Tahir ibn Husayn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tahir ibn al-Husayn (arabisk, persisk: طاهر بن حسين) (død 822) var general og guvernør under abbasidekalifatet. Spesifikt tjente han under al Mamun og ledet hærene som beseiret al-Amin og gjorde al-Mamun til kalif.

Etterpå ble Tahir utnevnt til guvernør i Persia. Tahir erklærte seg i 822 uavhengig fra abbasidenes imperium ved å unnlate å nevne al-Mamun under en fredagsbønn. Da han døde samme natt ble likevel sønnen Talha ibn Tahir utnevnt til å fortsette i farens stilling. Dette etablerte tahiridenes dynasti som hersket over en delvis autonom stat i det østlige Persia.

Tahir gav den kristne teologen Teodor Abu Qurrah (død ca. 830) i oppdrag å oversette den pseudo-aristoteliske De virtutibus animae til arabisk fra gresk.[1] Tahir er også kjent for sitt brev fra 821 til sønnen Abd Allah ibn-Tahir som var utnevnt til guvernør i Egypt. Brevet er i sjangeren fyrstespeil, og gir råd om statsmannskunst og ledelse. Brevet fikk vid utbredelse i sin samtid, og er også gjengitt av Ibn Khaldūn.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sydney H. Griffith, The Church in the Shadow of the Mosque: Christians and Muslims in the world of Islam (Princeton University Press, 2008), s. 107.
  2. ^ Kilde: Amund Bjørsnøs' innledning til Klassiske islamske tekster, 2013. Et utdrag fra brevet «Generalens råd til guvernøren» er gjengitt i antologien Klassiske islamske tekster.