Freden i Tartu
| Freden i Tartu Freden i Tartu | |||
|---|---|---|---|
 Sovjetisk representant Adolf Joffe undertegner avtalen | |||
| Type | Fredsavtale | ||
| Signeringsdato | 14. oktober 1920 | ||
| Parter | Sovjetunionen og Estland | ||
Freden i Tartu, også kalt freden i Dorpat eller Tartu-traktaten, er fredsavtalene som i 1920 ble inngått mellom Sovjet-Russland og Estland og Finland, der disse landenes uavhengighet anerkjennes. Det er snakk om to separate avtaler, begge inngått i byen Tartu, den ene mellom Sovjet-Russland og Estland, undertegnet 2. februar 1920, den andre mellom Sovjet-Russland og Finland, undertegnet 14. oktober 1920.
Fredsavtale mellom Sovjet-Russland og Estland[rediger | rediger kilde]
Fredsavtale mellom Sovjet-Russland og Estland ble inngått 2. februar 1920. I avtalen anerkjenner Russland Estlands selvstendighet «for evig tid». Anerkjennelsen var den første de jure internasjonale anerkjennelse av Estland og banet veg for anerkjennelse fra andre land. Fredsavtalen trakk opp grensen mellom Estland og Russland. Avtalen la videre til rette for at estere i Russland fikk anledning til å vende tilbake til Estland, med tilsvarende rettigheter for russere i Estland. Russland gikk i avtalen med på å slette all estisk gjeld. Traktaten forpliktet også Russland til å betale Estland en sum tilsvarende landets andel av Russlands gullreserver. Estland fikk rettigheter til utnyttelse av skog i Russland, samt å bygge en jernbanelinje fra Estlands grense til Moskva. mens Russland fikk etter avtalen rett til å etablere en frihavn i Estland og til å bygge en kraftstasjon i Narva-elven.Etter avtalen skulle også Russland tilbakeføre kulturgods som hadde blitt ført fra Estland til Russland i løpet av krigsårene.
Avtalen ble fra estisk side undertegnet av Jaan Poska, fra sovjet-russisk side av Adolf Ioffe.
Fredsavtale mellom Sovjet-Russland og Finland[rediger | rediger kilde]
Her ble selvstendigheten til begge land anerkjent. Avtalen ble undertegnet den 14. oktober 1920.
Avtalen mellom Finland og Sovjet-Russland fastsatte grensen mellom de to land. Finland sikret seg ved avtalen tilgang til havet i nord ved en korridor til Petsamo. Russland sikret seg på sin side kommunene Repola og Porajärvi, som øst-karelske nasjonalister med støtte fra finske jegerkorps hadde forsøkt å få tilsluttet Finland.
Den finske delegasjon ble ledet av Juho Kusti Paasikivi.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Edgar Mattisen: Tartu Rahu; Eesti Raamat, Tallinn 1989; ISBN 5-450-00454-0