Tara (buddhisme)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tara eller Ārya Tara, også kjent som Jetsun Dolma i tibetansk, er en kvinnelig Buddha som blir assosiert med praktisering av tantra i tibetansk buddhisme. Hun er «frigjøringens mor», og representerer handlekraft og suksess i arbeid. Tara er en tantrisk guddom som inngår i praksisen til Vajrayana for å utvikle visse spesielle indre kvaliteter og forstå ytre, indre og hemmelige læresetninger om medfølelse og tomhet.

Tara er et generisk navn på flere Buddhaer med lignende aspekter. Disse bør forstås som flere aspekter ved samme kvalitet, siden boddhisatvaer ofte regnes som metaforer for buddhistiske dyder.

De best kjente formene for Tara er:

  • Grønn Tara, også kjent som Buddha for opplyst aktivitet.
  • Hvit Tara, også kjent for medfølelse, langt liv, helbredelse og ro; også kjent som hjulet som oppfyller ønsker, eller Cintachakra.
  • Rød Tara, et aggressivt aspekt som magnetiserer alle gode ting.
  • Gul Tara, assosiert med velstand og fremgang.
  • Blå Tara, assosiert med forvandling av aggresjon.
  • Cittamani Tara, en Tara-form som blir praktisert i Høyeste Yoga Tantra i Gelug-skolen i tibetansk buddhisme, fremstilt som grønn eller sammensatt Tara.
  • Khadiravani Tara (Tara fra teak-skogen), som viste seg for Nagarjuna i Khadiravani-skogen i sør-India og som av og til blir referert til som den «22. Tara».

I noen buddhistiske tradisjoner anerkjenner man 21 Taraer. En praksis som kalles «Til ære for de 21 Taraer» blir resitert om morgenen i alle de fire store sektene innenfor tibetansk buddhisme.

Hovedmantraet for Tara er Om Tare Tuttare Ture Svaha (som uttales «Om Tare Tu Tare Ture Såha»).

Opprinnelsen til Tara som en buddhistisk goddom[rediger | rediger kilde]

Innenfor tibetansk buddhisme regnes Tara som en Buddha for medfølelse og handlekraft. Hun er det kvinnelige aspektet av Avalokitesvara og i noen originalhistorier kommer hun fra hans tårer. Tara er også kjent som en frelserinne, siden den himmelske guddommen hører klagerop fra vesener som opplever elendighet i samsara. Tara-figuren kom opprinnelig fra Hinduismen, hvor hun var en av flere Moder-gudinner sammen med Sarasvati, Lakshmi, Parvati og Shakti. I det 6.århundre, under Pala dynastiet, ble Tara adoptert og tatt inn i det buddhismen som en viktig bodhisattva-figur. Det var kanskje ikke tilfeldig at dette bare var et par århundrer etter at Prajnaparimita Sutra hadde blitt introdusert i det som skulle bli Mahayana-buddhismen i India. Det ser ut til at Tara først opptrer som «Moder av Perfeksjonert Visdom» i buddhismen, og så blir Tara senere regnet som et uttrykk for Medfølelsen av Perfeksjonert Visdom. Men Tara er også kjent som «Alle buddhaers moder», som vanligvis refererer til den opplyste visdommen til buddhaene, så i spørsmål om buddhistiske guddommer er det fornuftig å ikke sette for skarpe grenser mellom hva en goddom dekker, i forhold til en annen guddom.

Alle buddhistiske goddommer kan ses på som et spill av energier av manifestert form som kommer ut av den store tomheten. Uansett ble Tara assosiert med de moderlige kvalitetene medfølelse og nåde. Utvilsomt var dette en lettere tilgjengelig goddom for vanlige folk i India på denne tiden. Det er en ting å stirre inn i øynene på en goddom som representerer visdom som tomhet. Det er kan hende enklere å forholde seg til en gudinne med øyne som ser på en med uendelig medfølelse og som har et søtt smil.

