Tanum prestegård
| Tanum prestegård | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Larvik | ||
| Kart | |||
 Tanum prestegård 59°01′29″N 9°58′06″Ø | |||
Tanum prestegård eller Brunlanes prestegård er en prestegård ved Tanum kirke i Brunlanes i Larvik kommune. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Hanna Winsnes (1789–1872) bodde her i årene 1830–1845, mens ektemannen Paul Winsnes var prest her.
Prestegård[rediger | rediger kilde]
Prestegårdens historie går langt tilbake i tid og knyttes til middelalderkirken fra siste del av 1100-tallet som ligger vis a vis prestegården. Etter ca. 1350 var Tanum prestegård eneste prestegård på Brunlanes. Den eldste prestegården som vi kjenner til lå rett nord for kirken under en kolle i terrenget. Den var så forfallen at den ble revet rundt 1761.
De nåværende bygningene er fra 1700-tallet. Gården i dag fredet, men brukes ikke lenger som prestegård, etter at siste prest flyttet ut i 2018. Eier er Opplysningsvesenets fond. Hovedbygningen leies i dag ut til sorenskriver, tidligere riksantikvar Jørn Holme.
Hovedbygningen (våningshuset) ble oppført i 1761–67. Det er et stort laftebygg i to etasjer med valmtak og stående panel på hele 600m2, pluss loft og kjeller. Bygningen var opprinnelig preget av rokokko, men stiluttrykket ble noe endret i 1904 med et inngangsparti i sveitserstil (som først lå på kirke-siden, før tilbygget ble flyttet på tun-siden). Også forpakterboligen skal være oppført i 1760-årene. Stabburet er datert til 1789, mens driftsbygning er fra 1913 (etter at den tidligere låve brant). Vognskjulet (den tidligere stallen) er fra 1800-tallet. Alle bygningene er fredet, også interiøret i noen rom i hovedbygningen, herunder salen i andre etasje (den såkalte Hanna Winsnes-salen). Også forpakterboligen er i dag leid ut, etter at siste forpakter flyttet ut like etter 2000.
Hoveddelen av prestegårdens innmark (ca. 150 mål) ligger øst for kirken/kirkegården og leies ut til tidligere forpakter. Prestegården har tidligere hatt en rekke småhus, som bryggerhus, drengestue m.v., som ble revet for mange år siden. Prestegården har en flott park og hage på om lag 5 mål. Fra midten av 1800-tallet var parken med frukthage på om lag 20 mål, men 15 mål ble gjort om til innmark på 1950-tallet.
Tanum prestegård regnes som en av de største, vakreste og best bevarte prestegårder i Norge.
Familien Winsnes[rediger | rediger kilde]
Familien Winsnes bodde her i 15 år. De kom hit etter kortere tids tjeneste i Hurdal, Trysil og Aurdal i Valdres. Ved siden av det etterfølgende oppholdet i Vang i Hedmark fra 1845 av ble dette deres lengste faste bosted. Mens familien bodde her, var Paul Winsnes stortingsrepresentant ved siden av prestekallet. Paret fikk i alt åtte barn fra 1818 til 1827, og i tiden i Tanum mottok Hanna Winsnes unge piker til husstellopplæring i prestegården.
Samtidig var det i denne tiden at hun realiserte sitt forfatterskap. Den anonyme Catechismi fem parter, udsatte i vers var skrevet i tiden i Valdres, men utkom i 1831. I 1841 utkom først romanen Grevens Datter og deretter begynte en serie på i alt 17 bidrag over 4 år til månedstidsskriftet Nat og Dag. Av disse 17 var noen noveller og episke dikt på under 10 sider, men også en roman (Det første Skridt) på 166 sider. Alt dette ble skrevet og utgitt under psevdonymet Hugo Scwartz, som hun lenge voktet strengt. I 1845 utkom så et lite hefte med gåter, foruten første utgave av hennes hovedverk Lærebog i de forskellige grene af husholdningen, som bygget på egne erfaringer fra prestegården og prestegårdsskjøkkenet, og husstellundervisningen som hun hadde gitt i eget hjem. Denne husholdningsboken kom ut i hele 15 opplag og fikk stor betydning for borgerskapet og embetsstandens husholdningsdrift på siste del av 1800-tallet. Boken inneholder utallige oppskrifter, og den har ikke minst blitt kjent for forfatterens ord: "Man tager hva man haver", når det kom gjester til gårds.
Farvel du kjære hyggelige Egn
du gamle Præstegaard med Løvets Hegn!
Farvel hver elsket Plet, der stedse binder
mit Hjerte fast til Dig ved kjære Minder
Fra Hanna Winsnes' dikt «Farvel til Tanum»
Livet i prestegårdene er skildret i boken Fra Hanna Winsnes' Præstegaard (1911). Boken var redigert av oldebarnet, forfatteren Barbra Ring, og inneholdt et utvalg brev fra Hanna Winsnes til datteren Barbra W. Ring (1819–); datterens barndomserindringer, og en innledning av redaktøren. Winsnes dikt «Farvel til Tanum» fra samlingen Smaa-Digte (1848) gir også inntrykk fra hennes liv på gården.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gunnar Birkeland og Sigrunn Nerdal, red. (2015). «101 Borre prestegard». Prestegårder i Norge – et utvalg. Opplysningsvesenets fond. s. 91–92. Arkivert fra originalen 1. september 2019. Besøkt 29. september 2019.
- Opplysningsvesenets fond: Brunlanes prestebolig, Tanum
- Hilde Diesen. Dikterhus. Tell forlag, 1994 (bokhylla.no – fulltekst)
- Henry Notaker. Hanna Winsnes, mer enn matmor. Gyldendal, 1990. ISBN 82-05-19129-8
- Aftenposten, 15.10.2000. «Gjestfri matmor bak strengt portrett»; intervju med biograf Hilde Diesen
- Lorens Berg, Brunlanes - En bygdebok, Bind II, 1(979) s. 60-70
- Carl W. Schnitler, Slegten fra 1814 (1911) s.193-195
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Tanum prestegård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.