevestanden i 1734 og ble stamfar for den grevelige ætten Taube (nr. 112).

En annen grevelig ætt Taube (nr. 62) stammer fra generalguvernør i Narva, Ingermanland og Kexholm Jakob Johan Taube av Kuddinge (Livland) til Sesswegen (Cesvaine i Latvia) (1624–1695), i det hans sønn, Gustaf Adam (1673–1732) ble greve 1719.

Visekunstnerne Evert Taube og hans sønn, Sven-Bertil Taube, tilhører den adlige ætten Taube (nr. 734 på Riddarhuset).