Tana (elv i Kenya)
| Tana | |||
|---|---|---|---|
 Tana i flomtiden | |||
| Land |  Kenya | ||
| Lengde | 1 014 km | ||
| Nedbørfelt | 126 028 km² | ||
| Start | Aberdarefjellene | ||
| Munning | Ungwanabukta i Indiahavet | ||
| – Koord. | 2°32′19″S 40°32′08″Ø | ||
| Sideelver | Thika | ||
 Tana 2°31′54″S 40°31′40″Ø | |||
Tana (kikuyu: Thagana) er Kenyas lengste elv. Den er 1 014 kilometer lang og har et nedbørfelt på 126 028 km².[1] Den øverste delen av elva kalles Sagana, etter elvas navn på kikuyu. Langs Tana ligger en rekke vannkraftverk som leverer en betydelig del av landets totale elektrisitetsproduksjon.
Elvas løp[rediger | rediger kilde]
Elva har sitt utspring i Aberdarefjellene, vest for byen Nyeri. Den renner derfra først mot øst, men snur etterhvert gradvis mot sørøst og senere nordøst i en stor bue rundt sørsida av Mount Kenya. Øst for fjellet snur den igjen mot øst og deretter mot sør. Den renner gjennom byene Garissa, Hola og Garsen, før den munner ut i Ungwanabukta i Indiahavet ved Kipini, rundt 50 kilometer sørvest for Lamu.
Vannkraft[rediger | rediger kilde]
Det er bygget en rekke vannkraftverk langs elva, hvorav de største er Kindaruma (1968), Kamburu (1975), Gitaru (1978), Masinga (1981), og Kiambere (1988).[2][3] En studie i 2003 rapporterte at to tredjedeler av Kenyas elektrisitetsproduksjon kom fra demningene langs Tana.[4]
Hydrometri[rediger | rediger kilde]
Elva har en gjennomsnittlig årlig avrenning på 5 000 Mm³, men dette varierer betydelig både i løpet av året og fra år til år, og inkluderer to flomperioder hvert år. Mellom 1944 og 1978 var den gjennomsnittlige årlige avrenningen (ved Garissa, 250 km fra munningen) 6 105 Mm³, men varierte fra bare 1 789 Mm³ i 1949 til 13 342 Mm³ i 1968.[5] I perioden 1982-1996 lå årlig avrenning hele tiden over 5 000 Mm³.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Knoop L., Sambalino F., F. Van Steenbergen (2012). Securing Water and Land in the Tana Basin: a resource book for water managers and practitioners (PDF). Wageningen, The Netherlands: 3R Water Secretariat. ISBN 978-90-79658-06-0.
- ^ Adams, W. M. and Hughes, F. M. R. (1986). «The Environmental Effects of Dam Construction in Tropical Africa: Impacts and Planning Procedures», Geoforum, 17(3), pp. 403-410.
- ^ Galadin, H., Bidault, N., Stephen, L., Watkins, B., Dilley, M., and Mutunga, N. (2006). «Reducing the Impacts of Floods through Early Warning and Preparedness: A Pilot Study for Kenya» (PDF). Natural Disaster Hotspots Case Studies. Verdensbanken. Besøkt 19. desember 2014.
- ^ «Tana River, Kenya: integrating downstream values into hydropower planning» (PDF). Case Studies in Wetland Valuation #6. International Union for Conservation of Nature. mai 2003. Arkivert fra originalen (PDF) 13. mai 2015. Besøkt 19. desember 2014.
- ^ Hughes, F. (1990). «The Influence of Flooding Regimes on Forest Distribution and Composition in the Tana River Floodplain, Kenya», Journal of Applied Ecology, 27(2), pp. 475-491.
- ^ Maingi, J.K. and Marsh, S.E. (2002). «Quantifying hydrologic impacts following dam construction along the Tana River, Kenya», Journal of Arid Environments, 50, pp. 53-79.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Tana River (Kenya) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
