Tang Yin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det klarner etter snøfall i et fjellpass, av Tang Yin (1470-1524)

Tang Yin (kinesisk: 唐寅, pinyin: Táng Yín, født 1470 i Suzhou i Kina, død 1524), kanskje bedre kjent under kunstnernavnet Tang Bohu 唐伯虎, var en kinesisk lærd, maler, kalligraf og dikter under Ming-dynastiet. Hans livshistorie ble til en del av kinesisk folkelig fortellerkunst.

Tang Yin ble født av foreldre fra forretningsstanden i silkebyen Suzhou, der hans far var restauratør. Trass i denne for datidens kinesere lave sosiale status fikk han en utmerket utdannelse. Han ble en lysende student og ble en av protesjeene til Wen Lin (1445–99), far til Wen Zhengming. Blant hans venner i de lærde kretser i Suzhou var Shen Zhou, Wu Kuan (1436–1504) og Zhu Yunming. I 1498 ble Tang Yin først blant de uteksaminerte fra embedsmannseksamene på provinsnivå i Nanjing. Dette var på det annet eksamenstrinn innen mandarinembedet.

Betrakte våren, lytte til vinden 看泉聽風圖, Nanjingmuseet (Nánjīng Bówuyuán, 南京博物院).

Året etter begav han seg til Beijing for å ta del i toppeksamenene for mandarinene på nasjonalt nivå. Men han og hans venn Xu Jing (død 1507) ble anklaget for å ha bestukket tjeneren til en av hovedeksaminatorene for å få utlevert eksamensspørsmålene i forveien. De ble alle fengslet, og Tang Yin måtte så vende hjem til Suzhou med skammen. Hans berettiget store forhåpninger om å få en lysende karriere innen embedsverket var knust for all tid.[1]

Beskyldningene mot ham var muligens urettmessige. Men hvorom alt var, slo han nå over på et nytt levesett, preget av nytelse og velbehag. Han livnærte seg ved salg av egne malerier. Tang assosieres særlig med malerkust preget av feminin ynde. Men hans malerier var mer enn som så. Særlig landskapsmaleriene fremviser en variasjon og et uttrykk godt på høyde med hans læremestre, og viser en konstner med atskillig innsikt og talent.

Se også[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «artnet.com: Resource Library: Tang Yin». GroveArt. 12. august 2007. .