Targatak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Targatak på en Porsche 914

Targatak (targa) er en takkonstruksjon på biler med avtagbart tak og hel veltebøyle bak setene. Bakvinduet kan være fast eller avtagbart, slik at bilen blir en cabriolet. Vanligvis vil enhver bil med karosseribiter som går opp langs siden av bilen og fortsetter i en uavbrutt linje over taket og ned på den andre siden kalles en targa. Targatak er ikke det samme som T-tak, som har en fast, ikke avtagbar bjelke mellom fører- og passasjersiden av bilen.

Ordet "targa" dukket først opp med Porsche 911 Targa i 1966, selv om den første bilen som ble satt i produksjon med et slikt system som ekstrautstyr kom fem år tidligere, Triumph TR4 i 1961. Navnet hentet Porsche fra billøpet Targa Florio, hvor bilen deltok. Takkonstruksjonen ble laget for at sjåføren skulle komme seg raskere inn og ut av bilen i løpssammenheng allerede i 1962, og mange racerbiler adopterte systemet, spesielt Ford og Ferrari ut over 1960- og 1970-tallet.

Takløsningen ble populær på 1970-tallet, da Vegmyndighetene i USA forsøkte å gjøre cabrioleter ulovlige på grunn av risikoen om bilen veltet. Som et resultat av dette begynte produsentene å benytte seg av targatak eller T-tak. Etterhvert som Porsche benyttet seg mer av løsningen tok de patent på varemerket Targa, og andre produsenter måtte se seg om etter alternative navn på sine løsninger.

Eksempler på biler med Targa og T-tak: