Tai Shan

Tai Shan eller Taishanfjellet (泰山; pinyin: Tài Shān) er et fjell i distriktet Taishan i byprefekturet Tai'an i provinsen Shandong i Kina. Ettersom ordet shan betyr fjell, hadde navnet Taifjellet vært en bedre oversettelse til norsk.

Fjellet ble i 1987 oppført på UNESCOs fortegnelse over «verdensarven».

Fjellet har stor betydning for Kinas taoister. Toppen, Jadekeisertoppen, er ifølge det som vanligvis angis på 1545 moh – skjønt de kinesiske myndigheter oppgir høyden til 1532,7 meter. Fjellet er det østligste av «Kinas fem mektige fjell»; templene på fjellet har vært pilegrimsmål i to tusen år. I det gamle kinesiske verdensbilde, der Kina - «Midtens Rike» - betraktes som et kvadrat med spissene mot hver sin himmelretning, markerer Tai Shan det østlige hjørnet.

Spor etter menneskelig nærvær går tilbake til paleolitikum; de første spor etter bebyggelse til neolitikum. To kulturer er blitt påvist; Dawenkou på nordsiden, og Longshan i sør. I Vår- og høstannalenes tid løp grensen mellom de konkurrerende statene Qi (i nord) og Lu (i sør) gjennom dette fjellpartiet. I den påfølgende perioden, De stridende staters tid, bygde staten Qi Den store Qi-muren, en 500 km lang mur for å beskytte seg mot invasjoner; deler av muren finner man den dag i dag i Taishanfjellene.

I det gamle Kina ble fjellet betraktet, i mytisk forstand, som «verdens høyeste fjell», og de kinesiske keisere skal ha besteget det for der å frembære Fengshan-ofrene (封禪) – de keiserlige ofre til himmel og til jord. Disse to ofrene ble forrettet henholdsvis på fjelltoppen og ved fjellets fot. Historikere finner imidlertid belegg for bare seks keiserlige tindebestigelser. Den første var i 219 f.Kr. Kinas første keiser, Qin Shi Huang; for ham var ofringene på fjellets topp også uttrykk for Kinas samling, noe som fremgår av en inskripsjon på stedet. De store Qing-tidens Kangxi-keiserens og Qianlong-keiserens besøk erindres også i inskripsjoner.

Opp til toppen fører en ni kilometer lang trapp med i alt 6 293 trinn. Fra nederste til øverste trinn er høydeforskjellen på 1 350 meter. På veien opp passeres mange porter, haller og palasser. Hver trappeetappe mellom to porter eller paviljonger har sin egen betegnelse. Storparten av byggverkene stammer fra Ming-dynastiets tid. Men det er også eldre byggverk; et av de mest kjente er bygd under Tang-dynastiet på 700-tallet.

I 2003 besteg ca. seks millioner besøkende fjellet, som turde være det mest bestegne fjellet i hele verden.

Tai Shan er en forkastningsblokk som øker i høyde over titusenere av år fra nord til sør. Det er det eldste eksempelet på en paleometamorf formasjon fra Kambrium i det østlige Kina. Formasjonen inneholder magnetiserte, metamorfe og sedimentære fjell såvel som inntrengninger fra forskjellig opphav i den arkaiske era. Regionens landforhøyelse begynte i den proterozoiske era. Mot slutten av den proterozoiska era var den blitt til del av det eurasiske kontinent.

Ved siden av Jadekeisertoppen er det andre distinkte fjellformasjoner som Himmelens lystopp, Solfjærsklippen og Bakre fjellsenke.

Taishan ligger i orientalsk løvskog, omkring 80% av arealet er dekket av vegetasjon. Floraen omfatter nær 1 000 forskjellige arter. Noen trær i området er svært gamle og er av stort kulturell verdi.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Édouard Chavannes: Le T'ai chan: essai de monographie d'un culte chinois: appendice Le dieu du sol dans la Chine antique, Faksimile av 1910-utgaven, Phénix Editions, 2000, ISBN 9782745809063

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Offisielt nettsted
(en) Mount Tai – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 泰山 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Verdensarvbeskrivelsen
Nyhetsmelding om renovasjon