I det 7. århundre var Tara blitt et populært objekt tantrisk tilbedelse. Da den indiske buddhismen ble overført til Tibet ble Tara-praksisen tatt inn i tibetansk buddhisme. Uansett om man regner henne som en goddom, en buddha eller en bodhisattva, så forblir Tara svært populær i Tibet og Mongolia den dag i dag. Og som frøken Getty sier, en annen grunn til hennes popularitet var at Tara ble kjent som en buddhistisk guddom som kunne tilbes av lekfolk uten at man trengte innvielse fra en lama. På denne måten ble Tara tatt inn i rekken av buddhistiske bodhisattvaer. Hun ble svært populær blant vanlige folk som en man kunne påkalle i dagliglivet, og for monker og nonner som så henne som en inngangsport til forståelsen av medfølelse og nåde, som en del av deres personlige utvikling innenfor buddhismen. (Se også Kuan Yin, det kvinnelige aspektet av Avalokitesvara i den kinesiske buddhismen.

Taras opprinnelse som buddhistisk bodhisattva[rediger | rediger kilde]

Det fortelles mange historier som forklarer Taras opphav som en bodhisattva. Det er særlig en historie som resonnerer godt for kvinner som er interessert i buddhisme og sannsynligvis de som er opptatt av feminisme i det 21. århundret.

I denne historien er det en ung prinsesse som bor i et annet verdenssystem for millioner av år siden. Hennes navn er Yeshe Dawa, som betyr «Månen for Total Oppmerksomhet». I ganske mange millioner år ofrer hun til en buddha i dette verdenssystemet som heter «Tonyo Drupa». Hun mottar instruksjoner fra ham om bodhicitta, eller hvordan man utvikler sitt hjerte og sinn slik at man kan bli en bodhisattva. Så blir hun kontaktet av noen munker som mener at hun har utviklet seg så langt at de foreslår at hun bør be om å bli gjenfødt som en mann, slik at hun kan utvikle seg videre. Da gir hun disse munkene klar beskjed om at det bare er folk med svak forståelse som ser kjønn som et hinder for å oppnå oppvåkning. Hun noterer seg imidlertid at det har vært svært få som har vært villige til å arbeide for å hjelpe vesener i kvinnelige skikkelser. Derfor bestemmer hun seg for at hun alltid vil fortsette å bli gjenfødt i kvinnelig skikkelse, helt til samsara opphører. Deretter mediterer hun i palasset sitt i ti millioner år, og kraften fra denne øvelsen frigjør flere titalls millioner vesener fra lidelse. Som resultat av dette forteller Tonyo Drupa henne at hun fra av vil manifeste seg som den opplyste gudinnen Tara i mange fremtidige verdenssystemer.

På bakgrunnen av denne historien er det interessant å skyte inn et sitat fra Hans Hellighet Dalai Lama om Tara, som er hentet fra en konferansen Compassionate Action i Newport Beach, California i 1989:

Sitat Det er eksisterer en sann feministisk bevegelse i buddhismen i forbindelse med gudinnen Tara. Etter at hun utviklet bodhicitta, eller bodhisattvaens motivasjon, så hun på situasjonen for de som strevde mot full oppvåkning og følte at det var for få folk som oppnådde opplysning som kvinner. Så hun sverget «Jeg har utviklet bodhicitta som kvinne. I alle mine liv på stien lover jeg å bli gjenførdt som kvinne, og i mitt siste liv når jeg blir en buddha vil jeg også være en kvinne.» Sitat

Tara ivaretar en del idealer som gjør henne attraktiv for kvinner som praktiserer buddhisme, og hennes fremspring som en bodhisattva kan ses på som en del utviklingen der Mahayana-buddhismen strakk ut en hånd til kvinner og ble mer inkluderende, også i India i det 6. århundre.

Tara som frelserinne[rediger | rediger kilde]

Tara omfatter mange typiske kvinnelige kvaliteter. Hun er kjent som Moder for Nåde og Medfølelse. Hun er kilden, det feminine aspektet av universet, som gir varme, medfølelse og frigjøring fra dårlig karma som oppleves av vanlige vesener i samsara. Hun føder og gir næring, smiler til skapekraften og har sympati for alle vesener på samme måte som en mor føler det for sine barn. Som grønn Tara gir hun hjelp og beskyttelse mot uheldige omstendigheter som man kan møte i samsara. Som hvit Tara uttrykker hun moderlig medfølelse og gir helbredelse til de som er syke eller skadet, enten fysisk eller psykisk. Som rød Tara underviser hun i evnen til å skjelne, i skarpsindig oppmerksomhet om skapte fenomener, og sverger å forvandle rått begjær til medfølelse og kjærlighet. Som blå Tara (Ekajati) er hun sammen med Rahula og Damchen Dorje Legpa hovedbeskytter i Dzogchen-linjen av Nyingma-tradisjonen. Hun beskytter læren ikke bare mot ytre fiender, men også spesielt mot indre fiender, som forfalsker eller feilfortolker læren. Hun uttrykker en fryktelig og aggressiv feminin energi som knuser alle hindre, gir hell og lykke og rask oppvåkning når den påkalles.[1]

I alt har Tara 21 former i tibetansk buddhisme, og hver form er knyttet til en spesiell farge eller energi. Og hvert aspekt tilbyr en feminin kvalitet som er til gode for den åndelig søkende som ber om hennes hjelp.

En annen feminin kvalitet som hun deler med dakiniene er lekenhet. Som John Blofeld forklarer i Bodhisattva of Compassion, blir Tara ofte fremstilt som en sekten år gammel jenteaktig kvinne. Hun manifesterer seg ofte i livene til dharma-praktiserende når de tar seg selv for alvorlig. Det finnes tibetanske fortellinger der hun ler av selvrettferdighet, eller spiller puss med de som mangler respekt for det feminine. I Magic Dance: The Display of the Self-Nature of the Five Wisdom Dakinnis, betegner Thinley Norbu dette som «Lekent sinn». Når man bruker dette begrepet om Tara kan man si at hennes lekne sinn kan være til hjelp for vanlige sinn som blir for rigide, alvorlige eller som holder for hardt på dualistiske distinksjoner. Hun gleder seg over et åpent og mottakelig sinn, og på denne måten er hun til nytte for praktiserende buddhisters åndelig utvikling.

Disse feminine kvalitetene fant sitt uttrykk i indisk Mahayana-buddhisme og Vajrayana i Tibet som Tara, som dakinier, som prajnaparamita, og som mange andre lokale og spesialiserte guddommer. Etterhvert som tilbedelsen av Tara utviklet seg ble diverse bønner, hymner og mantraer assosiert med henne. Disse oppsto fra et behov for å underkaste seg, og fra inspirasjonen fra henne som fikk åndelige mestere til å utvikle sandhanaer, eller trantriske meditasjonsøvelser. To tilnærmingsmåter til Tara oppsto: På den ene siden kunne vanlige lekfolk påkalle henne for å lette hverdagens byrder. På den andre siden ble hun en tantrisk guddom som munker eller tantriske yogaer kunne bruke slik at de kunne utvikle hennes kvaliteter i seg selv, noe som skulle føre dem til kilden for hennes kvaliteter, som er opplysthet: Opplyst medfølelse og et opplyst sinn.

Tara som en tantrisk guddom[rediger | rediger kilde]

Tara som objekt for tantrisk yoga kan spores tilbake til samme tidsperiode som Padmasambhava. Det finnes en Rød Tara-øvelse som Padmasambhava ga til Yeshe Tsogyal. Han ba henne om å gjemme den som en skatt (terma) for senere tid. Det var ikke før i det 20. århundre at en stor Nyingma lama, Apong Terton, gjenoppdaget den. Denne lamaen ble gjenfødt som Hans Hellighet Sakya Trizin, den nåværende leder for Sakyapa-tradisjonen. En munk som hadde kjent Apong Terton klarte å gi den videre til Hans Hellighet Sakya Trizin, og den samme munken ga den til Nyingma-lama Chagdud Tulku Rinpoche, som i sin tur ga den videre til sine vestlige studenter.

I boken In praise of Tara oppsporer Martin Wilson flere forskjellige linjer av Tara Tantraer, det vil si Tara-skrifter som brukes i tantriske sadhanaer. For eksempel finnes det en Tara-sadhana som ble gitt til Tilopa, (år 988-1069), faren til Kagyu-tradisjonene. Atisa, den store oversetteren og grunnleggeren av Kadampa-skolen innenfor tibetansk buddhisme, var en Tara-tilbeder. Han forfattet en lovprisning til henne og tre Tara-sadhanaer. Martin Wilsons verk inneholder også diagrammer som viser opphavet til Tara-tantraene i de forskjellige linjene, men uansett er Tara en viktig tantrisk praksis som spredte seg raskt fra det 7. århundre og fremover, og som har forblitt en viktig del av Vajrayana-buddhismen helt frem til våre dager.

I øvelsene presenteres Tara gjerne som en voktende goddom (thug dam, yidam) som den praktiserende ser som et latent aspekt av sitt eget sinn, eller som en visuell manifestasjon av en kvalitet som stammer fra Buddha Jnana. Som John Blofeld skriver i sin The Tantric Mysticism of Tibet:

Yidamens funksjon er en av de dype mysteriene i Vajrayana...
De første årene med Yidam-øvelser er spesielt viktige. Yidam er den tibetanske versjonen av sanskrit-ordet "Istadeva" — den indre goddommen: men, der Hinduene tar Istadeva for å være en faktisk goddom som har blitt invitert til å ligge i tilbederens hjerte, er Yidam i tantrisk buddhisme faktisk emanasjoner i den praktiserendes eget sinn. Eller er de?
Til en viss grad ser de ut til å tilhøre gruppen av fenomener som i Jungs terminologi kalles arketyper, og som derfor er felles for hele menneskeheten. Selv blant tantriske buddhister kan det være meningsforskjeller om hvorvidt en Yidam er kreasjoner fra invividets sinn. Det som er viktig er at de ikke er uavhengig eksisterende guder eller gudinner; og likevel er det paradoksalt nok tilfeller der de må ses på denne måten.

Tara-Sadhanaer[rediger | rediger kilde]

Tara i den store Dehra Dun-stupaen i India

Sadhanaer hvor Tara er yidam (goddommen man mediterer på) kan være lange eller ganske korte. De fleste av dem inneholder noen introduserende lovprisninger for å påkalle henne og bønner om å søke tilflukt. Deretter blir hennes mantra resitert, fulgt av en visualisering av henne, og kanskje flere mantraer. Deretter blir visualiseringen borte, fulgt av en dedikering av merittene man har fått fra å utføre øvelsen. I tillegg kan det være ekstra bønner om ønsker og om at lamaen som videreførte øvelsen skal leve lenge. Mange av Tara-sadhanaene ses på som nybegynnerøvelser i Vajrayana-buddhismen, selv om det som skjer under visualiseringen av goddommen faktisk er et av høyeste læresetningene i den tibetanske buddhismen.

Når Tara frembringes som yidam, blir hun sett på som å være like virkelig som andre fenomener som går igjennom sinnet. Ved å resitere hennes mantra og ved å visualisere hennes form foran seg eller på hodet til den praktiserende, åpner man seg for hennes energi av medfølelse og visdom. Etter en viss tid deler den praktiserende noen av hennes kvalitetes, blir en del av henne og alt hun representerer. Samtidig ser man at dette kommer ut av ingenting, og at dette har en delvis gjennomsiktig kvalitet som en regnbue. Så følger i mange tilfeller en visualisering av seg selv som Tara. Man blir ett med alle Taras gode kvaliteter samtidig som man innser tomheten i visualiseringen i seg selv som yidam og også tomheten ved sitt eget jeg.

Dette skjer i den avsluttende delen av øvelsen. Man oppløser goddommen man har skapt samtidig med at man innser hvor mye av det man oppfatter som «jeg», bare er noe man har funnet på, og at «jeg» ikke har noen langsiktig iboende eksistens. Denne delen av øvelsen forbereder den praktiserende til å møte oppløsningen av seg selv når man dør, og så etterhvert gjennom forskjellige trinn av meditasjon over tomhet, innsikten om den ultimate sannheten som tomhet. Mens man resiterer mantraene påkaller man Taras energi, og dette renser og aktiverer visse psykiske sentere i kroppen (chacraer). Denne løser også opp knuter av psykisk energi som har hindret den praktiserende fra å utvikle en Vajra-kropp, noe som er nødvendig for å gå videre til mer avanserte øvelser og høyere trinn av innsikt.

Så selv i de enkleste Tara-sadhanaene er det mange ytre, indre og hemmelige ting som skjer, og det finnes bøker som Deity Yoga av Dalai Lama, som utforsker hva som skjer når man arbeider med en yidam i tantrisk praksis.

Sluttresultatene etter å ha gjort slike Tara-øvelser er mange. Det reduserer negativ karma, sykdom, vrangforestillinger og andre hindre. Mantraene er til hjelp for å utvikle bodhicitta hos den praktiserende og renser de psykiske kanalene (nadis) i kroppen slik at man gir rom for at generøsitet og medfølelse kan stømme fritt fra hjertet. Ved å oppleve Taras perfekte form anerkjenner man sin egen perfekte form, det vil si sin egen Buddha-natur, som vanligvis er skjult fordi man klamrer seg til dualistiske fenomener og tror på at de har permanent og selvstendig eksistens.

Øvelsen gjør at man får en mindre grovkornet virkelighetsforståelse slik at en man komme i kontakt med sine indre kvaliteter som ligner de en bodhisattva har, og slik at man kan forberede seg til å motta finere åndelige energier, noe som kan føre til en mer subtil og dypere innsikt i Tomheten i alle fenomener og en selv.

Som Chagdud Tulku Rinpoche sier i sin «Introduction to the Red Tara Sadhana» om sin linjerekke:

Sitat Tara er det perfekte uttrykket for at tomhet, oppmerksomhet og medfølelse er uadskillelig. Akkurat som du bruker et speil for å se ditt eget ansikt. Tara-meditasjon er et middel for å se sinnets ekte ansikt, uten spor av vrangforestillinger. Sitat

Terma-leksjoner forbundet med Tara[rediger | rediger kilde]

Jamyang Khyentse Wangpo oppdaget Phagme Nyingthig (Tib: 'chi med 'phags ma'i snying thig), Den Innerste Essens Leksjonene fra den udødelige bodhisattva [Arya Tara]).[2]

Tidligere i det 19.århundre, mottok ifølge en biografi [3] Nyala Pema Dündul en Skjult Skatt Tara læresetning og Nyingthig (Tig. nying thig) fra sin onkel Kunsang Dudjom (Tib. kun bzang bdud 'joms). Det er ikke klart ut i fra kilden om terma-læresetningen og nyingthig-leksjonen refererer til samme tekst, eller om det dreier seg om to forskjellige tekster.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Beyer (1978)
  2. ^ Masters of Meditation and Miracles, by Tulku Thondup, Shambhala Publications, 1999, p. 218
  3. ^ [1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Beyer, Stephen (1978). Cult of Tara. University of California Press. ISBN 0-520-03635-2
  • Blofeld, John. Bodhisattva of Compassion: The Mystical Tradition of Kuan Yin. Shambhala Publications, Boulder, Colorado, 1977
  • Blofeld, John. The Tantric Mysticism of Tibet. Prajna Press, Boulder, Colorado, 1982
  • Dalai Lama, H.H. Deity Yoga: In Action and Performance Tantra. Snow Lion Publications, Ithaca, New York, 1987
  • Dalai Lama, H.H. Worlds in Harmony: Dialogues on Compassionate Action. Parallax Press, Berkeley, CA, 1992
  • Getty, Alice. The Gods of Northern Buddhism. Charles E. Tuttle, Co. Rutland, Vermont, 1974
  • Govinda, Lama Anagarika.Creative Meditation and Multi-Dimensional Consciousness . The Theosophical Publishing House, Wheaton, Ill., 1976
  • Kalu Rinpoche. Gently Whispered: Oral Teachings by the Venerable Kalu Rinpoche. Station Hill Press, Barrytown, New York, 1994
  • Kathar, Khenpo (Rinpoche). The Wish-Fulfilling Wheel: The Practice of White Tara. Rinchen Publications, Kingston, New York, 2003.
  • Kongtrul, Jamgon. Creation and Completion: Essential Points of Tantric Meditation. Translated by Sarah Harding. Wisdom Publications, Boston, Mass., 1996
  • Norbu, Thinley. Magic Dance: The Display of the Self-Nature of the Five Wisdom Dakinis. Jewel Publishing House, New York, N.Y., 1981
  • Taranatha, Jo-nan. The Origin of the Tara Tantra. Library of Tibetan works and Archives, Dharamsala, India, 1981
  • Sherab, Khenchen Palden (Rinpoche). The Smile of the Sun and Moon: A Commentary on The Praise to the Twenty-One Taras. Sky Dancer Press, Boca Raton, Florida, 2004
  • Tromge, Jane. Red Tara Commentary. Padma Publishing, Junction City, CA, 1994
  • Tulku, Chagdud (Rinpoche). Red Tara: An Open Door to Bliss and Ultimate Awareness. Padma Publishing, Junction City, CA, 1991
  • Vessantara. Meeting the Buddhas: A Guide to Buddhas, Bodhisattvas & Tantric Deities. Windhorse Publications, 1996
  • Willson, Martin. In Praise of Tara: Songs to the Saviouress. Wisdom Publications, London, 1986

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]